Dette er nok ikke den mest aktive bloggen du kommer over på din vei. Jeg skriver ikke om alt som farer gjennom hodet mitt. Men noenting er det jo likevel som skjer innimellom.
På grunn av min ikke altfor tilstedeværende skrivelyst, så hadde jeg lenge en «wlogg» på hjemmesida mi (det var en mer manuell, primitiv sak). Den ble heller ikke så veldig hyppig oppdatert.
Så hvorfor startet jeg så en WP-blogg? Nja… parelie.wordpress.com var ledig… 
I går hoppet en kvinne over et hinder og rev ned Paven som skred opp midtgangen på vei inn til midnattsmesse.
Dagbladet omtaler saken her.
I siste avsnitt skriver de:
«Den samme kvinnen forsøkte også i fjor å angripe paven under midnattsmessen. Hun kom seg også da over sperringene, men ble overbemannet med en gang.»
Hm… Jeg ser for meg bildene
For en tid tilbake skrev jeg en blogg om sikkerhetsbelter i buss. Dette virker å være et «populært» tema, for jeg har hatt mange treff på denne bloggposten, og mange har kommet hit etter å ha googlet etter «belte i buss», «sikkerhetsbelte i buss» eller liknende. Og det er et viktig tema!
Denne uka har det vært noen artikler i Adresseavisen relatert til dette temaet. Om foreldre som klager på sikkerheten når barna deres blir bussfraktet til midlertidige skoler på andre kanter av byen. Det settes ikke opp nok busser, og mange barn må ta til takke med ståplass. Noen av disse midlertidige skolene ligger i tillegg langs veier med dårlig standard, noe som er med på å øke risikoen betraktelig.
Jeg finner ikke noen av disse sakene i nettutgaven i farten, men på side 4 i papirutgaven 11. desember tas det opp flere eksempler på skoleskyss som etter foreldrenes mening er svært usikker. Både i Trondheim, og på Melhus og Oppdal.
Faksimile, Adresseavisen 12.12.2009
På fredag denne uken (11. desember) skjedde det et uhell i Namsos. En skolebuss fikk problemer på det glatte føret, og kjørte av veien, og man mener at den ikke var langt fra å velte. Tenk om det hadde stått barn i midtgangen? Men heldigvis satt alle fastspent i setene sine, så alle kunne gå fysisk uskadd av bussen.
I Nord-Trøndelag vedtok nemlig fylkespolitikerne allerede i 2004 at alle skolebarn skulle være garantert sitteplass på skolebussen. De har også hatt kampanjer og har elevvakter for å passe på at alle barna i tillegg bruker setebeltene i bussen, kan man lese i papirutgaven til Adressa den 12. desember (faksimile til høyre).
Så til Sør-Trøndelag – og resten av landet. Hva skal til for å få vedtatt noe liknende her? Til nå er det bare fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag og noen få andre fylker som har vedtatt noe slikt.
Når man vet at det er 235 elever som skal befraktes fra Dalgård til Skistua. Og når man vet hvor mange sitteplasser det er i bussene som settes inn. Man trenger vel ikke doktorgrad i matematikk for å regne seg fram til hvor mange busser det er behov for på denne strekningen?
Likevel settes det opp for få busser, og jeg vet ikke engang om det er sikkerhetsbelter i de bussene som settes opp eller om man forvisser seg om at eventuelle belter blir brukt.
Jeg forstår veldig godt at foreldrene er bekymret.
Så hvor ligger egentlig problemet? Er det bare pengene? Må det skje en alvorlig ulykke før politikerne endelig får nok vilje til å sikre alle barn på skolebussen?
Nå kan du få håndskriften din som en helt egen font! Fant omtale av denne muligheten på nrkbeta for noen dager siden, men har ikke fått testet det ut før i dag.
På nettsiden FontCapture kan du laste opp et skjema som du har lastet ned, skrevet på og skannet inn, og få en egen fonttype tilbake basert på din håndskrift. Helt gratis!
Strengt tatt er det vel bare en kul greie. For det første er jo ikke alle tegnene med, selv om FontCapture utrolig nok har med æøå. Men å skrive f.eks. esperanto med egenkomponert font på denne måten blir kanskje litt vanskelig. Med mindre man erstatter noen av tegnene, selvfølgelig. For det andre, så skal du ha skremmende god håndskrift for at det skal bli en virkelig bra font. Og for det tredje får du selvfølgelig null kontroll med kerningtabeller. Tegnet tar den plassen du har brukt på skjemaet, verken mer eller mindre. Så avstanden mellom f.eks. f og g kan bli veldig stor, noe som vises tydelig i det nederste eksempelet, og andre avstander kan bli vel små.
Hei hå, og ei flaske med rom!
Mitt første resultat, som jeg testet via Fontifier (en annen, liknende tjeneste som tar $9 hvis du velger å laste ned fonten), så mer ut som det var skrevet av en nevrotisk sjømann på fylla, eller noe. Opp og ned og ganske umotivert. Til å bli sjøsyk av, rett og slett.
Så da var det bare å prøve på nytt. Denne gangen hos FontCapture. Og den her gangen forsøke å følge de små hjelpelinjene som var lagt inn for å angi grunnlinje etc. Minuset med at man må følge linjene er at fonten til slutt egentlig ikke vil bli helt lik håndskriften. For hvem tegner vel hjelpelinjer for grunnlinje og over- og underlengder før de begynner å skrive til vanlig? Det gjorde vi i 1. klasse, men så sluttet vi med det.
Nytt forsøk. Og navnet er Plump.
Resultatet ved neste forsøkt ble i alle fall litt bedre. Men ÆØÅ kom ikke ut skikkelig når jeg testet den på nettsiden før nedlasting. Det var jo litt skuffende. Forsøkte jeg å skrive æøå, så kom det bare ut firkanter.
Da jeg testet den etter å ha installert den, så ÆØÅ ut til å virke bra likevel. Klikk her for å se en PDF av denne bloggposten skrevet med fonten Plump
Et visst personlig preg får det definitivt. Absolutt en kul greie, men alt til sitt bruk!
Jeg driver og oversetter nettstedet Lernu! til norsk. Lernu! er et flerspråklig nettsted for å lære esperanto, og inneholder mange forskjellige typer kurs på forskjellige nivåer, samt andre læremidler og ressurser. Blant annet har nettstedet en integrert ordbok. Ordboken er også avhengig av å bli oversatt av dem som oversetter resten av nettstedet.
Esperanto-norsk-ordboken på Lernu! er foreløpig noe mangelfull, men vi er noen få sjeler som jobber med saken.
En ting som gjør denne jobben ganske omfattende er at det virker som at politikken til Lernu! når det kommer til esperanto-ordlisten, er å liste opp absolutt alle ord, inkludert enhver avledning som noen gang er brukt på nettstedet. Dette i stedet for å følge vanlig ordbokstradisjon og ta med kun grunnordet og kanskje bare noen få, nødvendige avledede ord i tillegg. Denne politikken gjør at esperanto-ordlisten på Lernu! per i dag totalt inneholder mer enn 51000 oppslagsord (i følge Lernu! sin egen statistikkside).
Esperanto er et språk som i stor grad bruker avledninger gjennom for- og etterstavelser der vi på norsk ofte har egne røtter eller mer omfattende konstruksjoner for å uttrykke det samme. Å oversette enkeltord, uten noen som helst sammenheng, fra esperanto til norsk kan dermed gi noen vanskelige utslag. Noen ganger lar det seg rett og slett ikke gjøre uten å bruke en god del ekstra plass.
For eksempel esperantoordene uzante og uzinte, som jeg kom over her om dagen da jeg klikket meg inn på bokstaven u.
Begge ordene bygger på verbet uzi, som betyr å bruke.
Etterstavelsen -ant- setter ordet i aktiv presens partisipp, og etterstavelsen -int- setter det i aktiv preteritum partisipp.
Når ordene på esperanto slutter på -e, betyr det at de tilhører ordklassen adverb, men i vårt tilfelle kan de fremdeles ta objekt (jf. engelsk «I wrote a letter using a pen»).
På esperanto kan dermed uzante brukes i sammenhenger som mi skribis la leteron uzante plumon (jeg skrev brevet ved hjelp av en penn), mi kontaktis lin uzante retpoŝton (jeg kontaktet ham per e-post) eller mi veturis uzante aŭton (jeg reiste ved å bruke bil). Uzante tilsvarer dermed både «ved hjelp av», «ved å bruke», «med», «per» osv.
Uzinte er i prinsippet det samme, men i fortid. F.eks. ŝi dormas uzinte medikamenton (hun sover etter å ha tatt mediekamenter). Hun tok altså noe før hun sovnet, og nå sover hun.
Selve ordene uzante og uzinte kan dermed oversettes til et vell av forskjellige ord på norsk, alt etter sammenhengen de står i. En ordbok full av slike ord tar dermed en god del lenger tid å oversette.
Jeg kan forstå at spesielt nye brukere av Lernu! har stor utbytte av å få tilgang til oversettelser av alle ord som er brukt i systemet, men litt av språklæringen består jo også av å lære seg de enkelte for- og etterstavelser, og å lære seg å kjenne igjen de enkelte delene av et ord og forstå hvordan elementene blir brukt.
ps. Hvis du er en av dem som sliter litt med de seks partisippene på esperanto, finnes det et ganske belysende kapittel om temaet i boken Lingvaj paĝoj.
Mi tradukadas ĉe Lernu!, en la norvegan lingvon. Lernu! estas la plej bona multlingva retpaĝo por lernado de Esperanto. Lernu! havas multajn kursojn je diversaj niveloj, kaj tiel taŭgas por tre diversaj homoj. La paĝoj ankaŭ havas aliajn lernrimedojn. Interalie ĝi havas vortaron, kies enhavo ankaŭ dependas de la tradukantoj de la ceteraj paĝoj.
La vortaro Esperanto-norvega (kaj inverse) nuntempe estas iom mankoplena, sed ni estas kelkaj personoj kiuj laboras pri la afero.
Unu afero ampleksigas la laboron. Ŝajnas ke la politiko de Lernu! pri la vortlisto estas listigi ĉiujn vortojn, inkluzive de ĉiuj derivaĵo kiuj iam ajn estas uzataj en la retejo. Tio malas al kutimaj vortartradicioj kiuj nur listigas la bazajn vortojn kaj aldone eble kelkajn necesajn derivaĵojn. Pro tiu politiko la vortaro de Lernu! hodiaŭ enhavas pli ol 51000 kapvortojn (laŭ la statistikpaĝoj de Lernu! mem).
Esperanto estas lingvo kiu ofte uzas derivaĵon, prefiksojn kaj sufiksojn, kiam ni en la norvega ofte havas proprajn radikojn aŭ pli ampleksajn konstruaĵojn por esprimi la samon. Tradukado de unu vorto, sen iu ajn kunteksto, de Esperanto en la norvegan, povas pro tio doni kelkajn defiojn. De tempo al tempo, vortoj tute simple ne estas tradukeblaj sen multe pli da spaco.
Ekzemple la Esperantaj vortoj uzante kaj uzinte, kiujn mi trovis antaŭ kelkaj tagoj.
Ambaŭ vortoj estas derivaĵoj de la verbo uzi.
La sufikso -ant metas la vorton en la aktiva nuntempa participo, kaj la sufikso -int metas la vorton en aktiva pasinteca participo. La fina -e signifas ke la vorto estas adverbo.
En Esperanto oni povas diri ekzemple mi skribis la leteron uzante plumon, mi kontaktis lin uzante retpoŝton aŭ mi veturis uzante aŭton. En la angla oni povas traduki la unuan frazon simple per I wrote a letter using a pen, kaj uzante signifas using en la angla. Tute simple. Kontraste al tio, en la norvega oni tute ne povas traduki uzante per nur unu vorto. La tri suprajn frazojn oni povas traduki norvegen jene: 1) jeg skrev brevet ved hjelp av en penn (mi skribis la leteron helpe de plumo), 2) jeg kontaktet ham per e-post (mi kontaktis lin per retpoŝto), 3) jeg reiste ved å bruke bil (mi veturis per uzado de aŭto). En ĉi tiuj tri ekzemploj la vorto uzante povas egali al kaj «ved hjelp av» kaj «ved å bruke» kaj «med» kaj «per» ktp.
Por uzinte la principo estas la sama. En Esperanto oni povas diri ekz. ŝi dormas uzinte medikamenton. Norvege: hun sover etter å ha tatt mediekamenter (ŝi dormas post kiam ŝi havis medikamenton).
La vortoj uzante og uzinte do povas esti tradukataj al amaso da vortoj en la norvega, depende de la kunteksto. Vortaro kiu havas multajn tiajn vortojn, do postulas iom pli da tempo por esti tradukata.
Mi kompreneble povas kompreni ke novaj uzantoj de Lernu! povas profiti de vortaro kiu enhavas ĉiujn vortojn uzatajn en la retejo. Sed lingvolernado ankaŭ estas lerni afiksojn, kaj lerni kiel distingi inter la vorteroj kaj kompreni kiel uzi la elementojn.
I disse teknologisk moderne tider, kommer det rett som det er en del sukk fra den eldre generasjon om hvor håpløst det er nå når alt sammen skal være på Internett. Og det kan man jo forstå. Noen er flinkere til å ta hensyn til dette enn andre.
NRK er nok ikke blant de beste i klassen. På nyhetene i dag, kunne den ene nyhetsoppleseren melde (etter min hukommelse):
Tekniske problemer hos Bankenes Betalingssentral gjør at pensjonsutbetalingene er utsatt til over helgen. Les mer på våre nettsider nrknyheter.no.
Jaha… Og så akkurat denne saken, da! Hvor stor andel av de som så på nyhetene, og som var berørt av dette problemet, var det som ikke hadde mulighet til å «lese mer på nrk.no», rett og slett fordi de ikke har Internett? Sikkert en god del flere enn de som vanligvis blir berørt av de sakene som NRK-nyhetene presenterer på denne kjappmåten.
ssb.no sin statisitkk over bruk av Internett hjemme for aldersgruppene 25–79 år.
Litt tankeløst, og i alle fall lite hensynsfullt av NRK.
Men hvor mange i «pensjonsalder» er det som er på nett, egentlig? Jeg skriver «pensjonsalder», for det finnes jo mange som får utbetalt pensjon uten å være i den alderen, og prosentandelen blant disse med Internettilgang, er nok også høyere. Jardar tok for seg diverse statistikker på ssb.no, og jeg har fått lov til å presentere funnene her:
Et tabellsøk på ssb.no forteller oss at de siste tre månedene (før innsamling av statistiske data) har 60% i aldersgruppen 65–74 vært på nett hjemme, mens bare 17% i aldersgruppen 75–79 har vært det.
En liten utregning på grunnlag av folkemengden pr. 1.1.2009 forteller at alt i alt er det bare 48% i de to aldersgruppene til sammen som er på nett (dette var en kjapp utregning der man ikke tar hensyn til kjønn).
Hvor mange på 80 år og oppover som er på nett, sa den første statistikken ingenting om. Blant de på 65–70 år som er med i statistikken, er det også mange som ikke er pensjonister. Men kan man gjette på at blant nordmenn over pensjonsalder er det godt under halvparten som er på nett hjemme?
Og et program som folk gjerne ser hjemme, også folk over pensjonsalder, er Dagsrevyen. Det var dessverre ikke mulig å finne noen statistikk over seergruppene.
Så i hvor stor grad tenker NRK på målgruppen for sakene de presenterer når de presterer å henvise akkurat denne saken til nettsiden?
Tydeligvis ikke noe særlig.
Det er noen uker siden jeg la merke til ham første gang. Ja, ikke at jeg er er 100 % sikker på at det er en «han», men han kjører en mørk mercedes og profilen så mannlig ut.
Jeg var på vei til jobb en morgen, klokka var litt før 08.30, og jeg kjørte ned bakken fra Risvollan mot Nardo. Ut fra en sidevei fra venstre kommer det plutselig en mørk mercedes, han bremser litt, men bestemmer seg for å hive seg ut i veien rett foran meg. Jeg må bremse og ser i speilet bak meg at der er det fri bane, så han hadde sannelig ikke tapt mye tid på å vente til jeg var passert.
Jeg fikk en følelse av at han hadde det fryktelig travelt. Men noen få hundre meter senere stopper han plutselig opp på bussholdeplassen ved Nardo-senteret. Idet jeg kjører forbi tenker jeg at han kanskje har en passasjer som skal rekke en buss. Da kunne jeg forsåvidt forstå at han var stresset, og jeg tenkte ikke mer på det.
En dag eller to senere gjentar hele opptrinnet seg. Han hiver seg sannelig ut i veien rett foran meg igjen så jeg må bremse, og han slakker av ved den samme bussholdeplassen. Men denne gangen ser jeg at han ikke har noen passasjer, og jeg ser også at han slett ikke stopper ved holdeplassen. Nei, han svinger opp på fortauet og inn en liten gangvei som fører inn til parkeringsplassen foran Nardo-senteret. Der kjører han inn langs senterbygget.
Jaha? Så han har det så travelt om morgenen at han ikke har tid til å kjøre de få metrene ekstra, langs bilveien, til krysset som er like der framme, for å komme inn til senteret? Snålt. Virkelig snålt.
Jeg kjører sjelden til nøyaktig samme tid hver morgen, men jeg så dette opptrinnet i alle fall to-tre ganger til i løpet av de neste par ukene. Mørk mercedes med dårlig tid som svinger ut i veien med dårlig sikkerhetsmargin, opp på fortauet og inn på parkeringsplassen til Nardo-senteret.
I det hele tatt ganske pussig.
Så her for noen dager siden lå jeg litt lenger bak (han hev seg inn rett foran en bil et stykke foran meg), så jeg kunne se hvor han egentlig kjørte etter at han svingte opp på fortauet ved bussholdeplassen. Jo, han kjørte forbi parkeringsplassen, ut til venstre, og så inn igjen på den samme veien jeg skulle, ut mot E6, men han unngikk dermed hovedkrysset som jeg stod i, og som det gjerne tar litt tid å komme seg ut av.
Han sneik altså i køen! Den sniken!
Vel, denne dagen tjente han kanskje bare et par billengder på snikinga, men jeg må si at jeg ble ganske matt! Er det mulig? Kjøre over fortau og gangveier bare fordi du ikke gidder å stå i en liten kø ved et veikryss?
Jeg kan kanskje legge til at køen enkelte dager er en god del lenger enn denne aktuelle dagen, men da starter man jo heller hjemmefra et par minutter tidligere, eller hva? Men denne fyren virker å ha konstant dårlig tid, og uansett om køen er kort eller lang, så tar han den «snarveien» over fortauet.
Jeg har vurdert å sende en e-post til politiet og anbefale dem å oppholde seg på parkeringsplassen ved Nardo-senteret litt før kl. 08.30 en morgen. Da skal de få et bemerkelsesverdig syn. Men de har sikkert andre ting å holde på med. Og akkurat den dagen dukker han sikkert ikke opp. Den vanlige (u)flaksen, vet du.
På fotoet under har jeg tegnet inn både den kjøreruta en vanlig lovlydig borger (som meg) skal følge gjennom krysset ved Nardo-senteret, og den ruta som sniken bruker. (Foto: sesam-kart)
Rød strek angir den ulovlige «snarveien», blå strek angir den lovlige kjøreveien. Punkt 1 og 2 på den røde streken viser hvor langt jeg så ham kjøre de to første gangene.
Her for noen dager siden kom det en faktura fra telefonkatalogen.no/Eniro. Jeg har tidligere hatt ekstraoppføring i telefonkatalogen, men denne avsluttet jeg for litt siden. Så jeg var dermed litt usikker på hva denne fakturan gjaldt.
Derfor gikk jeg til eniro.no og via en link «Kontakt oss elektronisk her», fant jeg et kontaktskjema for fakturasprørsmål. Jeg fylte ut alle feltene, og trykket send.
Vanligvis når jeg bruker slike skjemaer så pleier det få sekunder senere å komme en automatisk e-post med saksnummer og beskjed om at meldingen min er mottatt, det gjorde det ikke denne gangen. Men jeg forventet likevel å få et oppklarende svar innen rimelig tid, kanskje et par dager.
To-tre dager senere lå det et nytt brev fra telefonkatalogen i postkassen. Ny faktura? Reklame? Oppklarende svar?
Neida. I det brevet stod kun følgene:
Vi bekrefter å ha mottatt deres henvendelse angådende ovennevnte faktura. Fakturaen er satt på henstand.
De vil motta tilbakemelding fra en av våre saksbehandlere så snart saken er behandlet.
Vennlig hilsen
Telefonkatalogen™
Så der kom «autosvaret», ja.
Per sneglepost? Virkelig?
Må de finne på nye måter å bruke papir på nå som de skal slutte å produsere telefonkatalogen på papir?
Nå er jeg spent på om jeg får endelig tilbakemelding på spørsmålet mitt via e-post eller per brev…
Siden er jeg har Mac, er det ikke så ofte jeg er inne og leker med Windowsen. Men på grunn av enkelte «uheldige» omstendigheter er jeg nødt til å ha en Windows tilgjengelig, så jeg kjører den virtuelt på Mac-en, noe som fungerer noenlunde greit. Bortsett fra at det å starte det operativsystemet føles som å starte et leketøy.
I går ble Windows-besøket krydret med en god dose hodeklø og humrende hoderisting.
