h1

Haakon VII lange og VII breie – et gjensyn

søndag 5. februar 2023

For litt over 11 år siden skrev jeg et frustrert innlegg etter trafikkomleggingen i Haakon VIIs gate i Trondheim. Siden den gang har jobben byttet adresse, så jeg slipper heldigvis å kjøre gjennom den gata på daglig basis. Men jeg har jo noen ærender her av og til likevel.

Siden 2011 og fram til 2019 skjedde det ikke så mye i Haakon VIIs gate. Men politisk skjedde det en del. Vi har fått tilbake bomringen (bare med et annet navn), og med det noe som heter Miljøpakken som bl.a. skal bruke penger på kollektivtilbudet i Trondheim. I 2016 ble rutestrukturen for buss vedtatt omlagt i Trondheim med effekt fra høsten 2019, og det ble også vedtatt å kjøpe inn «superbusser» som skulle være en slags bane på hjul. Nå heter de «Metrobusser». Dermed måtte veinettet også tilpasses med flere kollektivfelt og større holdeplasser, gjerne med kantstopp.

Haakon VIIs gate er én av traseene som den nye metrobussen kjører. Dermed måtte gata tilpasses med flere meter kollektivfelt og større og «bedre» holdeplasser. Det er også gjort plass til en fin gang- og sykkelvei langs hele traseen.

Jeg har sett mange klager på endringene som er gjort i Jonsvannsveien på Moholt. Men flyten og feltskiftene der er ingenting sammenlignet med det som nå skjer i Haakon VIIs gate. (Kanskje med unntak av for el-biler som i enden av et kollektivfelt de har lov til å kjøre i i Jonsvannsveien plutselig møter et «forbudt for motorvogn»-skilt.)

Google-kart som viser Haakon VIIs gate og anviser kjøreretningen fra vest mot øst som jeg skriver om
Kart over den aktuelle strekningen med kjøreretning anvist. (Google-kart)

Skal du vestover fra Leangen mot Lade er det få ting som er endret fra slik det var før. Det var en periode et kort kollektivfelt den siste biten fra City Lade mot Ladetorget, men det er fjernet nå. Ellers er det bare to kantstopp for buss som er litt til hinder. Og hele seks lyskryss som fortsatt er der, selvfølgelig. Utover det er alt rett fram. Skal du hele veien fra øst mot vest, ligger du bare i høye felt hele veien.

Skal du derimot østover mot Leangen, da må du følge godt med. Ikke bare på trafikken rundt deg, men på skilt som i noen tilfeller henger over veibanen og i andre tilfeller står til høyre for veien.

Først en liten forklaring til bildene under: Bildene er hentet ut fra en video som ble tatt opp med fastmontert mobiltelefon mens jeg kjørte. Det var litt mørkt denne dagen, så bildene er lyst opp en del og de viktigste skiltene er lyst opp enda litt ekstra for å være synlige på bildet. Jeg har også sladdet synlige bilskilt.

La oss kjøre Haakon VIIs gate fra Ladetorget retning Leangen.

Første valg for feltskifte. Rød ring rundt kollektivfeltskilt som henger over høyre felt.

1) Når vi har passert rundkjøringen ved Ladetorget ser vi over veibanen at det er kollektivfelt til høyre. Da må vi legge oss i venstre felt. Det er en ganske grei start på turen, og om du har kjørt litt i Trondheim de siste par årene, så er dette et valg du møter ganske ofte når veien endres fra ett til to felt. Så langt alt vel.

Bilde nr. 2. Rød ring rundt skilt over veien som viser at venstrefelt leder rett fram, mens høyre felt er for trafikk som skal til høyre.

2) Vi kan straks etter se at vi bør fortsette å ligge i venstre felt, for rett før første lyskryss henger det skilt over veien som viser at høyre felt nå er anbefalt for trafikken som skal til høyre. Kollektivfeltet tar her en pause.

Intermesso: Disse små gule skiltene med små piler har jeg kun sett her etter siste oppussing og i den nyoppussede Jonsvannsveien på Moholt. Jeg har ikke sett dem andre steder. Jeg finner ikke disse variantene i skiltforskriften, men de kan minne om de skiltene som ligger under avsnittet § 16.De enkelte vegvisningsskilt. Jeg tolker dem da som «anbefalt bruk av kjørefeltet», men det er ikke påbudsskilt. F.eks. må jo bussen kunne kjøre rett fram her uavhengig av hva pilen over viser.

La oss kjøre videre.

Bilde nr. 3 viser skilt over veien hvor venstre felt har pil rett fram, og høyre felt er kollektivfelt. Bildet har rød ring rundt disse.

3) Rett etter lyskrysset kan vi se at det igjen kommer et kollektivfelt til høyre, og at vi kan fortsette å ligge i venstre felt. Dette fungerer jo fint.

Bilde nr 4 viser to gule skiltpar over veien før neste lyskryss. Skiltene viser pil rett fram i venstre felt og piler rett fram og til høyre for høyre felt.

4) Før neste lyskryss blir vi opplyst med skilt over veien om at vi gjerne kan fortsette å ligge her i venstre felt, og at trafikken i høyre felt nå kan velge om de skal kjøre rett fram eller til høyre. Kollektivfeltet tar enda en pause her. Nå begynner du sikkert å tenke at dette er da ikke noe problem? Se neste bilde.

Bilde nr 5 er fra lyskryss nr 2, og en rød pil peker mot noe som ser ut som et skilt til høyre for veien som er skult bak et trafikklys.

5) Når du kommer fram til det andre lyskrysset, eller kanskje særlig om du står der på rødt lys, så blir du kanskje – men mest sannsynlig ikke – oppmerksom på at det står et skilt til høyre for veien, men det er ikke mulig å se dette skiltet for det er gjemt bak et trafikklys. Siden det ikke er noen skiltanvisninger over veien der framme, så går nok dette fint.

Bilde nr 6 viser skiltet som var gjemt på forrige bilde, og det viser at nå vil venstre felt være for trafikk som skal til venstre, mens trafikk rett fram skal ligge i høyre felt.

6) Oisann! Nå er plutselig venstre felt for trafikk som skal til venstre? Og neste lyskryss kommer brått på. Herfra er mindre enn 80 meter til neste kryss. Her er det hver dag mange som får det travelt med å skifte felt fra venstre til høyre, og gjerne blir stående og vente en del med å få komme seg inn i køen som ligger i høyre felt. Hadde denne informasjonen hengt over veien som det er gjort tidligere, hadde kanskje flere hatt tid til å forberede seg litt tidligere, men nå er denne informasjonen plutselig flyttet ut til høyre for veien, og på et skilt som gjemmer seg bak et trafikklys.

Bilde nr.7 viser lyskrysset som kommer brått på, og rød ring rundt trafikklyset som viser at trafikken til venstre har rød pil, og at det er malt en venstrepil i veibanen.

7) Med pil til venstre i veibanen og venstrepil på trafikklyset, så er det ganske åpenbart at dette feltet er kun for de som skal til venstre. Og du tuller også en god del med trafikkflyten om du blir liggende i venstre felt gjennom dette krysset (og de andre kryssene i gata med avkjøring til venstre, for den del). Dersom du kjører rett fram vil du aktivere trykkpunktene under veien som aktiverer grønn pil ved neste anledning, noe som vil forsinke trafikken i mot. Eller du blir stående bak en bil som allerede står der og skal til venstre. Eller, enda verre, du blir stående på rødt lys foran en bil som skal til venstre og har fått grønn pil (det har jeg faktisk sett skje i et av de andre kryssene her!). Det er nok best å komme seg over i høyre felt.

Bilde nummer 8 viser opplysningsskilt til høyre for veien som viser at trafikken i høyre felt skal rett fram og til høyre, mens trafikken i venstre felt også skal til venstre.

8) Ok. Nå finner vi felt-informasjonen til høyre for veien, og det ser nå ut til at vi må fortsette å ligge i høyre felt fordi venstre felt er forbeholdt de som skal til venstre. Det er jo slik det er hele veien når vi kjører i den andre retningen. Vel vel. Dette bildet er før lyskryss nummer 4.

Bilde nummer 9 viser tilsvarende skilt som på forrige bilde, at feltet ti venstre er forbehold trafikken som skal ta av til venstre i neste kryss, Men her er også en rød ring rundt noen skilt over veien langt der framme.

9) Før lyskryss nummer 5 får vi samme informasjon, men langt der framme kan vi ane at det kommer en endring. Det kan skimtes noen skilt over veien igjen. Lurer på hva det kan være?

På bilde nummer 10 kan vi se skiltene over veien der framme på andre siden av lyskrysset, og vi ser at nå kommer det igjen et kollektivfelt i høyre felt, så trafikken må igjen over til venstre felt!

10) Ja, her er det skilt over veien igjen, og når vi nærmer oss lyskrysset kan vi se at nå dukker det igjen opp et kollektivfelt her i høyre felt, så vanlig trafikk må igjen over til venstre felt.

Bilde nummer 11 viser bil som ikke skifter felt over til venstre før han er godt over krysset og på vei inn i kollektivfeltet.

11) Her er det mange trafikanter som ikke oppdager at de må skifte felt før de er kommet godt inn på kollektivfeltet.

Bilde nummer 12 viser skilt over veien før lyskryss nummer 6. Kollektivfeltet er slutt og skiltene over veien anviser at trafikken i venstre felt skal rett fram, mens trafikken i høyre felt skal rett fram eller til høyre.

12) Før lyskryss nummer 6 slutter kollektivfeltet igjen, og igjen er det skilt over veien som opplyser oss om feltenes intensjon. Skal vi rett fram kan vi ligge enten til venstre eller til høyre. De samme pilene er å finne malt på veibanen. Men legg merke til bilen foran oss på bildet. Han blinker til venstre.

Bilde nummer 13 viser bil som står ov skal svinge til venstre i et kryss hvor alle piler sier at her skal vi kun kjøre rett fram.

13) Er det lov å svinge til venstre her i dette krysset? Før var det samme type lyskryss her som ved de foregående lyskryssene, med venstre felt forbeholdt trafikk til venstre, og trafikklys med grønn pil. Dette ble fjernet i den siste ombyggingen, om jeg ikke husker feil, trolig på grunn av kollektivfeltet som nettopp har sluttet til høyre for oss.

Men er det forbudt å svinge til venstre? Dobbel sperrelinje slutter ved krysset, og jeg kan ikke se noen skilt verken om påbudt kjøreretning rett fram eller forbudt å svinge til venstre. Men på grunn av de skiltene som er der med kun piler rett fram, samt pila rett fram i veibanen, så er det svært uventet at noen plutselig skal bremse og svinge til venstre her. Og jeg har sett flere farlige situasjoner oppstå her på grunn av dette.

Bilde nummer 14 viser siste del av strekningen før rundkjøringen, og busstopp med kantstopp til høyre ved et felt som ikke er kollektivfelt.

14) Det siste bildet viser de siste metrene fram til rundkjøringa i enden, og vi er ferdige med slalåmkjøringa. Til høyre kan vi se den nye busstoppen som har blitt bygget for metrobuss, med kantstopp, og ved et høyre kjørefelt som nå ikke er kollektivfelt.

Dersom du har lest helt hit er du kanskje enten uvanlig interessert i trafikkavvikling eller du har irritert deg like mye som meg på løsningene som er valgt for denne gata.

Jeg ser at gata har utfordringer som er vanskelige å løse på en enkel måte. Det skal både være kollektivfelt og enkel avvikling av trafikk til venstre. Mer konsekvent informasjon kunne kanskje hjulpet. Skilt over veien som viser hvor du skal, er lettere å se i god tid slik at det er lettere å planlegge. Pilene som er malt i veibanen er jo dessuten usynlige store deler av vinterhalvåret.

Færre kryss kunne også hjulpet. Selv nå med seks kryss opplevde jeg forleden at bilen foran meg plutselig stoppet midt i høyre felt med høyreblink aktivert (i området rundt bilde 8 over, litt nærmere krysset). Og ut kom det en dame som hentet noe fra baksetet og løp over gangveien til høyre og mot en butikk der, som om hun ikke hadde funnet riktig avkjørsel og bare parkerte midt i veien i stedet.

Har du et løsningsforslag for Haakon VIIs gate? Kommenter gjerne her, og send det til kommunen etterpå!

Oppdatering 6.2.2023

Jeg kom på at jeg kunne søke i arkivene hos kommunen, og der fant jeg vedtaket fra formannskapsmøtet 6. mars 2018 hvor de anbefalte å gå videre med det løsningsforslaget som vi nå har endt opp med. Her er det faktisk lagt til grunn at muligheten til å svinge til venstre ved Lade Arena skal fjernes.

Illustrasjon hentet fra sakdokumentet fra formannskapsmøtet 6. mars 2018. Satelittbildeutsnitt over Haakon VIIs gate med foreslåtte kollektivefelt inntegnet sammen med to busstopper. I tillegg vises et forbudt å svinge til venstre-skilt ved Lade Arena.
Illustrasjon fra saksdokumentet fra formannskapsmøtet 6. mars 2018.
Reklame
h1

Folketellingen 1920

onsdag 5. februar 2020

Nå ved midnatt var det nøyaktig 300 dager til folketellingen 1920 blir offentliggjort.
I den forbindelse har jeg satt opp en liten nedtelling: https://parelie.no/1920/

300 dager igjen

Jeg hadde en tilsvarende bloggpost for ganske nøyaktig 10 år siden. Den gangen var det folketellingen 1910 vi ventet på.

I år har jeg likevel en litt større aksje i det hele ettersom jeg har meldt meg med på dugnaden med å få transkribert alle de skanna registreringene slik at de er søkbare i digitalarkivet når folketellingen offentliggjøres.

Arkivverket inviterer til dugnad her:
https://www.digitalarkivet.no/content/432/folketeljinga-1920

Det er fortsatt noen områder som gjenstår, særlig i de store byene, så det er bare å melde seg på om du er interessert. Det er en fordel å ha litt erfaring med å lese tli dels rar håndsskrift, men med tilgangen følger også et lukket forum som det er mulig å spørre om hjelp om man står fast.

Mens du venter så kan du også friske opp slektsforskingsinteressen ved å lese litt i arkivet på denne bloggen:
Slektsforskerens 10 bud
Slektsforskerens ressurser: Folketellinger
Slektsforskerens ressurser: Kirkebøker

h1

Nera

mandag 30. april 2018

Onsdag morgen, 25. april 2018, døde dessverre Nera, den ene av våre to pelskledde familiemedlemmer. Nera var en veldig spesiell katt, og vi kommer til å savne henne.

Oppigjennom årene har både Jardar og jeg – til liks med andre katteelskere – posta bilder og hendelser på blogg og Twitter. Jardar har i dag postet et litt lengre minne. Under følger et sammendrag av bloggposter og Twittermeldinger der Nera er involvert.

2010 – første møte

Jardar: No mjauar det i heimen
Judith: En fersk katteeiers følelsesliv
Judith: Den uvelkomne duften av alkohol når man kommer hjem

På Twitter:

2011 – Neratesten introduseres

Jardar: Tåfis. Æsj! (samposting)
Judith: Tåfis. Æsj! (samposting)
Judith: Den første snøen

Dessverre har bildetjenesten jeg brukte den gang lagt inn årene, men her er bildet:

oppdaget i går at pus også er veldig fascinert :) #drømmehagen

oppdaget i går at pus også er veldig fascinert 🙂 #drømmehagen

2012 – Jakt

2013 – Jakten fortsetter

Jardar: Pus fekk det til

Vi husker ikke om det var Nera eller Tigris som veltet flaska. Det ville vært typisk begge to.

2014 – Portretter

Judith: Nysgjerrige Tigris / Scivolema Tigris (med portrett også av Nera)

Nera og Tigris følger interessert med på #Piipshow #nrkpiip

Nera og Tigris følger interessert med på #Piipshow #nrkpiip

Nera og Tigris følger interessert med på #Piipshow #nrkpiip

Nera og Tigris følger interessert med på #Piipshow #nrkpiip

Halen var egentlig Tigris sin, men jeg tar den med her fordi to timer senere begynte det å brenne, og vi måtte berge begge kattene ut.

2015 – Neras skjulte talenter er ikke lenger skjulte

Judith: Nera «Houdini»
Judith: Skapkatten

Nera skal absolutt drikke fra springen

Nera skal absolutt drikke fra springen

 

Vann er vann… / akvo!

Vann er vann… / akvo!

2016 – Dialektforvirring

2017 – Nese for god lukt

2018 – siste

Jardar: Nera
Judith: denne bloggposten

 

h1

Håndfritt i bilen, men likevel informert

søndag 29. oktober 2017

Det er forbudt å fikle med mobilen mens du kjører bil. Et svært fornuftig forbud. For å i det hele tatt kunne ringe eller ta i mot samtaler mens du kjører, må du ha et eller annet fastmontert håndfrittutstyr. Og det fungerer jo fint for samtaler, men hva med SMS-er og andre varsler som kommer inn og kan være nyttig å få med seg?

Selv har jeg montert en Parrot CK3100 blåtanndings som har fungert fint i mange år. Til samtaler, vel og merke. Da jeg kjøpte ny mobil for noen år siden, fulgte det med en funksjon som kunne lese opp mottatte tekstmeldinger, og denne kunne autoaktiveres straks jeg startet bilen, og Parroten ble koblet til. Dette fungerte også fint, men den brukte bare mobilens egen høyttaler, og selv om jeg hadde autojustering av volum til maks, så det var ikke alltid så lett å høre hva som ble sagt der nede fra lommen. Meldingen ble også bare lest opp én gang. Dessuten var det i starten bare en engelsk stemme som forsøkte å tolke SMS-ene som jo gjerne var skrevet på norsk. Og det var til tider temmelig uforståelig. I siste versjon av Android-systemet har det også kommet en norsk stemme som fungerer veldig bra, så da var det ett problem mindre, i alle fall.

Men jeg spurte meg selv: er det ikke mulig å få lyden overført via blåtann til Parroten slik at jeg får opplest meldingene via bilens høyttalere? Og hvorfor bare SMS-meldinger? Hva med andre varsler?

Det har ofte slått meg når jeg har sittet hjemme og hatt Twitter oppe og Politiet twitrer om gjenstand i veibanen, trafikkulykke på E6, dyr eller fulle folk i veikanten osv.: Om jeg hadde vært ute og kjørt bil nå, så hadde jeg ikke fått meg meg denne viktige informasjonen.

Men nå kan jeg det!

Polititweet

Dette varselet kan jeg nå få med meg også når jeg kjører bil.

Ved hjelp av en app som heter ReadItToMe. Det var Jardar som fant appen for en tid tilbake. Denne appen leser opp alle varsler som kommer og kan også koble til blåtann. Jeg valgte å aktivere opplesing av varsler kun når Parrot er koblet til. Og da kommer lyden via Parrot og til bilens høyttaleranlegg. Jeg kan også velge hvilke apper det skal leses opp varsler fra (krever pro-versjon). Jeg aktiverte opplesing for SMS-appen og for Twitter-appen. Og jeg valgte også å få meldingen opplest to ganger.

Jeg opprettet så en egen twitter-konto for «trafikk», og der følger jeg kun politi, vegtrafikksentralen, kriseinfo og et par til. Jeg valgte å slå på varsler på twitterappen som trafikkontoen er koblet til. Jeg bruker en annen app på telefonen for min vanlige twitterkonto. (Jeg kunne også velge å slå på varsler for utvalgte kontoer på eksisterende twitterkonto, men det å oppdatere min vanlige konto i bakgrunnen til enhver tid, ville bruke litt for mye data og generere litt for mye rot i min egen tidslinje.)

Men med dette oppsettet, når jeg nå er ute og kjører bil og det kommer SMS eller twittervarsel om ulykke på E6, så får jeg det med meg.

h1

Å oversette til esperanto

fredag 10. juni 2016

Legu la artikolon en Esperanto: Traduki Esperanten

Siden 2004 har jeg hatt lov til å oversette tegneserien Pondus til esperanto. Til å begynne med oversatte jeg enkeltstriper som fortsatt blir publisert i Inter ni dirite, tidsskriftet til Norsk Esperantoungdom. De publiseres også på deres nettsider. Etterhvert fikk jeg samlet nok striper til å gi ut et helt album. Albumet Pondus: Maltrafoj kom ut i 2013 på eget forlag. Jeg har selv ingen formell utdannelse innen oversetting. Men i dette oversettingsarbeidet har jeg virkelig fått respekt for den utfordrende jobben det faktisk er å være oversetter.

De som kjenner tegneserien Pondus vet at Frode Øverli ikke legger noe imellom når det gjelder det å finne på nye ordtak, uttrykk og kraftsalver. Noen striper er så interne at de lar seg rett og slett ikke oversette direkte, og disse og lignende ting måtte oversettes med tanke på hva som ville være forståelig for en som leser det på esperanto. Esperanto har også sin helt særegne felleskultur som jeg kunne utnytte.

Her fikk jeg god hjelp særlig av Jardar, men også av de øvrige medlemmene i Trondheim Esperantoklubb, som stilte som korrekturlesere og språkkonsulenter. I den mest intensive perioden brukte klubben 15–30 minutter på hvert klubbmøte, «Pondusa kvaronhoro» (Pondus-kvarter), til gjennomgang av oversettelser.

Uttrykk og idiomer

Pondus og bikarakterene i serien bruker mange lokale referanser og norske (og bergenske og øverliske) idiomer i språket sitt.

Generelt når man oversetter fra ett språk til et annet, så må man ha som mål å fange ideen i kildeteksten og oversette denne ideen til målspråket. En direkte ord-for-ord-oversettelse kan fort bli en veldig dårlig tekst, og noe en som har språket som morsmål eller dagligspråk aldri ville sagt eller skrevet. Målet har derfor vært å oversette til idiomatisk esperanto. Altså oversette dialogene så tett opptil slik esperanto brukes i dagligtalen.

Et lite, men konkret eksempel, kan være replikken hvor Jokke svarer på en påstand med uttrykket «fare for det, ja». Stripen er ikke publisert på esperanto ennå, bare oversatt nå nylig. Replikken kunne blitt direkte oversatt til f.eks. «jes, estas risko por tio» (ja, det er fare for det), noe som er en helt korrekt og gangbar setning på esperanto. Men det er ikke det en esperantist ville sagt i denne situasjonen, og det ville oppfattes mye mer konkret (at det faktisk er fare for det) enn det replikken egentlig legger til grunn. I stedet ble uttrykket oversatt til «mi timas ke jes» (direkte: «jeg frykter at ja»). Dette er et uttrykk som mer gjenspeiler slik esperanto bli brukt i det daglige, også i denne situasjonen. Og det finnes massevis av slike eksempler.

Her følger noen andre men mer spesielle eksempler på liknende utfordringer (klikk på bildene for å se større versjoner):

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50. Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50.
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

(Å) tilte – et ord som bokstavelig betyr å sette på skrå, men som i overført betydning kan forstås som å bli noe litt mer enn lettere irritert. Påsan har vært til frisør og uttaler at «pappa kommer til å tilte». Å oversette ordet direkte (oblikviĝi) blir helt feil, men meningen overlever ved å oversette ordet til «eksplodi», som ganske riktig betyr å «eksplodere», og som kan brukes overført også på esperanto.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Manitu! – et uttrykk jeg for min del bare har sett i Pondus-litteraturen, som i sin tur sannsynligvis har det fra Sølvpilen. Et tegneserieblad som var mye lest av særlig gutter på 70- og 80-tallet. Manitu er en indiansk gud fra den tegneserien. De færreste utenfor Sølvpilens lesergruppe vil dermed ta den referansen. Hva kan så erstatte Manitu! som kraftuttrykk? Det nærmeste esperantosamfunnet kommer en slags superhelt, er språkets opphavsmann, Ludvig Zamenhof. Esperanto har en kjælenavnsendelse, -ĉj-, f.eks. «paĉjo» (pappa) som er kjælenavnvarianten for «patro» (far). Dermed ble uttrykket «Je Luĉjo!» født. På norsk ville det tilsvare noe à la «ved Ludde!».

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 113 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 113
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Menighetsblad – Pondus er ombord i fly og har følgende å bemerke om maten han får servert: «Dette er tørrere enn et menighetsblad». Jeg vet ikke om menighetsblader finnes i andre land enn Norge, eller om det har tilsvarende innhold og distribusjon. Så «paroĥa revuo», som jo er korrekt oversettelse, vil kanskje ikke gi den samme gjenkjennbare klangbunnen andre steder. Men hva har vi i esperantoverden? Jo, masse esperantoblader! Og de er gjerne også litt interne og «tørre» i formen, slik som menighetsblader er. Dermed ble det til slutt oversatt til «estas pli seka ol esperanto-revuo». (I forbifarten overlevde «seka» som oversettelse for «tørr», men på Esperanto kan det se ut som «seka» har en litt annen overført betydning. I dag ville jeg kanskje oversatt «tørr» med «enuiga» – kjedelig.)

Hottere

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 50
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

«Hottere enn boblende pizzaost» – Dette er stripen foran den øverste i bloggposten. Påsan (kalt «Juno» – den unge – på esperanto) er hos frisøren og får servert denne lovnaden om resultatet. Men «hot» her har dobbel betydning på norsk (lånt fra engelsk). Det vil «varmega» (kjempevarm) ikke kunne ha på esperanto. En direkte oversettelse vil dermed aldri få samme snerten på esperanto. Dette var kanskje det uttrykket jeg strevde mest med i denne prosessen. Igjen var det å se litt til esperantokulturen. Hva er «hottest» eller mest applaudert der? Da måtte jeg tenke på de kongressene vi har vært på. Utsagnet ble dermed oversatt med «pli ŝika ol konciza landa salutanto», som på norsk blir noe à la «hippere enn en konsis land-hilser»*. En person som har vært på noen esperantoverdenskongresser bør ta den rimelig kjapt.

Denne stripen er også et eksempel på hvordan jeg også har prøvd å ta vare på tekststrukturer i oversettelsene. I siste bilde er dialogen «Du er steinkul!» «Jeg er stein død!». En tilsvarende betydning av ŝtono finnes ikke på esperanto. Men det var likevel viktig for meg å videreføre tekststrukturen som bruker gjentakelse. Resultatet ble dermed «Vi tute regas!» «Mi tute mortas!» (Du regjerer fullstendig! Jeg er fullstendig død!)

Personnavn

Noe verre enn uttrykk, som eksemplene over, er nok tilfellene hvor navn på lokale kjendiser eller politikere blir brukt. Internasjonale artister og kjendiser som AC/DC eller Ryan Giggs er én ting, de har jeg latt stå som de er. Å oversette AC/DC til noe annet ville vært helligbrøde, all den tid det er Pondus’ favorittband (når man oversetter er det selvfølgelig også viktig å ha oversikt over den fiktive verdenen man skal jobbe med). Men en brasilianer som leser Pondus på esperanto vet neppe hvem Valgerd Svarstad Haugland er.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å finne en esperantopersonlighet som kan tilsvare Valgerd er vanskelig, om hun i det hele tatt finnes. Og å finne et godt ord som beskriver «fenomenet» Valgerd, er heller ikke enkelt (ja, for hva er det, egentlig?). Den aktuelle setningen i serien var «Kjakan får Tyson til å se ut som Valgerd Svarstad Haugland!», ytret av Kjakan selv mens han utgir seg for å være jente, og kødder med Påsan via nett-chat. Siden esperantomiljøet tross alt ikke er så stort, og slike personer både er vanskelige å finne og jeg heller ikke hadde lyst til å «henge ut» denne om hun hadde eksistert, så foretrakk jeg å prøve å fange ideen i utsagnet. Utsagnet ble dermed til slutt oversatt til «Kompare al Krisĉjo Tyson aspektas kiel Cindrulino!» Direkte: Sammenlignet med Kjakan ser Tyson ut som Askepott!

I samme stripen som uttrykket «tilte» dukker opp over, er det også en henvisning til Øystein Hedstrøm i bilderamme 2. Påsan vurderer å «dra en Hedstrøm» ved å kamme de få hårlokkene han har igjen over hele hodet. Om Valgerd Svarstad Haugland er ukjent for omverdenen, kan vel ikke saken stille seg noe bedre for Øystein Hedstrøm. «Heldigvis» er ikke hentesveis et utelukkende norsk fenomen. Det var bare å finne noen som var passe kjent. Valget falt på Donald Trump. Denne stripen ble oversatt i 2010, lenge før Trump bestemte seg for å blir enda mer kjent enn han allerede var…

Ordforråd

Selv om esperanto som språk er straks 130 år gammelt, så finnes det en del områder som har flere etablerte ord og termer enn andre. Språket utvilkes etterhvert som folk bruker det, så enkelte områder har et svært godt utviklet ordforråd på esperanto. Særlig botanikk, zoologi, jernbane og militære uttrykk har funnet god plass i esperantoordbøkene. Men esperantister har ikke vært særlig sportslige av seg, kan det se ut til, for ord og uttrykk på esperanto om f.eks. noe så viktig som fotball, er noe tynt. Og enda verre står det til med andre idretter.

Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 181
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Hvordan oversetter du f.eks. «tette markeringer», «kjappe overganger», keeperen er på «skogtur», «begerslag» (baggerslag) o.l. til esperanto? Med god hjelp fra Trondheim Esperantoklubb, og kanskje særlig må jeg takke klubbens sportslige alibi Kjell H. Ullestad, fant vi fram til oversettelser som var noenlunde etablerte, eller i det minste ville være forståelige for en esperantoleser. En av de mer omfattende eksemplene på vanskelige sportsuttrykk kan sees i eksemplet til høyre.

Forhåpentligvis er det bedring på vei på fotballfronten i alle fall, etter at esperanto nå har fått sitt eget fotballforbund, TEFA.

Annet

Særlig én karakter i Pondus-universet bød på utfordringer. Günther er tysker, og Øverli har gjort en del grep i hans dialoger for å understreke at han snakker med tysk aksent. Å oversette hans replikker til esperanto uten å videreføre en tilsvarende aksent, ville føre til at en del av Günthers karakter og identitet gikk tapt. Av samme årsak har jeg latt Günther hete «Günther» også på esperanto, og har ikke «esperantifisert» navnet hans.

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 159Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 159
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Det viktigste grepet Øverli bruker er å la Günther bruke stemte s-er, noe som i stripene er markert ved at noen ordene er stavet med z i stedet for s. Dette måtte selvfølgelig også overføres til esperanto selv om rettskrivingen da ikke ville bli korrekt. Det er den jo selvfølgelig ikke på norsk heller, med dog. Heldigvis uttales «z» på esperanto som stemt s, dermed var det også mulig å gjøre det på den måten. Det var også viktig å plassere de stemte s-ene på steder hvor det faktisk ville være naturlig for en med tysk som morsmål å bruke stemt s. Her var det godt å ha tyskkyndige folk tilgjengelig. I tillegg har Günhter en del tyske småord i replikkene sine (f.eks. «ich» og «nein!»). Disse har også til en viss grad fått overleve.

Uoversettelig

I starten nevnte jeg at noe rett og slett ikke lot seg oversette. Her er et par eksempler også på dette. Den første stripen er uoversettelig av to årsaker: uttrykk og kultur:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å «gå ut» kan på norsk bety flere ting. Melka går ut på dato, det samme kan mynter gjøre. Og et menneske kan «gå ut» av huset eller «gå ut» på byen. Esperanto har ikke tilsvarende sammenfallende uttrykk med samme mening. I Norge har vi også den noe særegne regelen om at dagligvarebutikker ikke får lov til å selge alkohol etter kl. 20 på hverdager. Å oversette dette blir dermed noe meningsløst når det leses av personer som ikke kjenner norsk alkoholpolitikk.

Den andre stripen jeg vil trekke fram kommer inn under kategorien «kjente personer». I dette tilfellet ikke et navn, men et portrett, noe som gjør det bortimot umulig å finne erstatningsnavn eller -uttrykk – om det i det hele tatt er mulig i dette tilfellet:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

I stripa snakker Pondus og Jokke om fotball og om ulike lag og spillere. Øverli har gjerne en salig blanding av virkelige og oppdiktede navn både på lag og spillere i sine tegninger, og her blir det diskusjon rundt én bestemt spiller. Begge står på sitt, og Jokke ringer til slutt daværende NRK-profil Arne Scheie. Pondus var tydeligvis den som tok feil. Arne har kommentert de fleste viktige fotballkampene på NRK siden 70-tallet. Han er også godt kjent blant fotballinteresserte for sin fotballhistoriske hukommelse. «Arne» dukker ofte opp i Øverlis Pondus-univers. Men å oversette «Arne» til noe mer universelt forståelig, det går jo bare ikke.

Morsomt og utfordrende

Alt i alt er det utrolig morsomt å få lov til å oversette Pondus til esperanto. Jeg har lært mye om oversetting i denne prosessen, og også lært mye esperanto. Denne prosessen har vært med på at jeg også har gjort meg en del andre tanker om oversetting generelt og esperantos rolle spesielt. Det skal jeg skrive mer om i neste bloggpost.

––
* Under åpningen på de årlige internasjonale esperantokongressene pleier det å være et fast innslag hvor én representant fra hvert land som er representert på kongressen, hilser til kongressen på vegne av sitt land (også omtalt av Jardar under avsnittet «Opninga» her). Her har mange representanter (landaj salutantoj) det for vane å hilse med mange ord, selvfølgeligheter og høytideligheter. Men de som høster mest applaus er de som hilser kort og konsist, kanskje bare med et kort «saluton el Norvegio» (hei fra Norge).

h1

Traduki Esperanten

fredag 10. juni 2016

Les artikkelen på norsk: Å oversette til esperanto

En 2004 mi ekhavis la rajton traduki la bildstrion Pondus Esperanten. Mi unue tradukis unuopajn striojn, kaj publikigis ilin en Inter ni dirite, la revuo de Norvega Junulara Esperantista, kaj ankaŭ rete. Post kelkaj jaroj mi kolektis sufiĉe da strioj, tiel ke mi povis eldoni albumon. La albumo Pondus: Maltrafoj eldoniĝis en 2013 per mia propra eldonejo. Mi mem ne havas formalan edukon pri tradukado. Sed dum ĉi tiu laboro mi vere ekhavis respekton pri la tasko esti tradukisto.

Tiuj kiuj konas la bildstrion Pondus, scias ke la verkisto, Frode Øverli, ne moderas sian uzon de novkreitaj proverboj, esprimoj kaj sakraĵoj. Kelkaj esprimoj estas tiom internaj, ke ili fakte ne tradukeblas laŭ la propra signifo. Tiuj kaj similaj aferoj ankaŭ devis esti tradukataj konsiderante kio kompreneblas ene de la Esperanta kultursfero. Esperanto ja havas sian propran, unikan, komunan kulturon, kiun mi povis utiligi.

Bonan helpon donis ĉefe Jardar, sed ankaŭ la ceteraj membroj de Grupo Esperantista de Trondheim, kiuj provlegadis kaj lingve konsiladis. En la plej intensa periodo, la klubo havis «Pondusan kvaronhoron» dum ĉiu klubkunveno, kie ni laboris pri provlegado de tradukoj.

Esprimoj kaj idiomaĵoj

Pondus kaj la flankaj personoj uzas multajn lokajn referencojn kaj norvegajn (kaj Bergenajn kaj Øverliajn) idiomaĵojn en sia lingvo.

Ĝenerale, kiam oni tradukas de unu lingvo al alia lingvo, oni celas identigi la ideon de la fontoteksto, kaj traduki tiun ideon en la cellingvon. Strikta, laŭvorta traduko facile rezultigus malbonan tekston, kaj donus esprimmanierojn kiujn denaska aŭ ĉiutaga parolanto neniam dirus aŭ skribus. Por mi, la celo tial ĉiam estis traduki en laŭidioman Esperanton. T.e. traduki la esprimojn kiel eble plej proksime al tiel kiel la lingvo estas uzata en la ĉiutaga vivo.

Malgranda sed konkreta ekzemplo povas esti la respondo de Joĉjo al konstato: Li respondis «fare for det, ja» en la norvega. La strio ankoraŭ ne publikiĝis, sed ĵus tradukiĝis. La laŭvorta traduko povus esti «jes, estas risko por tio». Tiu esprimo estas ĝusta kaj direbla frazo en Esperanto. Sed esperantisto ne dirus tiel en tia situacio, kaj la esprimo eble ankaŭ estus interpretata pli konkreta ol la intenco (ke fakte temas pri risko). La fina traduko estis «mi timas ke jes». Tiu esprimo pli respegulas kiel Esperanto estas uzata ĉiutage, ankaŭ en tia situacio. Kaj tiaj ekzemploj abundas.

Jen kelkaj aliaj, sed iom pli apartaj ekzemploj pri similaj defioj (klaku la bildojn por vidi pli grandajn versiojn):

Supre: faksimilo de Eliteserien 4, p. 50. Malsupre: faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 12

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 50.
Malsupre: faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

(Å) tilte – estas norvega vorto kiu signifas oblikviĝi, sed en figura senco ĝi ankaŭ povas signifi ‘iĝi kolerega’. Juno (filo de Pondus) estis ĉe frizisto kaj poste esprimas «pappa kommer til å tilte» (paĉjo certe oblikviĝos). Traduki laŭvorte ne funkcias, sed la signifo konserviĝas se ni tradukas la vorton per «eksplodi», kiu ankaŭ povas havi figuran signifon en Esperanto (same kiel en la norvega).

Supre: faksimilo de Eliteserien 4, p. 172 Malsupre: faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 39

Supre: faksimilo de Eliteserien 4, p. 172
Malsupre: faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 39
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Manitu! – tiun ekkrion mi legis nur en la Pondus-literaturo, kiu cetere trovis ĝin en la bildstrio Sølvpilen (Arĝenta sago). Sølvpilen estis bildstria gazeto kiu estis multe legata de norvegaj knaboj en la 1970aj kaj 1980aj jaroj. Manitu estas indiana dio en tiu bildstrio. Mi dubas, ĉu homoj ekster la leggrupo de Sølvpilen kaptas tiun referencon. Kio povas anstataŭigi Manitu! kiel ekkrion? Kiu plej similas al «superheroo» en la Esperanta komunumo, estas la kreinto de la lingvo, L. L. Zamenhof. Kaj uzante la Esperantan karesforman sufikson -ĉj-, la esprimo «Je Luĉjo!» kreiĝis. En la norvega tiu povas korespondi al «Ved Ludde!».

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 113 Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 60

Supre: Faksimilo de Eliteserien 6, p. 113
Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 60
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Menighetsblad – Pondus veturas per aviadilo kaj havas la jenan komenton pri la manĝaĵo kiu surtabliĝas: «Dette er tørrere enn et menighetsblad» (Ĉi tio estas pli seka ol paroĥa revuo). Mi ne scias ĉu paroĥaj revuoj eĉ ekzistas ekster Norvegio, aŭ ĉu la enhavo kaj disdonado havas la saman formon. Sed kion oni havas en Esperantujo? Prave, ni havas Esperanto-revuojn! Do, la esprimo tradukiĝis kiel «estas pli seka ol Esperanto-revuo». (Dum la laboro mi malkaptis la fakton ke «seka» eble ne havas la saman figuran signifon en Esperanto. Hodiaŭ mi eble uzus «enuiga».)

Hottere

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 50
Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

«[H]ottere enn boblende pizzaost» – Ĉi tio estas la strio antaŭ la plej supra strio en ĉi tiu artikolo. Juno estas ĉe la frizisto, kaj la frizisto donas tiun promison pri la rezulto. La laŭvorta traduko estus «Pli varmega ol vezikiĝanta picofromaĝo». En la norvega «hot» havas duoblan signifon (pruntita el la angla lingvo): varmega kaj seksalloga. Sed en Esperanto simila duobla signifo de «varmega» ne troviĝas, laŭ mia scio. Tiu esprimo estas inter la plej malfacilaj kiun mi prilaboris. Denove mi serĉis la Esperantan kultursferon. Kio estas plej «hot» kaj plej alloga en Esperantujo? Mi ekpensis pri la Universalaj Kongresoj kiujn ni ĉeestis. Jen naskiĝis la esprimo «Pli ŝika ol konciza landa salutanto»*. Homo kiu ĉeestis kelkajn UK-ojn certe kaptas la sencon.

