h1

En pilegrimsvandring (2): Ankomst Białystok

tirsdag 11. august 2009

Lørdag 25. juli gikk vår tur videre med tog fra Warszawa til Białystok. Vi tenkte først å ta 11.25-toget, men her måtte vi gi opp. Det var stappfullt. Det var nemlig ikke mulig å få plassbilletter, og vognene bestod bare av små kupéer, så de fleste måtte stå i gangene. Vi orket ikke å presse oss inn på det toget, da vi allerede har opplevd å måtte ta til takke ståplass på tog (les mer om det her og her), og det fristet ikke til gjentakelse.

Vi gikk opp til billettkontoret og oppgraderte vår 2-klassebillett til en 1-klassebillett med plassreservering, og tok 14.15-toget i stedet. Togturen tok ca. 2,5 time, så vi var framme i Białystok ca. 16.50. (Fra jernbanestasjonen i Białystok hadde Jardar spesielle minner, som han skriver om her.)

Kongresejo

Kongresejo

Kongressen (heretter også omtalt i sin forkortede form: UK) holdt til på det polytekniske universitetet i byen, og det var ikke helt enkelt å finne fram. Drosjesjåføren visste i alle fall ingenting om noen kongress, men han visste veien til «Politechnika», men der så vi ikke mye til noe som kunne likne på esperanto-kongress med unntak av et enslig lite flagg. Det viste seg etterhvert at merkingen som viste til «kongresejo» (kongressområdet) bestod av et gult A4-ark som var klistret på baksiden av en stolpe ved den trappen vi måtte gå opp. Smart.

Dette var kongressens første dag, og er vanligvis forbeholdt ankomst, registrering og «interkona vespero» (bli-kjent-kveld).

Som mye annet – skulle vi etterhvert erfare i løpet av uken – hadde den lokale arrangementkomiteen (LKK – Loka Kongresa Komitato) snudd litt rundt på ting. Den tradisjonelle «interkona vespero» var erstattet med et par konserter. Vi benyttet likevel anledningen til å treffe, og bli litt kjent med en liten gjeng esperanto-folk fra Darmstadt i Tyskland. Darmstadt er vennskapsbyen til Trondheim, og esperanto-klubben i Darmstadt er veldig flinke til å holde oversikt over, og å opprette kontakt med sine mange «vennskapklubber», og de hadde også tatt initiativ til dette møtet. Det var en veldig hyggelig gjeng, som vi møtte flere ganger gjennom uka.

Konserten som sluttet for sent

Den første konserten som sluttet for sent

Polsk punktlighet

Klokka var nå 20, og i følge programmet skulle det begynne en 2-timers konsert med jødisk musikk i salen «Zamenhof» (alle saler på UK blir gitt navn etter tidligere kjente esperanto-folk, og «Zamenhof» er selvfølgelig alltid den største salen der hvor de største og viktigste tingene foregår). «Zamenhof» var her et stort telt som var slått opp på plenen utenfor universitetet. Vi kom oss på plass ca. 10 minutter forsinket, og her var det fullt liv med folkemusikk og dans, og vi antok dermed at det var den jødiske konsterten som var godt i gang (jeg hører jo ikke forskjell uansett :-)). Så gikk det 10-15 minutter, bandet sluttet å spille, noen sa noe på polsk, og folk begynte å gå.

Vi så ut som to spørsmålstegn der vi satt. Hva var dette? Skulle ikke konsterten vare i to timer? Hva var det som ble sagt? Var det den første konserten som var blitt forsinket? Vi fikk huket tak i en polsk dame som kunne fortelle at, joda, det var den første konserten som nå hadde blitt ferdig, og så ville det ta noen minutter å rigge til neste konsert som skulle startet kl. 20, men som nå kom i gang litt over 20.30.

Irena Urbańska

Irena Urbańska

I løpet av uken skulle vi erfare at dette ikke var en engangshendelse. Nesten alle konserter startet 15-30 minutter forsinket, og varte 15-45 minutter lenger enn planlagt, selv om det var programfestet en annen konsert like etterpå på samme sted. Det begynte etterhvert å bli litt irriterende.

Men den jødiske sangerinnen som etterhvert fikk slippe til, var veldig god å høre på. Det var Irena Urbańska. Med seg hadde hun en pianist og komponist, Lesław Lic, som visstnok også spilte piano i filmen Schindlers liste.

Høytidelig åpning

Én ting var i alle fall slik som det alltid har vært: den høytidelige åpningen (solena inaŭguro) av kongressen på søndag den 26. Mange æresgjester og andre hilste kongressen, og mange av dem innledet med floskler som kan oversettes med: «Kjære meningsfeller! Det er en stor ære for meg på vegne av organisasjonen NN å hilse denne kongressen i Białystok. Den byen hvor vår mester, Ludoviko Zamenhof, ble født for 150 år siden.» Egentlig ganske kjedelig i lengden.

