Nordtrønderne har skjønt det

For en tid tilbake skrev jeg en blogg om sikkerhetsbelter i buss. Dette virker å være et «populært» tema, for jeg har hatt mange treff på denne bloggposten, og mange har kommet hit etter å ha googlet etter «belte i buss», «sikkerhetsbelte i buss» eller liknende. Og det er et viktig tema!

Denne uka har det vært noen artikler i Adresseavisen relatert til dette temaet. Om foreldre som klager på sikkerheten når barna deres blir bussfraktet til midlertidige skoler på andre kanter av byen. Det settes ikke opp nok busser, og mange barn må ta til takke med ståplass. Noen av disse midlertidige skolene ligger i tillegg langs veier med dårlig standard, noe som er med på å øke risikoen betraktelig.

Jeg finner ikke noen av disse sakene i nettutgaven i farten, men på side 4 i papirutgaven 11. desember tas det opp flere eksempler på skoleskyss som etter foreldrenes mening er svært usikker. Både i Trondheim, og på Melhus og Oppdal.

Faksimile, Adresseavisen 12.12.2009

På fredag denne uken (11. desember) skjedde det et uhell i Namsos. En skolebuss fikk problemer på det glatte føret, og kjørte av veien, og man mener at den ikke var langt fra å velte. Tenk om det hadde stått barn i midtgangen? Men heldigvis satt alle fastspent i setene sine, så alle kunne gå fysisk uskadd av bussen.

I Nord-Trøndelag vedtok nemlig fylkespolitikerne allerede i 2004 at alle skolebarn skulle være garantert sitteplass på skolebussen. De har også hatt kampanjer og har elevvakter for å passe på at alle barna i tillegg bruker setebeltene i bussen, kan man lese i papirutgaven til Adressa den 12. desember (faksimile til høyre).

Så til Sør-Trøndelag – og resten av landet. Hva skal til for å få vedtatt noe liknende her? Til nå er det bare fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag og noen få andre fylker som har vedtatt noe slikt.

Når man vet at det er 235 elever som skal befraktes fra Dalgård til Skistua. Og når man vet hvor mange sitteplasser det er i bussene som settes inn. Man trenger vel ikke doktorgrad i matematikk for å regne seg fram til hvor mange busser det er behov for på denne strekningen?

Likevel settes det opp for få busser, og jeg vet ikke engang om det er sikkerhetsbelter i de bussene som settes opp eller om man forvisser seg om at eventuelle belter blir brukt.
Jeg forstår veldig godt at foreldrene er bekymret.

Så hvor ligger egentlig problemet? Er det bare pengene? Må det skje en alvorlig ulykke før politikerne endelig får nok vilje til å sikre alle barn på skolebussen?

Belte i buss

Før i tiden fantes det ikke bilbelter. Da jeg var barn måtte min far montere beltene selv i baksetet på bilen for at jeg skulle sitte trygt. Det var fortsatt ikke påbudt å sikre barna i baksetet. De i framsetene, derimot, de var blitt sikret ved lov noen år tidligere.

Men i bussene fantes det ikke bilbelter i det hele tatt. Det var så vanlig at det ikke var belter, at når noen busser begynte å få magebelte på setene på 90-tallet, så skal jeg innrømme at jeg ikke brukte det. Man brukte jo ikke bilbelter i buss, liksom! De var bare i veien. Jeg ble i utgangspunktet kvalm av å kjøre buss, så det ville bare bli verre å sitte fast i tillegg.

Nå har det gått mange år siden den gang. Nå er det blitt påbudt også med belte i buss. I alle fall i de bussene som kjører lengre distanser, sånn som flybussene, ekspressbussen mellom storbyene og slikt. Men bybussene er fortsatt belteløse, ja det finnes sågar ståplasser.

Selv om mange busser nå har fått belter, ja til og med ganske behagelige og fleksible trepunktbelter, så legger jeg merke til at det er veldig mange som ikke bruker dem. Det virker som de gamle holdningene er utrolig seige.

Selv er jeg nå flink til å feste meg. Jeg begynte nemlig å tenke.

Tror det var en gang jeg tok bussen i Trondheim fra Tiller til Midtbyen, at alvoret virkelig gikk opp for meg. Den bussen kjører E6 innover mot byen. Nedover Okstadbakken. Der er det tre felt, og det går i 80–90 km/t.

Enn om vi krasjer i denne farta, tenkte jeg. Hvorfor innbiller vi oss at det ikke er så viktig å bruke belte når vi sitter i en buss? Som om det ikke er så farlig å bråstoppe når kjøretøyet er større og frakter flere folk?

En av plakatene som er hengt opp rundt norske veier.

For hvorfor er det slik at de fleste har det som en vane å trekke på seg sikkerhetsbeltet når de setter seg inn i en bil, men når de setter seg i et bussete, så gjør de det ikke?

For en del år siden hadde myndighetene en holdningskampanje rundt det å bruke bilbelte. «Det tar bare tre sekunder», «tre sekunder redder liv», og flere liknende kampanjer.

Nå tar det riktig nok litt mer enn tre sekunder å feste seg i en buss. Endestykkene har det med å forsvinne under og mellom setene, og så er det litt styr også med selve beltet før alt sitter som det skal.

Men når man ser hvor ille det kan gå hvis man ikke bruker det – jeg tenker på bussulykken som tok ett liv og skadet mange andre tidligere denne uken – så burde det ikke koste så mye å bruke de ekstra sekundene på å gjøre bussturen litt tryggere.

I kjølvannet av den nevnte ulykken er det flere medier som har tatt opp dette med at det er for få som bruker belte i buss.

Så hva må til?

Må vi ha nok en god, omfattende, holdningskampanje fra myndighetene? Eller vil folk gi blaffen uansett?

Én ting er de bussene som allerede har påbudt beltebruk. Men hva med alle bussene som kjører rundt uten mulighet for å feste seg?

Ja, det er ganske tungvindt å begynne å bale med sikkerhetsbelte i en bybuss når du samtidig bærer på 3 handleposer og en ryggsekk, og det er trangt om plassen og du bare skal et forholdsvis kort stykke. Og jeg forstår at det er ganske dyrt for busselskapene å investere i nye busser med denne muligheten eller å ettermontere belter i eksisterende busser (hvis et er mulig).

I fjor var det også en sak på Stortinget om hvorvidt det skulle bli påbudt med sikkerhetsbelter i busser som frakter skolebarn. De driver sikkert og utreder det ennå. Er det noe å spørre om, egentlig?

Men hva skjer den dagen det sier bråstopp?

Noe å tenke på.