Først skulle jeg kopiere noen filer fra Mac-en og over i Windowsen. Da fikk jeg følgende advarsel:
Jeg vil kopiere. Hva svarer jeg? Jeg endte med å krysse fingrene og trykke «Ja», og det var vist riktig.
En stund senere, under installering av et program, skjedde det en feil, og følgende feilmelding dukket opp:
Nei, jeg vil ikke avbryte... Øh, ja, jeg vil fortsette..
Er det mulig?
Før i tiden fantes det ikke bilbelter. Da jeg var barn måtte min far montere beltene selv i baksetet på bilen for at jeg skulle sitte trygt. Det var fortsatt ikke påbudt å sikre barna i baksetet. De i framsetene, derimot, de var blitt sikret ved lov noen år tidligere.
Men i bussene fantes det ikke bilbelter i det hele tatt. Det var så vanlig at det ikke var belter, at når noen busser begynte å få magebelte på setene på 90-tallet, så skal jeg innrømme at jeg ikke brukte det. Man brukte jo ikke bilbelter i buss, liksom! De var bare i veien. Jeg ble i utgangspunktet kvalm av å kjøre buss, så det ville bare bli verre å sitte fast i tillegg.
Nå har det gått mange år siden den gang. Nå er det blitt påbudt også med belte i buss. I alle fall i de bussene som kjører lengre distanser, sånn som flybussene, ekspressbussen mellom storbyene og slikt. Men bybussene er fortsatt belteløse, ja det finnes sågar ståplasser.
Selv om mange busser nå har fått belter, ja til og med ganske behagelige og fleksible trepunktbelter, så legger jeg merke til at det er veldig mange som ikke bruker dem. Det virker som de gamle holdningene er utrolig seige.
Selv er jeg nå flink til å feste meg. Jeg begynte nemlig å tenke.
Tror det var en gang jeg tok bussen i Trondheim fra Tiller til Midtbyen, at alvoret virkelig gikk opp for meg. Den bussen kjører E6 innover mot byen. Nedover Okstadbakken. Der er det tre felt, og det går i 80–90 km/t.
Enn om vi krasjer i denne farta, tenkte jeg. Hvorfor innbiller vi oss at det ikke er så viktig å bruke belte når vi sitter i en buss? Som om det ikke er så farlig å bråstoppe når kjøretøyet er større og frakter flere folk?
En av plakatene som er hengt opp rundt norske veier.
For hvorfor er det slik at de fleste har det som en vane å trekke på seg sikkerhetsbeltet når de setter seg inn i en bil, men når de setter seg i et bussete, så gjør de det ikke?
For en del år siden hadde myndighetene en holdningskampanje rundt det å bruke bilbelte. «Det tar bare tre sekunder», «tre sekunder redder liv», og flere liknende kampanjer.
Nå tar det riktig nok litt mer enn tre sekunder å feste seg i en buss. Endestykkene har det med å forsvinne under og mellom setene, og så er det litt styr også med selve beltet før alt sitter som det skal.
Men når man ser hvor ille det kan gå hvis man ikke bruker det – jeg tenker på bussulykken som tok ett liv og skadet mange andre tidligere denne uken – så burde det ikke koste så mye å bruke de ekstra sekundene på å gjøre bussturen litt tryggere.
I kjølvannet av den nevnte ulykken er det flere medier som har tatt opp dette med at det er for få som bruker belte i buss.
Så hva må til?
Må vi ha nok en god, omfattende, holdningskampanje fra myndighetene? Eller vil folk gi blaffen uansett?
Én ting er de bussene som allerede har påbudt beltebruk. Men hva med alle bussene som kjører rundt uten mulighet for å feste seg?
Ja, det er ganske tungvindt å begynne å bale med sikkerhetsbelte i en bybuss når du samtidig bærer på 3 handleposer og en ryggsekk, og det er trangt om plassen og du bare skal et forholdsvis kort stykke. Og jeg forstår at det er ganske dyrt for busselskapene å investere i nye busser med denne muligheten eller å ettermontere belter i eksisterende busser (hvis et er mulig).
I fjor var det også en sak på Stortinget om hvorvidt det skulle bli påbudt med sikkerhetsbelter i busser som frakter skolebarn. De driver sikkert og utreder det ennå. Er det noe å spørre om, egentlig?
Men hva skjer den dagen det sier bråstopp?
Noe å tenke på.