Ĉi tiu strio ankaŭ estas ekzemplo pri kiel mi ankaŭ klopodis konservi tekststrukturojn en la tradukoj. En la lasta bildo la dialogo estas «Du er steinkul!» «Jeg er stein død!» (laŭvorte: «Vi estas ŝtone ŝika!» «Mi estas ŝtone morta!», kun la signifo ‘vi estas ŝikega’, ‘mi estas/estos morta kiel ŝtono’). Simila signifo de ŝtono ne ekzistas en Esperanto. Sed tamen estis grave por mi konservi la tekststrukturon kiu uzas ripetojn. La rezulto do estis «Vi tute regas!» «Mi tute mortas!»

Personaj nomoj

Iom pli malfacila ol tiaj esprimoj estas la uzo de nomoj de norvegaj famuloj aŭ politikistoj. Internaciaj artistoj kaj famuloj kiel AC/DCRyan Giggs estas unu afero. Tiuj nomoj restas. «Traduki» AC/DC al io alia estus blasfemo, ĝuste ĉar estas la favorita muzikgrupo de Pondus (kiam oni tradukas, kompreneble ankaŭ estas grave havi superrigardon de la fiktiva mondo pri kio oni laboras). Sed brazilano kiu legas Pondus, certe ne scias kiu estas Valgerd Svarstad Haugland.

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 109 Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 26

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 109
Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 26
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Trovi Esperantan personecon kiu egalas al Valgerd estas malfacile, se tia persono entute ekzistas. Trovi vorton kiu priskribas la «fenomenon» Valgerd, ankaŭ ne estas facile (mi vere ne certas kiel priskribi la fenomenon). La esprimo en la strio estis «Kjakan får Tyson til å se ut som Valgerd Svarstad Haugland!», kaj laŭvorta traduko estus «Kompare al Krisĉjo Tyson aspektas kiel Valgerd Svarstad Haugland!». Ĉelĉjo kaj Juno interrete babilas, kaj Ĉelĵo ŝerce ŝajnigas sin esti bela knabino. Ĉar Esperantujo ne tiom vastas, kaj ĉar tiaj personecoj kaj estas malfacile troveblaj, kaj ĉar mi ĉiukaze ne deziris «eksponi» unuopulinon, mi preferis trovi alian esprimon kiu iusence kaptas la ideon. La esprimo tial tradukiĝis per «Kompare al Krisĉjo Tyson aspektas kiel Cindrulino!»

La sama strio en kiu ni trovis «tilte» pli supre, ankaŭ mencias alian norvegan politikiston en bildo 2, Øystein Hedstrøm. Juno konsideras «dra en Hedstrøm» (fari kiel Hedstrøm) kaj kombi siajn malmultajn harojn trans la kapon. Se Valgerd Svarstad Haugland ne rekoneblas tutmonde, certe tio ankaŭ koncernas Øystein Hedstrøm. «Feliĉe» transkapkomado ne estas ekskluzive Norvega fenomeno. Mi devis simple trovi sufiĉe konatan nomon. Mi elektis Donald Trump. La strio estis tradukata en 2010, antaŭ ol Trump decidis iĝi eĉ pli fama…

Vortprovizo

Kvankam Esperanto baldaŭ havas 130 jarojn, ekzistas kampoj kiuj havas pli da establitajn vortojn kaj esprimojn ol aliaj. La lingvo evoluas laŭ la uzo, kaj tial kelkaj kampoj havas tre bonevoluintajn vortprovizojn en Esperanto. Precipe botaniko, zoologio, fervojo kaj armeo okupiĝas multe da spaco en la vortaro. Sed esperantistoj evidente ne estas ege sportemaj, ĉar vortoj kaj esprimoj rilate al grava fenomeno kiel futbalo (piedpilko) tre malmultas. Kaj eĉ pli malbonan staton havas aliaj sportoj.

Supre: Faksimilo de Eliteserien 6, p. 181 Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 59

Supre: Faksimilo de Eliteserien 6, p. 181
Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 59
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Ĉar Pondus estas tre sportama, mi devis multe cerbumi kune kun miaj amikoj en Grupo Esperantista de Trondheim, kaj precipe mi volas danki Kjell Heggvold Ullestad, la sportista alibio de la klubo, por trovi tolereble establitajn esprimojn, aŭ esprimojn kiuj estas kompreneblaj por la esperatistaro. Unu inter la plej ampleksaj ekzemploj pri malfacilaj sportesprimoj troviĝas en la bildo dekstre.

Espereble pli bona tempo venos por la futbalistoj post kiam esperantistoj fondis sian propran futbalasocion, TEFA.

Aliaĵo

Precipe unu persono en la Pondusa universo donis defiojn. Günther estas germano, kaj Øverli donis al li kelkajn trajtojn por substreki, ke li parolas per germana akĉento. Traduki liajn replikojn Esperanten sen simila akĉento rezultigus ke Günther perdus gravan parton de siaj karaktero kaj identeco. Samkiale mi ne esperantigis lian nomon, sed nomas lin Günther ankaŭ en la Esperanta traduko.

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 159 Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 34.(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Supre: Faksimilo de Eliteserien 4, p. 159
Malsupre: Faksimilo de Pondus: Maltrafoj, p. 34.
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

La plej grava trajto uzata de Øverli estas ke Günther uzas voĉan s, markita per la litero «z» en tiuj vortoj anstataŭ «s». Tiu trajto kompreneble travivis en la Esperantaj tradukoj, sendepende de la malĝusta ortografio. Feliĉe la litero «z» en Esperanto estas elparolata kiel voĉa s, tiel ke fakte eblis fari tiel. Ankaŭ gravis uzi la voĉajn s-ojn en lokoj kie denaska germano nature uzus voĉan s. Pri tio tre helpis klubanoj kompetentaj pri la germana. Aldone, Günther havas kelkajn mallongajn germanajn vortojn en siaj replikoj (ekz. «ich» kaj «nein!»). Ĉi tiuj vortoj ankaŭ certgrade travivis.

Netradukeblaj

En la komenco de la artikolo mi menciis, ke kelkaj strioj ne estis tradukeblaj. Jen du ekzemploj. La unua strio estas netradukebla pro homonimio kaj kulturo.

Faksimilo de Eliteserien 4, p. 18

Faksimilo de Eliteserien 4, p. 18 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

«Gå ut» (laŭvorte: iri eksteren) en la norvega havas plurajn signifojn depende de la kunteksto. Lakto kaj ankaŭ monero havas daton post kiam ili ne plu uzeblas. Pri tio oni en la norvega diras ke ili «går ut på dato» (ekmalvalidas). Homoj povas «gå ut» – iri eksteren el domo, sed ankaŭ «gå ut» al la urbocentro, t.e. iri danci kaj drinki dumvespere, ne simple iri al la urbocentro. Esperanto ne havas la saman plursencan esprimon. La alia kialo pro kiu la strio estas netradukebla, temas pri norvega alkoholpolitiko. En Norvegio vendejo ne rajtas vendi alkoholaĵojn post la 20a horo dum labortagoj. La traduko ne povas havi la saman frapon en Esperanto kiam legas ĝin persono nekonata pri norvega alkoholpolitiko. En la strio, la maljuna virino tiom malfruigas ĉion, ke Pondus ne plu rajtas aĉeti sian bieron.

La alia strio rilatas al la kategorio «konataj personoj». En ĉi tiu okazo ne temas pri nomo, sed pri portreto en la antaŭlasta bildo. Tio pli-malpli malebligas solvon kie oni trovu alternativan nomon aŭ esprimon.

Faksimilo de Eliteserien 4, p. 201

Faksimilo de Eliteserien 4, p. 201 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

En la strio Pondus kaj Joĉjo parolas pri futbalo kaj diversaj teamoj kaj ludantoj. En siaj bildrakontoj Øverli ofte uzas kreivan miksaĵon de veraj kaj fikciaj nomoj, kaj por teamoj kaj por ludantoj, sed en tiu okazo aperis diskuto pri unu certa ludanto. Pondus kaj Joĉjo ambaŭ opinias ke li mem pravas, kaj Joĉjo finfine vokas la tre lerta kaj populara norvega televida profilo Arne Scheie. Evidente Pondus eraris. Arne komentis multajn futbalmatĉojn en norvega televido ekde la 1970aj jaroj, kaj li estas fama pro sia vastega kono kaj tre bona memoro pri futbalhistorio. «Arne» ofte aperas en la Pondusa universo, sed traduki «Arne» al io universala aŭ esperantista komprenebla ne eblas.

Amuze kaj defie

Havi la rajton traduki Pondus Esperanten estis kaj estas tre amuze. Mi tre multe lernis pri tradukado dum ĉi tiu laboro, kaj mi ankaŭ lernis multe da Esperanto. Tiu ĉi laboro ankaŭ motivigis min fari kelkajn aliajn pensojn pri tradukado ĝenerale kaj precipe pri la rolo de Esperanto. Mi skribos pli pri tio en la venonta blogartikolo.

––
* Dum la inaŭguro ĉe la ĉiujara Universala Kongreso, ordinara programero estas ke reprezentanto de ĉiu lando salutas la kongreson nome de sia lando. La «landaj salutantoj» ofte uzas multajn vortojn, memkompreneblaĵojn kaj solenaĵojn en siaj salutoj. Sed tiuj kiuj rikoltas plej da aplaŭdo estas la salutantoj kiuj havas tre mallongan saluton, ekzemple nur simple «saluton el Norvegio!».

h1

Når alle skal sende deg SMS

fredag 18. mars 2016

Hva skjer når du får SMS? Lar du telefon være telefon, og sjekker meldingen når det passer deg et par timer senere? Eller avbryter du straks det du holder på med, og sjekker meldingen med det samme? Kanskje er det noe viktig? Men så var det ikke noe viktig, det var bare reklame eller informasjon som du ikke har bedt om fra et firma eller institusjon du bare har et perifert forhold til. Hva tenker du da?

Jeg blir i alle fall lettere irritert. Og Jardar, jeg har fått lov til å sitere ham på det, blir forbanna.

Det virker som det er en ny trend blant alle bedrifter og etater som mener de betyr noe. Nå skal de ikke bare ha e-postadressen din for å kunne sende deg spam og reklame via e-post, nå skal de også ha mobilnummeret ditt sånn at de i tillegg kan sende deg reklame via SMS.