Så når et annet, svært tradisjonelt innslag, nemlig hilsner fra representanter fra alle land som var tilstede (61 i alt) skulle begynne, sa konferansieren: «Vær så snill, vi vet at vi er i Białystok, vi vet at det var her Zamenhof ble født for 150 år siden, og vi vet at esperanto er et flott språk, så vi trenger ikke å høre det flere ganger. Vær kortfattet.» De fleste etterfulgte faktisk til min overraskelse denne anmodningen. Tidligere år har man også blitt oppfordret om å fatte seg i korthet, men da ble det liksom satt en grense ved at man kunne bruke kun ett verb (forsøk å holde en lang tale med bare ett verb…), men det har ikke hjulpet mye på folks taletrengthet. Et rykte skal ha det til at en av styrerepresentantene i UEA (Verdensesperanto-forbundet) i år hadde uttalt at hun foretrakk «sen-verbaj salutoj» (verbløse hilsner). Men selv om mange var kortfattet i år, måtte noen få måtte likevel holde en liten tale om at det var en stor ære på vegne av det og det landet å hilse den 94. kongressen…

Jardar, derimot, som hilste fra Norge, var den mest kortfattede av alle da han sa: «Samlingvanoj. Saluton!» (Samspråklige. Hei!)

Judith på lokal-TV

Judith på lokal-TV

Linselus

Siden Jardar hilste, måtte han sitte på podiet under hele åpningen. Jeg fant meg plass litt bak i salen sammen med Einar. Underveis ble jeg oppmerksom på en mann som stod og filmet oss. Ganske lenge også faktisk. Jeg forsøkte å sitte så skikkelig og rett i ryggen som jeg kunne.

Det viste det seg at det var lokal-TV (Białystok TV – TV Esperanto) som hadde vært på åpningen, og der var jeg – midt i bildet i noen sekunder. Innslaget kan sees her, og jeg er å finne ca. 05:25 uti.

Forberedelse tl gruppebilde

Forberedelse til gruppebilde

Gruppebilde

I følge programmet skulle det rett etter den høytidelige åpningen være «komuna fotado» (fellesfotografering) av alle kongressdeltakerne. Vi var på forhånd veldig spente på hvordan de hadde tenkt å få til det. Det er ikke lett å samle 1800 individualister til gruppebilde, så dette må de organisere godt hvis de skal få det til.

Men det gjorde de ikke.

Først etter at åpningsprogrammet var ferdig, og folk hadde begynt å bevege seg mot utgangen, kom det en fyr på podiet som forsøkte å informere om fellesfotograferingen som skulle foregå rett utenfor om 15 minutter.

Høyt henger de…

Høyt henger de…

For det første var det nesten ingen som hørte hva han sa, selv ikke jeg som forsøkte å høre etter. Og for det andre er det veldig vanskelig å få folk til å holde seg på ett sted, eller komme tilbake etter at de har blitt spredt, på grunn av noe som skjer om ca. 15 minutter.

Vi forsøkte i alle fall å holde oss på stedet, men ante ikke, og klarte ikke å finne ut hvor denne fotograferingen skulle finne sted. Men så, over en halvtime senere, så vi at det kom en stigebil fra brannvesenet kjørende. Jaha, fotografen skal sikkert plasseres oppi korga der. Men det gikk fortsatt flere minutter før vi endelig hørte noen rope «Komuna fotado! Tie!» (Fellesfotografering! Der!)

Så vi beveget oss i den retningen sammen med, tja, et par hundre andre, kanskje. I alle fall ikke 1800! Ingen beskjeder ble gitt om hvordan vi skulle stille oss opp (bortsett fra at vi etterhvert fikk beskjed om å vinke), så vi sto nå litt sånn spredt og uryddig på plenen mens fotografene ble heist opp. Men det var nå uansett et gøyalt minne. Kanskje flere stiller opp neste gang, hvis det blir en fast post på programmet.

Louis-Christophe Zaleski-Zamenhof

Louis-Christophe Zaleski-Zamenhof med tegningen av sin bestefar, L. L. Zamenhof i bakgrunnen.

Esperantokjendiser

Ja, vi har dem i «Esperantujo» (Esperantoland) også. Kjendisene. Den største av alle er (naturlig nok) Louis-Christophe Zaleski-Zamenhof, barnebarnet til selveste Dr. L. L. Zamenhof. Han får knapt nok gå i fred på kongressområdet, men alle skal ta bilde og gjerne hilse på, og snakke litt med mannen. Og det er veldig stor stas. Jeg knipset et bilde av ham da han hilste kongressen under åpningen (noe han har gjort hvert år siden 50-tallet). Storskjemen hadde særlig én flott vinkel hvor det på teltets langside bak taleren var hengt opp et banner som viste en tegning av Zamenhof senior.

Universala kongreso – litt historie

Årets kongress var den 94. i rekken. Den aller første kongressen fant sted i 1905 i Boulogne-Sur-Mer i Frankrike. Den gangen var det 688 personer tilstede fra 20 land. Årets kongress trakk til seg nesten 1900 deltakere fra 61 land. Kongressen har blitt arrangert i Norge to ganger. I Oslo i 1952, og i Bergen i 1991. Den største kongressen noensinne ble arrangert i Warszawa i 1987, da man feriet 100-årsjubileet for lanseringen av esperanto. Da var 5946 personer samlet.

Under åpningen av årets kongress, da Humphrey Tonkin presenterte årets kongresstema, ba han alle i publikum som hadde vært til stede på kongressene i Warszawa, først i 1959 (Zamenhof 100 år) og så i 1987, om å rekke opp hånden. Det var det veldig mange som gjorde.

Neste post vil handle om programmet på UK, både kulturelt og intellektuelt.
Jardar har postet fra vår ankomst til kongressen her.

[Første post fra vandringen: Warszawa]
[Andre post fra vandringen: Ankomst Białystok]
[Tredje post fra vandringen: De første dagene]
[Fjerde post fra vandringen: I Zamenhofs fotspor]
[Femte post fra vandringen: Avslutning]
[Sjette post fra vandringen: Hjemreise]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: