De siste dagene har NRK sendt direkte fra hurtigruteskipet MS Nordnorge sin ferd fra Bergen. Turen startet torsdag kveld, og ender i Kirkenes onsdag. Siden starten i Bergen har mange fulgt ferden på NRK2 eller via Internett.
Jeg må innrømme at jeg er fryktelig fascinert! Hadde det ikke vært for jobb, livsviktig søvn og andre nødvendige gjøremål, hadde jeg sittet klistret til skjermen. Det er noe hypnotiserende med havsusen som følger med bildene. Og musikkavbrudd føles ikke alltid like velkomne, selv om NRK-folkene stort sett har plukket fin og passende musikk.
Litt rart det der. Til båt- og sjøbilder som dette passer det med Garbarek, Grieg, Blix, Kari Bremnes og annen rolig musikk, mens mer opprocka musikk føles helt malplassert. Jeg kan godt spille både rock og det som er hardere ellers, men her blir det liksom helt feil.
Men mange følger altså med på dette. Opptil 1,3 millioner fulgte starten i Bergen, og i løpet av helgen var over 2,5 millioner nordmenn innom sendingen, med en topp rundt besøket i Trollfjorden. Twitter flommer også over av meldinger med #Hurtigruten. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å følge hashtagen. Borte fra Mac-en fem minutter, og plutselig er det 500 nye meldinger!
Også folk på land fått øynene opp for hva det er som skjer – særlig etter Ålesund, og det har eskalert jo lenger nord vi har kommet – og har stått på holmer og skjær, eller sittet i småbåter, og vinket med flagg. Gjerne med en mobiltelefon til øret. Og etter å ha vært i TV-ruta noen sekunder ser vi at de begynner å glise og vinke ekstra energisk. Det var et morsomt fenomen i starten, men etterhvert som det gjentok seg hele tiden, har det egentlig blitt litt teit. Vi tok turen ned til kaia i Trondheim på lørdag, og mens et kamera pekte i vår retning, stod det en fyr bak oss og snakket i mobil: «E æ på TV no? Hehehe.» (Sånn tørr latter som bare en trønder kan oppdrive.
)
Et fantastisk fint vær har det også vært på hele turen, så bedre markedsføring kunne vel hurtigruta knapt fått! Og all ære til hurtigruta, det fortjener de. Jeg tror hurtigruta vil merke en enorm pågang framover. Selv min egen blogg får merke dette påtrykket, da mange søker etter «billetter hurtigruten» og finner bloggen jeg skrev i fjor om den da elendige nettbestillingsløsningen til hurtigruten.no. Den er fortsatt ikke helt bra, men den er i alle fall noe bedre enn den var.
Så hvorfor denne suksessen?
NRK2 startet «minutt for minutt»-sjangeren med Bergensbanen i november 2009. Svært mange var også innom NRK2 den gangen. Men fordi sendinga gikk på natten, var det nok flere enn meg som hoppet av rundt midnatt. Med «Hurtigruten minutt for minutt» har vi mulighet til å følge med over lengre tid, og når det passer oss. Perfekt!
Man skulle kanskje tro at interessen for programmet ville dabbe av etter ganske få timer med blått hav, noen små holmer og ikke mye annet, men slik har det ikke gått. Oppmerksomheten har rett og slett tatt helt av.
Hans-Olav Hodøl har allerede blogget litt om dette her, og forklarer det blant annet med at nordmenn elsker Norge og norsk natur, og vil se mer av det.
Jeg tror det er helt riktig, men jeg tror også det handler om at svært mange utflytta kystfolk gjerne vil se hjem, og se om de ser kjente og kjære både steder og folk. Jeg har fulgt Twitter siden torsdag, og noterer meg at på Sunnmøre var det veldig mange sunnmøringer som twitret, og i går var det mange nordlendinger som twitret. De lengter rett og slett hjem.
PR-kåt?
Men hva med alle linselusene som hopper og spretter for å komme på TV? Er de bare PR-kåte? Jeg tror ikke det bare er så enkelt. Kystnorge elsker Hurtigruten. Folk møter opp fordi Hurtigruten betyr enormt mye for dem, og har gjort det i generasjoner. TV blir bare en ekstra spennende bonus (det er tross alt ikke hver dag direktesendt TV kommer til for eksempel Osen).
Jeg tror forskjellen mellom Trondheim og Rørvik (Adressa-artikkel her) illustrerer dette best. Hadde det bare handlet om PR-kåthet hadde nok trondhjemmerne også møtt mannsterke opp, men det gjorde de ikke. For den jevne trondhjemmer handler hurtigruta mest om et lass med turister som skal opp og se på Nidarosdomen. Trondheim er ikke avhengig av hurtigruta på særlig mange andre områder enn turismen.
For Rørvik derimot, er Hurtigruten livsnerven i samfunnet. De viser dette ved å møte opp og vise sin kjærlighet. Rørvik stod i fare for å miste hurtigruteanløpet for noen år siden, og det engasjementet folket der viste da, tror jeg ikke trondhjemmere ville vist i en tilsvarende situasjon. (Jeg kan selvfølgelig ta feil.)
Det samme kan sies om Osen, hvor Hurtigruta passerer uten å stoppe. Der har de til og med sin egen Hurtigrutevinkebalkong. Så det er ikke sånn at de nettopp har begynt å vinke til hurtigruten bare fordi NRK er med. Hurtigruten betydde noe før denne helgen også.
Framtiden
Allerede har mange hivd seg på «minutt for minutt»- eller «sekund for sekund»-trenden. Både Holmenkollbanen i Oslo, Gråkallbanen i Trondheim, Byfergen i Fredrikstad og Sundbåten i Kristiansund har fått sine egne «minutt for minutt»-filmer.
NRK har vist at de er utrolig flinke til å produsere slike konsepter, og vi venter i spenning på neste sprø idé. Det er vel ikke så mange ting som kan overgå fem og et halvt døgn med Hurtigruten, men overrask meg gjerne!
Og også all ære til NRK for å gjøre alt materiellet fritt tilgjengelig under Creative Commons-lisens, og til NRK Beta for å skrive om arbeidet bak, f.eks. her og her.
Hurtigruten bør ha større sjanse for å overleve etter dette. Kystnorge har vist at de trenger den, og bryr seg om den. Og mange av stedene langs leia har benyttet anledningen til å markedsføre seg. De fleste vil nok f.eks. huske Rørvik i den positive enden, mens både Ålesund og Trondheim var triste anløp.
Men turen er ikke over ennå
Det er fortsatt et par dager igjen til MS Nordnorge er framme i Kirkenes. Håper været holder, eventuelt snur helt om slik at vi også får oppleve litt skikkelig ruskevær.
God tur videre!




