Kattedåp

Dagen kom litt tidligere enn jeg hadde tenkt. Selv om jeg absolutt hadde forventet at det kom til å skje før eller siden. I det siste har Nera og Tigris nemlig vært veldig ivrige på å hoppe opp på servanten via dolokket.

Jeg var i gang med kveldsstellet og var akkurat ferdig på do. I det jeg skulle til å snu meg, legge på lokket og skylle ned, for det en skygge forbi meg i full fart! *PLASK!*

Tigris hadde hoppet rett oppi toalettet! Heldigvis hadde jeg ikke gjort store ting, men halve Tigris var likevel kliss våt av noe som ikke akkurat var rent vann.

Jeg fikk grepet fatt i henne før hun fikk gjort mer skade. Så var det å rope på Jardar, hive henne inn i dusjen og skylle av svineriet. Vi lukket først døra til badet for å unngå at hun skulle stikke langt av gårde om vi glapp taket, men det ville ikke Nera ha noe av. Hun satte seg utenfor og skrapte desperat på badedøra, og mjaua sånn at vi bare måtte slippe henne inn.

Tigris holdt seg bemerkelsesverdig rolig under hele prosessen, og nesten uten et eneste mjau. Vel dusjet og kjapt tørket, satte hun seg til rette på badegulvet og begynte å slikke.

Da var det på tide å finne fram fotoapparatet! Og blogge om det… (Jardar blogget også.)

Usj, dette var heslige greier

Våt Tigris slikker for harde livet

Ikke helt fornøyd Tigris

Men det tok ikke så lang tid før hun roet seg og kom opp i sofaen og begynte å male. Nera var først litt usikker på denne våte ballen som trengte seg på, men det heller varte ikke så veldig lenge.

En fersk katteeiers følelsesliv

Det vekslende følelseslivet til en fersk katteeier kan summeres på følgende vis: bekymringen over at de søte små ikke har hatt avføring de siste tolv timene og lettelsen over å finne et par klaser ved neste dotømming.

Ja, vi har fått oss kattunger. To søte små jenter som er søstre. (Jovel, kattunger er jo alltid søte.) Én brun tiger som har fått navnet Tigris Felisa Missydotter og én svarthvit som har fått navnet Nera Bianca Missydotter. I det daglige kalles de Tigris og Nera.

Nera og Tigris koser seg i sofahjørnet

De sover mye om dagene og når de er våkne raser de rundt i leiligheten på jakt etter hverandre. Unntatt når de er trøtte, da trives de best å ligge rundt hverandre, og det går knapt nok an å skille dem.

Det fine er at selv om de raser rundt aldri så mye når vi går og legger oss, så roer de seg ikke lenge etter og holder seg i ro gjennom hele natten. Helt til de merker at vi begynner å våkne. Da begynner de å rase rundt igjen. Det morsomme er at de kan lekeslåss skikkelig vilt, og se skikkelig sure ut. Så oppdager en av dem den viftende halen til den andre – eller sin egen hale – og vips, blir oppmerksomheten rettet mot den viftende halen og leken blir gøy igjen og hun kaster seg etter halen. Helt til den andre angriper på nytt, da er det full fres igjen.

Tigris og Nera i et litt mer spent øyeblikk i sofahjørnet.

Nera er den som er mest engstelig av seg, men samtidig er det hun som klatrer rundt overalt og er sjef i matfatet. Matfar og matmor er allerede ganske merket på hender og føtter av skarpe klør og tenner. Merkene på beina er etter flere av Nera sine klatreforsøk. Hun kommer seg til litt over kneet før jeg knekker sammen i smerte. Skarpe klør gjennom tynne bukser = smertehyl. Da er det mindre smertefullt når de hiver seg etter føttene med ullsokker på.

Vi går en spennende høst i møte, skjønner jeg. Jardar har skrevet litt om jentene våre her.