Det som går inn, må også komme ut…

For noen dager siden laget jeg en leke til kattene av tjukt papir i en slags propell som jeg festet i lang hyssing. Det var skikkelig stas!

Jeg lekte med dem en stund, men gikk så for å gjøre noe annet. Nera og Tigris fortsatte å leke med dingsen.

Etter noen minutter kom Tigris gående med papirpropellen dinglende fra munnen i ca. 10 cm hyssing. Resten av hyssingen var forsvunnet – ned spiserøret. Hun hadde ikke fått svelget alt, så jeg fikk berget noen centimeter til. Mens jeg så meg om etter en saks, kom hun meg i forkjøpet og klarte å bite av hyssingen og svelge unna. Jeg satt igjen med en papirpropell og en liten stump med hyssing.

Nesten 1,5 meter hyssing, anslagsvis, var nå på vei ned i magen på den 8 måneder gamle katten. Hun har spist ganske mye rart før også, og det har gått bra, men dette var kanskje litt i overkant.

Det var nok best å følge med litt. Så hun ble foret med litt olje og ekstra malt, og så sjekket jeg avføringen kvelden etter.

Der lå det, som forventet, to bæsjeklaser. Én fra hver katt. Nå har jeg aldri dissekert kattebæsj før, men den ene klasen hadde litt mer fiber i klumpene. I motsetning til den andre klasen, som nok var Neras etterlatenskaper, hadde disse klumpene noe som så ut som små tråder som bandt klasen sammen. Men ingen hel hyssing. Men jeg håpet at nå var det i alle fall på vei.

Tigris var fortsatt den samme gamle vimsekoppen, så det virket i alle fall ikke som hun hadde tatt noe skade av hyssingen i magen.

Kvelden etter var det ny kontroll av avføringen. I den første klumpen fant jeg de samme fibrene som kvelden før, men i den neste var det mer å finne. Der rullet jeg ut, bokstavelig talt, centimeter på centimeter med hyssing. Selve bæsjen var kanskje 5-6 cm lang, men ut fra den klumpen kunne jeg trekke kanskje 40 cm hyssing. Og i den tredje klumpen jeg sjekket var det også noen centimeter.

Det var helt utrolig! Bildet under er tatt med mobilkamera, men det går an å skimte hyssingen som jeg holder opp. Med Tigris som nysgjerrig vitne.

Tigris følger med når hyssingen hun slukte blir tryllet fram fra det som kom ut av rompa hennes

En fersk katteeiers følelsesliv

Det vekslende følelseslivet til en fersk katteeier kan summeres på følgende vis: bekymringen over at de søte små ikke har hatt avføring de siste tolv timene og lettelsen over å finne et par klaser ved neste dotømming.

Ja, vi har fått oss kattunger. To søte små jenter som er søstre. (Jovel, kattunger er jo alltid søte.) Én brun tiger som har fått navnet Tigris Felisa Missydotter og én svarthvit som har fått navnet Nera Bianca Missydotter. I det daglige kalles de Tigris og Nera.

Nera og Tigris koser seg i sofahjørnet

De sover mye om dagene og når de er våkne raser de rundt i leiligheten på jakt etter hverandre. Unntatt når de er trøtte, da trives de best å ligge rundt hverandre, og det går knapt nok an å skille dem.

Det fine er at selv om de raser rundt aldri så mye når vi går og legger oss, så roer de seg ikke lenge etter og holder seg i ro gjennom hele natten. Helt til de merker at vi begynner å våkne. Da begynner de å rase rundt igjen. Det morsomme er at de kan lekeslåss skikkelig vilt, og se skikkelig sure ut. Så oppdager en av dem den viftende halen til den andre – eller sin egen hale – og vips, blir oppmerksomheten rettet mot den viftende halen og leken blir gøy igjen og hun kaster seg etter halen. Helt til den andre angriper på nytt, da er det full fres igjen.

Tigris og Nera i et litt mer spent øyeblikk i sofahjørnet.

Nera er den som er mest engstelig av seg, men samtidig er det hun som klatrer rundt overalt og er sjef i matfatet. Matfar og matmor er allerede ganske merket på hender og føtter av skarpe klør og tenner. Merkene på beina er etter flere av Nera sine klatreforsøk. Hun kommer seg til litt over kneet før jeg knekker sammen i smerte. Skarpe klør gjennom tynne bukser = smertehyl. Da er det mindre smertefullt når de hiver seg etter føttene med ullsokker på.

Vi går en spennende høst i møte, skjønner jeg. Jardar har skrevet litt om jentene våre her.