Ifølge markedsføringslovens §15 skal det innhentes samtykke før det sendes markedsføring via elektroniske kanaler, f.eks. SMS. Når du oppgir mobilnummeret ditt til et firma eller en tjeneste, så brukes gjerne det som en uforbeholden «påmelding» til å motta spam, selv om du slett ikke hadde noe annet valg enn å oppgi nummeret for å i det hele tatt å opprette kontoen. Men i følge den samme markedsføringsloven er det slett ikke så enkelt. En bedrift kan ikke hente inn et «en gang for alle»-samtykke bare fordi de får kloa i mobilnummeret ditt.

Forbrukerombudet har en fin veiledning om markedsføring via e‑post, SMS o.l. her (PDF). Anbefalt lesning.

Man kan i utgangspunktet si at samtykke er innhentet når kunden selv har oppgitt sitt mobilnummer eller e-postadresse, men da skal samtidig visse krav være oppfylt. Jeg siterer kort fra side 16 i Forbrukerombudets PDF:

I tillegg til ovennevnte stilles det flere krav i § 15 tredje ledd i forbindelse med kjøpet. I forbindelse med at et kundeforhold opprettes, må følgende krav overholdes:

  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha fått opplyst at den næringsdrivende vil sende ut markedsføring ved hjelp av elektroniske kommunikasjonskanaler (e-post, SMS o.l.). Se punkt 3.3.3.2.
  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha hatt mulighet til å si ”nei takk” til slike henvendelser. Se punkt 3.3.3.3.
  • Mottakeren skal ha en enkel og gebyrfri adgang til å si ”nei takk” ved hver eneste etterfølgende utsendt markedsføringshenvendelse. Se punkt 3.3.3.4.

Det er altså mer som skal til enn å bare sanke inn mobilnummer. Avsender skal gi kunder/brukere mulighet til å si «nei takk» – ved første anledning, og siden ved hver eneste henvendelse.

Et par eksempler til etterfølgelse

Mange firmaer har et greit og ryddig forhold til dette. De sanker inn mobilnummeret ditt, men de har gjort muligheten til å velge å ikke motta reklame på SMS lett tilgjengelig, kanskje til og med på registreringtidspunktet. Et slikt eksempel er bokhandelen Ark. På min profil der kan jeg velge mellom å motta nyheter på e-post eller SMS, begge deler, eller ingen av delene.

innstillingene på ark.no

Dette er sånn det skal være. Ark.no har mobilnummeret mitt slik at jeg kan få SMS-varsel når jeg selv velger å f.eks. bruke «klikk&hent»-metoden i nettbutikken deres. Men jeg mottar ikke SMS-reklame jeg ikke selv har bedt om.

Et annet eksempel er Pondus (jeg er selvfølgelig Pondus-abonnent, og handler en del Pondus-artikler). Der kom det plutselig en SMS en dag med reklame. Men denne gangen, i motsenting til gangen før, inneholdt meldingen også informasjon om hvordan jeg kunne melde meg av. Sånn skal det være.

sms med mulighet til å melde seg av

Slik skal det være: Markedsføring via SMS skal inneholde en mulighet for
mottakeren til å melde seg av, f.eks. type «send STOPP».

Et eksempel ikke til etterfølgelse

Men mitt inntrykk er at det er mange som ikke bryr seg om disse tingene. Et av de verste eksemplene vi har vært borti her i huset, er kabelselskapet Get. Vi bor i borettslag, og er påtvunget Get via den kollektive avtalen som borettslaget har inngått. For å få utbytte av tilbudet til Get (siden vi nå likevel ikke har noe valg), og skaffe oss tilgang til «Min Get», må vi registrere bruker på deres nettside, og her er mobilnummer påkrevd informasjon. På profilinnstillingene på Min Get er det ingen valg som gjelder reservasjon mot spam, verken for e-post eller mobil. Har du først registrert deg, har du altså ingen åpenbar mulighet til å reservere deg mot noe som helst. (I Get sitt tilfelle hadde det selvfølgelig i tillegg til en ja/nei-mulighet vært nyttig å kunne differensiere mellom relevante driftsmeldinger og reklame, men nei.)

Det er Jardar her i husstanden som har tatt seg bryet med å kommunisere med Get i denne saken. Ikke bare én gang, men flere ganger har han kontaktet kundeservice og bedt om å bli reservert, og etter sigende er det faktisk en merknad i systemet deres om at vi er reservert. Men det kommer likevel meldinger med ujevne mellomrom. Get ser ikke ut til å forstå at de stadig vekk bryter markedsføringsloven når de sender ut reklame-SMS til sine kunder uten å gi kundene mulighet til å reservere seg i hver henvendelse (jf. veiledningen over). En av de mer kreative løsningene fra den kanten har vært beskjeden om at vi bare får si opp abonnementet vårt, da, hvis vi ikke vil ha SMS-spam. Ja, du leste riktig.

Kommunalt varslingsfengsel

En viktig årsak til at denne bloggposten ser dagens lys startet tidlig en søndags morgen kl. 7. Da tikket følgende SMS inn fra avsenderen «TRVinfo»:

SMS fra TRV

Klokken 07:01 på en søndag kom det altså varsel fra renovasjonsselskapet om at det blir henting av spesialavfall om to dager. Klokken sju. På en søndag. Tidligere har det pleid å komme lapp i postkassen med varsel om henting av spesialavfall. Det er det nå altså slutt på.

Samme formiddag, altså samme søndag, sendte jeg følgende SMS til den personen som var oppført som kommunikasjonssjef i Trondheim Renholdsverk:

Hei. Jeg fikk sms fra TRVinfo i dag, søndag, kl 07. Siden du står oppført som kommunikasjonssjef, går spørsmålene til deg:
1) Hvor har dere mitt nr. fra?
2) Hvorfor sender dere ut sms klokka SJU? På en SØNDAG?
3) hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden?

Uken etter fikk jeg bl.a. følgende utfyllende svar på mine spørsmål:

1) Hvor har dere mitt telefonnummer fra? Trondheim Renholdsverk benytter varslingstjenester fra UMS. Registeret deres er basert på informasjon fra Folkeregisteret, tele- og mobiloperatører og Matrikkelen, men inneholder også oppføringer som er lagt inn av brukerne av varslingstjenester. Det er ingen nummer vi ser – de hentes ut fra adresse.

2) Hvorfor sender dere ut sms klokka sju på en søndag? Vi beklager så mye at det ble sendt ut sms-varsel kl. 7. Vi har nå endret tidspunkt til kl. 17.

3) Hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden? Oppdateringer du ønsker å gjøre kan du registrere på www.servicevarsling.no Eventuelt direkte lenk: https://secure.ums.no/varsling365/Auth.aspx Her kan du eventuelt melde at du ikke ønsker varsling, men vær oppmerksom på at du da heller ikke vil få varsling om annen viktig informasjon som eventuelt sendes fra Trondheim Renholdsverk, Trondheim kommune og eventuelt andre instanser som benytter varslingstjenesten i Trondheim. Der hvor det er flere i husstanden, er det kanskje flere som velger å motta varsel på kun en telefon.

Det viser seg, etter å ha logget inn med mitt mobilnummer på servicevarsling.no, at jeg trolig fikk den SMS-en fordi UMS/Servicevarsling.no har hentet inn data fra bedriftskatalogene, og mitt forlag er oppført i katalogen. Men det ser ikke ut til å være mulig å reservere seg via servicevarsling.no. Når jeg logger inn får jeg bare lov til å endre oppføringen min og legge til flere mobilnumre. Men ikke reservere eller slette mitt nummer.

Siden henting av spesialavfall ikke har noen langsiktig plan, men visstnok planlegges på ukebasis, så har ikke TRV denne informasjon om denne tømmeplanen på nettsiden sin i øyeblikket. Jeg påpekte dette, og hadde i tillegg følgende respons på beskjeden om at de ikke har noen langsiktig tømmeplan for spesialavfall:

Men dere har en kortsiktig plan, og da bør det jo være mulig å oppdatere nettsidene med informasjon om hvor det hentes spesialavfall neste uke straks de planene er på plass. Og så aktivere RSS for den siden sånn at det er mulig å følge med på oppdateringer.

Det må være mulig å finne gode alternativer til SMS. Som jeg skrev tidligere: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. Hvis alle som ønsker det skal drive å sende SMS til kunder og innbyggere fordi det passer dem best slik, så vil jo mobilen min aldri holde stilt. En e-post eller en RSS eller en nettside velger jeg selv når jeg skal se på. En SMS krever umiddelbar oppmerksomhet som om du inviterer deg hjem i stua mi ubedt. Det er en grunn til at vi har et eget punkt i markedsføringsloven som gjelder elektronisk kommunikasjon.

Og det er et viktig poeng her: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. SMS er kommunikasjon på avsenderens premisser, ikke på mottakerens premisser.

Kommunen og kommunens leverandører ønsker altså å varsle innbyggerne om ymse mer eller mindre viktige ting til alle døgnets tider, og velger å bruke en tjeneste hvor det ikke er mulig å reservere seg.

servicevarling i Klepp kommune

Noen i Klepp kommune som ikke tenker på at meldingen de sender vil vises på forsiden til servicevarsling.no (klikk på bildet for større versjon)

Digresjon

På framsiden til servicevarsling.no ligger det til en hver tid en oversikt over alle dagens meldinger, med informasjon om avsender og tidspunkt i tillegg til hele meldingsteksten. Det er stort sett meldinger om vannlekkasjer o.l., men også noen testmeldinger fra kommuner som tydeligvis er i ferd med å ta i bruk systemet. Den dagen jeg drev og sjekket ut dette med mitt nummer hos denne tjenesten, så var det en person i Klepp kommune som tydeligvis ikke hadde tenkt over at meldingen dukker opp på framsiden, og sendte følgende sms til én mottaker: «din penis».

Statens tvangsdigitalisering

I disse dager har Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) sendt e-post til alle de har e-postadressen til og som ikke allerede valgt digital postkasse, om å velge digital postkasse. Det er en ganske aggressiv markedsføring som drives. Jeg har ventet i det lengste med å velge noe, og har også tenkt å vente enda litt lenger (bl.a. på grunn av manglende ende-til-ende-kryptering, som kanskje ser ut til å nærme seg litt), og fordi informasjon om de to ulike alternativene, og fordeler og ulemper med disse har vært vanskelig å få oversikt over (inntil her for litt siden, hvor Din side hadde en interessant og delvis opplysende gjennomgang).

For noen år siden registrerte jeg meg for å kunne begynne å bruke MinID. Det var et praktisk innloggingsalternativ med mulighet til å få engangskode på SMS før BankID, og i alle fall før BankID på mobil, var særlig brukbare tjenester.

For et par år siden valgte jeg også å motta kommunikasjon digitalt fra Altinn. Og det var lenge før digitale postkasser var et tema. Den gangen handlet det bare om å få skattepapirene digitalt.

Men disse tjenestene har nå sakte men sikkert blitt utvidet til å omfatte flere og flere tjenester, og mer eller mindre alle offentlige etater. Det å ha MinID og digital kommunikasjon i Altinn har dermed plutselig fått langt med vidtrekkende konsekvenser.

Et inntrykk jeg får, både i den seneste kommunikasjonen fra Difi, og fra artikkelen på Din side, er at nå er det enten eller. Enten må jeg velge digital postkasse , ellers så må jeg reservere meg. Jeg kan ikke fortsette å ha valgt å motta digital kommunikasjon, f.eks for å få skattepapirene rett i Altinn, og likevel unnlate å velge en digital postkasse-leverandør. Nei, hvis jeg ikke ønsker å velge postkasseleverandør, så må jeg reservere meg, er inntrykket jeg får. Nærmest så jeg lurer på om jeg snart får post fra det offentlige i det hele tatt, eller om posten min havner i limbus, verken papir eller digital…

Men staten sier altså: Du kan reservere deg mot digital kommunikasjon. Javel. Hvordan? Og hva er konsekvensene?

Gjør som vi sier, ikke som vi gjør

Stat og kommune han visst ture fram som de vil. Det offentlige driver selvølgelig ikke med markedsføring her, men prinsippene som er satt i markedsføringslovens §15 er gode, (for)brukervennlige prinsipper som det offentlige også gjerne kunne tatt inn over seg. Men de prinsippene gjelder vel bare alle andre aktører, ikke dem selv.

Hva innebærer det så å reservere seg mot å motta digital kommunikasjon fra det offentlige? http://www.norge.no/nb/reservasjon sier bl.a. følgende:

Dersom du reserverer deg, vil reservasjonen gjelde

  • enkeltvedtak
  • forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
  • meldinger som har betydning for din rettsstilling eller for behandlingen av saken
  • meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at du mottar

Du vil fremdeles få servicemeldinger, informasjon og liknende på SMS eller e-post, for eksempel påminning om legeavtale og varsel om stenging av vann, eller brev digitalt som ikke faller inn under punktene over.

Så reservasjon er bare delvis reservasjon. Det er ikke mulig å resevere seg fullstendig og heller ikke å reservere seg separat mot SMS. Altså å velge å motta e-post og digital selvangivelse, men ikke SMS. Og selv om du reserverer deg, så gjelder det ikke. For kommunen kan likevel sende deg servicemeldinger akkurat som det passer dem, og du får likevel varslinger fra legekontoret osv. Hva er da poenget med å reservere seg?

Hva skal du så gjøre om du overhodet ikke ønsker å motta SMS? Jo, da må du faktisk slette mobilnummeret ditt fra kontaktinformasjonen din på Difi. Så for å faktisk og i all praktisk henseende reservere deg mot å få SMS, må du slette nummeret. Hvilke konsekvenser får det? Jo, det skal jeg si deg:

  • Når mobilnummeret er borte, kan du ikke lenger motta engangskode til MinID på SMS. MinID slutter da i praksis å fungere, for hvem er det som går rundt med det der kodekortet? Og dermed mister du én av de alternative innloggingsmetodene til det offentlige. Det offentliges egen innloggingsmetode.
  • Mobilnummeret ditt forsvinner fra alle offentlige tjenester som bruker kontaktinformasjonen via Difi, og det er vel i praksis alle etterhvert.
  • Mobilnummeret forsvinner dermed også fra kjernejournalen din som helsepersonell oppsøker når det haster å finne dine opplysninger i en krisesituasjon.

Så hvis du ikke vil ha informasjon på SMS, så må du slette nummeret ditt, og får dermed et redusert tilbud fra det offentlige. Og i verste fall kan det føre til at helsepersonell bruker lenger tid enn nødvendig på å finne din kontaktinformasjon ved en akutt hendelse.

Helseinformasjon og kontaktinformasjon på tvers av offentlige tjenester er altså koblet 100 % til innloggingsinformasjon og reservasjonsmuligheter.

Er dette virkelig gjennomtenkt og greit?

Jardar har vært i direkte kontakt med Difi, og har skrevet mer inngående om den delen av dette, og også generelt om SMS-spam fra sitt ståsted, i sin bloggpost her.

h1

Slektsforskerens ressurser: Folketellinger

tirsdag 2. februar 2016

30. januar 2010 postet jeg følgende forventningsfulle bloggpost:

Folketellingen 1910
Digitalarkivet har begynt nedtellingen til at folketellingen som ble foretatt i 1910 kan publiseres.

Landsomfattende folketellinger av denne typen har en sperregrense på 100 år. Siden folketellingen i 1910 ble gjennomført 1. desember, må vi vente til 1. desember 2010 før den kan publiseres på nett.

I den forbindelse har Digitalarkivet laget en nedtellingsflash: http://da4.uib.no/counter.swf

I skrivende stund er det

igjen til man kan begynne å søke i folketellingen fra 1910.

Jeg glemte å oppdatere bloggen da 1. desember var et faktum. Jeg var alt for opptatt med å lete etter kjente navn i den nypubliserte folketellinga. Og jeg ble ikke skuffet. Jeg fant min bestefar ganske raskt, og også resten av familien som levde på den tiden.

Tidligere har jeg skrevet om Slektsforskerens 10 bud og Slektsforskerens ressurser: kirkebøker. Nå har turen kommet til folketellinger.

Men hva er folketellinger, hvordan søker man i dem, og hvordan bruker man dem i slektsforskningen?

Folketellinger

Folketellinger initieres med jevne mellomrom av en eller annen myndighet. Dette skjer av skattemessige, militære eller bare rent statistiske hensyn. I Norge begynte man å telle, først stridsdyktige menn («manntall»), på 1600-tallet. Den første fullstendige folketellingen, som tok med både menn og kvinner i både bygd og by, ble foretatt i 1769. Deretter har folket blitt telt med jevne mellomrom helt fram til vår tid. Den siste landsomfattende folketellingen skjedde i 2000. Da måtte alle husstander fylle ut et skjema og sende til folkeregisteret. Etter den tid har folkeregisteret ment at de har så god oversikt over alle som bor her og alt som rører seg, at at de ikke trenger flere slike omfattende registreringsprosjekter, men utfører såkalte «registerbaserte tellinger» (kilde: Wikipedia). Den siste var i 2011. Neste status tas i 2021.

digitalarkivet.no kan du i dag bla eller søke i følgende folketellinger: 1664-1666, 1701, 1769-1855, 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. I tillegg finnes det kommunale tellinger innimellom disse.

Du kan lese mer om noen av de ulike folketellingene, og andre kilder, på Arkivverkets side Om kjeldene.

Ikke alle folketellinger inneholder like mye informasjon. De mest innholdsrike, som f.eks. 1865 og 1910, kan inneholde informasjon både om fødested, sivilstand, etnisitet, yrke og størrelsen på gårdens buskap. Mens de med minst data knapt har med fullt navn på personene engang.

Pålitelighet

Kvaliteten på de ulike folketellingene er svært ujevn. Registreringene foregikk ved at offentlige tjenestemenn reiste rundt fra gård til gård og registrerte det folk der måtte melde – muntlig – om seg og sine. Det betyr at både navn, fødselsdatoer og andre detaljer kan inneholde feil eller unøyaktigheter, noe som selvfølgelig kan gjøre det til en utfordring å finne den du leter etter. Særlig 1910-tellingen er «beryktet» for feilførte fødselsdatoer.

Som et eksempel på utfordringene dette kan medføre, kan vi for eksempel se på min tippoldefars bror, døpt med navnet Iver Mikael Olsen, i følge kirkeboka. Han ble født 22. oktober 1841 på Finangerbakken, som den gang lå i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. I grunnen et ganske perfekt årstall å bli født i, for da er sjansene store for å bli med i opptil flere folketellinger. Og Iver Mikael har jeg så langt funnet i fire folketellinger: 1865, 1891, 1900 og 1910. Og det var sannelig ikke bare enkelt. Slik er hans primære persondata registrert i de ulike tellingene:

Folketelling Navn Alder/Født Fødested Bosted
1865 Mikael Olsen 25 Namdalen Klæbo, ST
1891 Iver Mikael Olsen 1841 Fosnæs Prestegjeld Nannestad, Ak
1900 I. M. Olsen 1841 Fosnæs Herred NT Nannestad, Ak
1910 S. M. Olsen 22.10.1841 Namsos Nannestad, Ak

Du ser utfordringen? Både navn og fødested er ført forskjellig på alle tellingene. Og dette er ikke blant de verste eksemplene jeg har kommet over. Det er selvfølgelig mulig at s-en «S. M. Olsen» i 1910 er en feiltolkning den som har skrevet av tellingen har gjort. Det er også en feilkilde man må ta i betraktning.

Dette betyr selvfølgelig at du ikke uten videre bør registrere personopplysningene fra folketellinger som sannhet før du har fått dem bekreftet fra et par andre kilder. Det betyr også at du ofte må utvide søkebegrepene ganske kraftig for å finne den du leter etter.

Likevel kan et funn i folketellinger hjelpe en videre på veien f.eks. etter kilder på andre personer i husstanden. Selv om fødselsdato kan være feil, så gir den et lite pekepinn på ca. årstall, om ikke annet. Eller kanskje tellingen viser at det fantes et barn til i familien, som du ikke visste om.

Hvordan søke?

Det enkleste er selvfølgelig å søke i de folketellingene som har blitt indeksert og er søkbare. Altså der noen har sittet og tastet ned og kategorisert alle dataene fra de innskannede filene. Du finner disse på Digitalarkivet. På førstesiden er det snarvei til alle tilgjengelige folketellinger. Alle årstallene som ikke har «(skannet)» etter seg, er søkbare.

Siden alle folketellingene har registrert ulike ting, er søkeskjemaene også ulike. Men i prinsippet gjelder det samme for alle, du fyller ut søkeord i tilgjengelige felter, f.eks. «Fornavn» og «Fødested». Her er skjemaet for å søke i 1865-tellingen (klikk for større versjon):

Søkeskjema for folketellingen 1865

Her er det ofte en fordel å skrive inn så få søkeord som mulig, og så heller spisse søket etterhvert. Ofte må det litt spissing til. Hvis du leter etter Ole, og kun søker på fornavn «Ole» i hele landet. Da får du 91 869 treff, og kun de 1000 mest «relevante» vil vises i søkeresultatet. Du vil uansett ikke bla deg gjennom 1000 treff, så Ole trenger litt flere søkedetaljer. Men dersom du derimot prøver å finne «Petronella» i 1865-tellingen, holder det lenge å skrive «Petronella» i feltet for fornavn, og det er oversiktlig å bla gjennom de 39 treffene som dukker opp. Men dette hører til unntakene.

Én ting er at mange kan ha samme navn, men navnene kan også ha vært stavet på svært mange forskjellige måter. Derfor finnes det avanserte søkemetoder, hvor du ved hjelp av ulike tegn, bl.a. * og |, kan øke muligheten for treff. Søkealternativene er godt beskrevet på hjelpesiden til Digitalarkivet (naviger i kolonnen til venstre for å lese om de ulike metodene).

For eksempel pleier jeg, når jeg leter etter noen som f.eks. heter «Christoffer Olsen», å søke etter følgende i fornavnfeltet: «christo*|kristo*» (søk etter fornavn som begynner på «christo» eller «kristo»). Dette vil finne både Christoffer, Christopher, Kristoffer, Kristofer, Kristøfer og andre varianter som faller innenfor. I etternavnfeltet skriver jeg gjerne «ols*» (etternavn som begynner på «Ols»). Siden Olsen også kan også staves både «Ols.» og «Olssen», er det greit å bruke jokertegn også her. Du kan bruke de andre feltene på samme måte, f.eks. søke på fødselsår «185*», om du vet at vedkommende ble født en gang på 1850-tallet, men ikke er helt sikker på årstallet eller ikke kan være sikker på at korrekt årstall er registrert. Da kan resultatet bli som følger:

Bildet viser de første søketreffene etter et søke i folketellingene etter «christ*|krist*» «ols*» født «185*»

Bildet viser de første treffene etter et søk i folketellingene etter «christo*|kristo*» «ols*» med fødselsår «185*».

Hvis du vet at den du leter etter bodde i et bestemt fylke eller kommune, kan du i lista til venstre sette kryss ved den eller de fylkene/kommunene du ønsker å søke i. Den lista gir også en indikasjon på hvilke fylker og kommuner som er med i tellingen. Ikke alle folketellinger var landsomfattende. Når du har foretatt et søk, og ønsker å revidere søket ved å fylle ut flere/færre søkekriterier, kan du klikke «Åpne søkeskjema» oppe til høyre for å revidere søkeskjemaet uten å måtte skrive inn alt på nytt.

Her er et treff fra 1865-tellingen fra husmannsplassen Oterviken på Elvalandet i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag (klikk for større og videre versjon):

FT 1865, Oterviken, Fosnes

Hvordan lete?

Men alle folketellinger er ikke søkbare, eller de er bare delvis søkbare. Et eksempel på dette er 1891-tellingen. Her er det jobbet iherdig for å gjøre mange tellekretser søkbare, men fortsatt gjenstår det en del før hele landet er søkbart. Hvis din krets ikke er søkbar, så må du bla i den innskanna folketellingen. Her kan du bruke Ny løsning for skannede folketellinger. Mine eksempler under vil i hovedsak hentes fra den nye løsningen. Selv om den i skrivende stund er i «beta», så er den framtiden og den fungerer bra.

I Digitalarkivets nye løsning for innskanna materiale kan du navigere mellom sidene ved hjelp av hurtigkommandoene ⇧ + → og ⇧ + ← (pil høyre og venstre). Trykk «h» for å se en oversikt over alle hurtigkommandoene. Over bildet kan du også navigere fortere til et annet sted i boka ved å enten skrive inn et sidetall i side-feiltet til venstre over bildet, eller klikke og dra «slideren» midt over bildet.

Navigering i skanna sider

Skriv inn sidetall eller bildetall oppe til venstre eller dra slideren til høyre eller venstre for å navigere hurtig framover eller bakover i boka.

Også for de innskannede folketellingene er det litt ulike måter å lete. 1865-tellingen er rimelig enkel å bla i. Under ser du den samme husmannsplassen fra 1865-tellingen over i skannet versjon (klikk på bildet for større versjon):

1865, Oterviken, Fosnes, skannet

Å lete i 1865-tellingen er dermed litt som å lete i kirkebøker. Det er noenlunde oversiktlig, og mye informasjon per side.

1891-tellingen er litt mer kronglete, om jeg kan bruke et slikt uttrykk. 1891-tellingen er delt i 3 viktige deler: hovedlister, med oversikt over tellekretser med gårdsnavn eller gateadresser; huslister, med oversikt over hver husstand (én per side) og navn på husstandens hovedpersoner (ofte mannen), og personsedler med oversikt over hver person (én per side) i husstanden.

For å lete etter en person i 1891-tellingen må du derfor ofte innom både hovedlistene og huslistene for å finne en bestemt person.

Hovedlistene i 1891-tellingen viser oversikt over tellingskretsene og hvilke gårder eller gateadresser (hvis tellingskretsen er i en by) som tilhører denne. Hvis du vet hvilken gård vedkommende bodde på, så er dette et greit sted å begynne. Her er et eksempel på en tellingskrets fra Fosnes kommune med oversikt over huslistenumrene nedover i kolonnen til venstre (klikk på bildet for å se hele sida):

1891, tellingskrets med oversikt over huslister

Når du finner «din» gård, så merker du deg hvilket huslistenummer du skal bla deg fram til. På innholdssiden vil du for hver tellingskrets finne en lenke både til huslistene og personsedlene. Siden alle personsedlene for hver tellingskrets ligger samlet, så kan det være lurt å bla gjennom huslistene først for å finne riktig huslistenummer. Selv om du har et huslistenummer fra hovedlisten, så kan det være flere huslister per gårdsnavn. Dessuten er det også interessant informasjon på huslisten som du selvfølgelig ønsker å ta vare på. Her er eksempel på hvordan hodeinformasjonen på en husliste ser ut (klikk på bildet for å se hele sida):

1891, Hodet på en husliste

Når riktig husliste er funnet, er det enklere å finne fram til den riktige personseddelen. Personsedlene ligger som nevnt i én stor bolk sortert på huslistenummeret. Så hvis du leter etter et høyt huslistenummer, er det bare å «spole» bakover i boka. Her er eksempel på hvordan hodeinformasjonen på en personseddel ser ut:

1891, personliste

Hva så hvis du leter etter en person, men ikke aner hvilken tellingskrets eller gård vedkommende bodde i 1891? Da må du enten bla tålmodig gjennom alle personsedler eller helst: vente til området er indeksert og gjort søkbart.

Viktig om kildeinformasjon og lenker

Både i den nye og i den gamle løsningen for å bla i skanna materiale er det viktig å notere seg all informasjon om funnet. Både detaljinformasjon om område og arkivreferanse (tilgjengelig under i-ikonet) er nyttig informasjon. Men kanskje aller viktigst er det å ta vare på lenken til sida for å finne den igjen senere. For å ta vare på lenken til bildet er det viktig å ikke kopiere URL-en fra nettleserens adressefelt. Under lenke-ikonet finner du «Brukslenke for sidevisning» og «Permanent bildelenke». Det er disse lenkene du må ta vare på!

Referanselenker

Klikk på lenke-ikon (rød ring) for å hente permanente lenker

 

I slektsforskningen

Så hva er så nytten med folketellinger? Folketellingen gir et øyeblikksbilde av familie og husstand. Den kan gi et innblikk i den økonomiske situasjonen til familien. Hvilket yrke hadde de? Var de gårdseiere eller husmenn? Hadde de jord og husdyr? Var de tjenestefolk eller fattiglemmer? Kirkebøkene gir sjelden slik informasjon, kanskje med unntak av ved dødsfall, hvor det f.eks. kan stå «fattiglem».

Folketellinger gir også et innblikk i familiens relasjoner. Her er alle familiens medlemmer opplistet med deres innbyrdes slektsskapsforhold. Ofte er det via folketellinger jeg har klart å finne alle barna i en familie. I alle fall dem som var i live og hjemmeboende på tidspunktet for folketellingen.

Jeg vil ellers anbefale den nyoppstartede bloggen til Digitalarkivet. Her publiseres det både nyheter og tips. Blant annet vil jeg anbefale bloggposten Et praktisk eksempel på søk i Digitalarkivet som gir en detaljert gjennomgang med praktiske eksempler på søk i hele Digitalarkivet.

Oppdatering 12.02.2016:

Noen svært nyttige sider å følge med på er Arkivverkets oversikt over de «Siste 100» publiserte søkbare dataene i Digitalarkivet. Samt oversikt over nye innskannede kirkebøker siste måned. Da kan du følge med når det legges ut nye ting i «dine» områder.

 

h1

Naturens fyrverkeri

fredag 1. januar 2016

Vi var akkurat i ferd med å pakke oss inn igjen etter å ha sett på fyrverkeriet i overgangen til 2016 da vi tok en litt nærmere på himmelen. – Det er stjerneklart, kommenterer svigermor. Og… hm, fortsetter Jardar, er ikke det antydning til nordlys også?

Og der, noen minutter over midnatt startet naturens eget show:

20160101-nordlys2

ISO400, f/8, 20s (JPA©2016)

20160101-nordlys1

ISO500, f/5, 8s (JPA©2016)

h1

Nordlysaktivitet

onsdag 7. oktober 2015

I kveld, rundt 20:30-tida, var det mye aktivitet på himmelen i Trondheim. Jeg rev med meg kameraet ut på den nye balkongen vår, og tok noen spontane bilder uten stativ. Bildene er tatt mot vest.

Nordlys Nordlys Nordlys Nordlys

(alle bilder: Judith P. Abrahamsen©2015)

%d bloggere liker dette: