h1

En pilegrimsvandring (4): I Zamenhofs fotspor

mandag 24. august 2009

Onsdager er hviledag på Universala kongreso, i alle fall for dem som ikke har meldt seg på noen av heldags-ekskursjonene som blir arrangert. Nå hvilte forsåvidt ikke vi heller særlig mye, men vi tok det i alle fall i vårt eget tempo.

Denne dagen (29. juli) hadde vi bestemt oss for å ta pilegrims-beina fatt igjen, og vandre rundt i byen, og i alle fall få med oss de viktigste esperantorelaterte severdighetene, og kanskje litt til. I bærenettet vi fikk utdelt da vi registrerte oss ved ankomst lørdagen i forveien, lå det blant annet en folder med kart og anbefalte ruter man kunne gå hvis man ønsket en kort eller en lang tur. Nå er ikke vi kjent for å følge slike anbefalinger slavisk, men den var et nyttig hjelpmiddel for å vise hvor vi kunne gå.

Apoteker var ikke mangelvare i Polen

Apoteker var ikke mangelvare i Polen

Apteka

Før vi dro måtte jeg forevige utsikten fra hotellrommet. Langs bygget på andre siden av gaten var det nemlig intet mindre enn tre apoteker ved siden av hverandre. Bildet illustrerer veldig godt situasjonen både i Warszawa og i Białystok. Trenger du plutselig et apotek er det bare å gå 10 meter i en eller annen retning, så finner du et.

ul. Ludwika Zamenhofa

Byen har selvfølgelig oppkalt en gate etter sin store sønn. Og hva var ikke mer passende enn å gi navnet til den gaten der han ble født og oppvokst, og bodde til han var ca. 14 år. Familien flyttet da fra Białystok til Warszawa. Vårt første mål for dagen ble derfor gaten med det flotte navnet Ludwika Zamenhofa, og i kjent esperantist-stil måtte det tas bilde av skiltet.

Gaten hvor Zamenhof ble født, og som nå bærer hans navn.

Gaten hvor Zamenhof ble født, og som nå bærer hans navn.

På vei nordover langs gaten på vei til neste mål, kom det brått en lyd fra torget bak oss som fikk oss til å tverrvende og spurte tilbake. Der kom nemlig de første tonene fra esperanto-hymnen, La Espero, og vi tenkte at nå er det noe som foregår på torget som vi må få med oss. Men da vi rundet hjørnet, var det ingenting å se, og det første verset fra sangen var over, og det ble stille. Spilte de bare ett vers? Hvorfor? Og hvor? Her er det jo ingen å se bortsett fra vanlige folk som gikk omkring.

Vi må ha vært et morsomt syn der vi kom i full fart, plutselig stoppet og kikket oss forvirret rundt. Det eneste vi hørte var en stemme som snakket i en høytaler på uteserveringen på en restaurant der, og vi måtte konkludere med at det nok var radioen som hadde spilt esperanto-hymnen. Det var jo forsåvidt litt morsomt, men vi følte oss nesten litt snytt.

Huset som står på stedet hvor Zamenhof ble født.

La naskiĝdomo.

Det var ganske tydelig at «hele byen» var med og arrangerte denne kongressen. Mange lokale bedrifter hadde tydeligvis stilt som sponsorer, og vi så logoen til kongresen i mange butikkvinduer, sammen med andre skilt og tekster på/om esperanto. I tillegg var det små esperantoflagg, sammen med det polske flagget og podlaskie-flagget, langs flere av gatene i byen. Så vi følte oss virkelig velkommen til byen.

La naskiĝdomo

Etter bomturen til torget bega vi oss i vei langs Zamenhof-gaten igjen. Vårt andre pilegrimsmål for dagen var det som i esperantokretser blir omtalt som «la naskiĝdomo» (fødselshuset). Det huset hvor Zamenhof ble født. Nå ble Zamenhof født i et trehus i 1859, så det huset eksisterer nok ikke lenger. Men det huset som nå står på samme sted, og har adressen ul. Ludwika Zamenhofa nr. 26, er likevel blitt en severdighet.

Esperantister har valfartet til dette stedet lenge, både da det gamle huset fortsatt stod, og etter at det nye kom opp på 1950-tallet. Den viktigste grunnen i dag er nok det som bildet til høyre viser, nemlig maleriene på veggen i Trompe l’oeil-stil. Øverst står det noen glade barn med ballonger. I midten ser vi en eldre Zamenhof som skuer utover fra sin balkong. Og nederst, sittende i vinduet, to esperanto-pionerer fra Białystok som var svært viktige for utbredelsen av esperantobevegelsen i mellomkrigstiden, Jakub Szapiro og Abraham Zbar. Maleriet er en gjengivelse av et berømt bilde som ble tatt av de to i 1930-årene.

Minneplakett

Minneplakett

Veggen ble malt våren 2008 av Andrzej Muszyński, som selv er fra Białystok. Minneplaketten på veggen ble satt opp da det var verdenskongress i Warszawa i anledning 100-årsjubileet for Zamenhofs fødsel i 1959, men ble pusset opp samtidig med at maleriene kom på plass. På den står det på polsk og esperanto: «Her stod huset hvor dr. Ludwik Zamenhof, skaperen av det internasjonale språket esperanto, ble født 15. desember 1859».

Zamenhof-park
Ikke så veldig langt fra gaten og huset, fant vi parken hvor det står en forholdsvis stor byste av Ludwik Zamenhof. Det var en vakker liten park med stilig fontene hvor det var en rund stein som rullet rundt. Bysten stod i den ene enden av parken.

Bysten av Zamenhof

Bysten av Zamenhof

Det var nok noen hundre esperantofolk innom her for å ta bilder denne dagen. Det var nesten kamp om å få komme til, og du skulle ikke somle lenge før det hadde dannet seg en liten kø med folk som både skulle ta bilde av selve bysten, og også selv bli tatt bilde av foran bysten. Gjerne flere bilder. Vi var selvfølgelig ikke noe bedre.

Ved de fleste monumenter i byen var det satt opp stativer med flagg. Også her ved bysten. Esperanto-flaggene hadde det visst med å forsvinne, fikk vi vite senere, men ble erstattet ganske fort. Da vi var der denne onsdagen var i alle fall alle flaggene på plass.

Park

Parken med bysten av Zamenhof, og esperantofolk som tar bilder.

Esperanto Café holdt til i dette huset ved byplassen.

Esperanto Café holdt til i dette huset ved byplassen.

Esperantokake på Esperanto Café

Nå var det lunsjtid, og hva var da ikke mer naturlig enn å ta en tur innom Esperanto Café? Kafeen holder til ved bytorget midt i byen, i et monumentalt hus som på esperanto blir kalt «la Urbodomo» (rådhuset), men som aldri har fungert som rådhus. Det ble bygd i sin tid fordi man mente at enhver by med respekt for seg selv burde ha et slikt hus. Det har i hovedsak vært brukt som handelshus med små kjøpmannsboder rundt hele. Men nå er det altså en esperanto-kafé der.

Esperantokake

Esperantokake

Etter en god lunsj bestilte vi esperanto-kake, og var veldig spent på hva det kunne være. Det viste seg å være en nydelig marsipankake – med grønn stjerne oppå. Den ble selvfølgelig også foreviget før den ble spist.

Białystok på Zamenhofs tid

Etter å ha spist oss god og mett på kake tok vi beina fatt igjen og satte kursen mot det ganske nyåpnede Zamenhof-senteret. Vi hadde fått vite av en esperantovenn som passerte mens vi var på kafeen, at det skulle starte en guidet omvisning om kort tid, kl. 14.

Selv om senteret bærer Zamenhofs navn, er dette i hovedsak en utstilling om byen Białystok, men med utgangspunkt i den tiden da Zamenhof bodde der, 1859–1873.

Utstillingen var ikke veldig omfattende men guiden vår var veldig flink og hadde stor kunnskap om byens vanlige historie og esperantohistorie. Her fikk vi også vite opphavet til navnet Białystok. Navnet betyr «hvit elv», etter den (i alle fall den gang) rene elven som renner gjennom byen.

Billettkjøp med komplikasjoner

På Zamenhof-senteret traff vi våre gode esperantovenner fra Trondheim. De kunne fortelle at de hadde vært og kjøpt billetter på jernbanestasjonen for turen tilbake til Warszawa på lørdag. Det var ikke bare enkelt, for damen bak luken kunne ikke engelsk, og hun var ikke særlig interessert i å prøve å forstå hva de mente heller, selv om «[to fingrer i været] bilet warszawa» ikke burde være så vanskelig å forstå. Men hun ble heller sint. Omsider hadde de visst fått det til likevel ved hjelp av noen som kunne littegrann engelsk, men de hadde ikke mange godord på plager for den sure, biske dama i luka.

Lappen vi fikk med oss da vi skulle kjøpe billetter

Lappen vi fikk hjelp til å skrive før vi skulle dra og kjøpe billetter på jernbanestasjonen.

Vi hadde også tenkt oss på jernbanestasjonen i samme ærend den dagen. Men nå tok vi først en tur innom hotellet vårt for å få damene i resepsjonen til å skrive alt ned på en lapp til oss: «To billetter til Warzawa, lørdag 1. august kl. 10. 1. klasse. Helst reservert sete, hvis mulig. Ikke-røyk.» Nå følte vi oss litt tryggere, og tok en drosje til jernbanestasjonen.

Her var det to lange køer, og vi stilte oss i den ene av dem. Etterhvert fant vi ut at dette nok var den køen med den sureste dama. Hun andre virket langt hyggeligere, men vi ble stående, da vi som de fleste andre har dårlig erfaring når det kommer til å bytte kø underveis. To plasser foran oss stod to jenter. Da det ble deres tur begynte etterhvert en ganske heftig diskusjon mellom de to jentene og den sure dama bak luka. Siden det hele foregikk på polsk, forstod vi ikke et kvekk, men de oppgitte øyenkastene til de to jentene og også hun som stod foran oss i køen, fortalte sin egen historie. Diskusjonen tok litt tid, så Jardar stilte seg litt i den andre køen i et lite tynt håp om at den fortsatt gikk litt fortere (hadde vi stilt oss i den køen i utgangspunktet… jada…), og vi håpet kanskje at vi kunne unngå den sure dama. Men nei, hun som stod foran oss hadde bare et kort ærend, så vi endte opp hos den sure dama, ja.

Białystok jernbanestasjon. Jardar er på vei for å ta mimrebilde. Det viste seg etterhvert at det trolig var brua på den andre kanten Jardar hadde benyttet i 1993.

Białystok jernbanestasjon. Jardar er på vei for å ta mimrebilde. Det viste seg etterhvert at det trolig var brua på den andre kanten Jardar hadde benyttet i 1993.

Vi stakk forsiktig lappen inn til henne, hun leste, og med høy, streng stemme sa hun noe som vi forstod som «NEI, ingen reservasjon!». «Ok, ok», sa vi så ydmykt i bare kunne. Så spurte hun om noe annet vi ikke forstod, men som vi til slutt, da hun viste oss en pengeseddel, forstod og svarte nikkende at, ja vi skal betale med «złoty», ikke med kort.

Vel, vi fikk våre billetter, og var glad for at vi hadde hatt med oss en ferdigskrevet lapp. Neste gang må vi også huske å få med hvordan vi har tenkt å betale, så vil det gå enda bedre.

Mimring

Mens vi nå var her, måtte vi også ta en titt på bussterminalen som Jardar hadde vært på forrige gang for å se om han kjente seg igjen. Den historien skrev han om her. Siden jeg nå hadde hørt den historien noen ganger, var jeg også nysgjerrig på hvordan det så ut der. Jeg tror ikke at de kan har gjort så mye med den terminalen på disse 16 årene, for det var et ganske trist syn.

Nå var det begynt å bli kveld, og vi gikk tilbake til sentrum for å prøve å finne oss litt mat. Vi endte opp på hotellrestauranten, og tok det med ro resten av kvelden. Føttene var nå såpass fulle av blemmer, og var så såre etter dagens lange pilegrimsvandring, at det nok var lurest å slappe av.

Neste dag var det allerede torsdag, og bare to hele dager igjen av kongressen. Mer om disse dagene i neste post.

Jardar har skrevet om vandringen vår i Białystok her.

[Første post fra vandringen: Warszawa]
[Andre post fra vandringen: Ankomst Białystok]
[Tredje post fra vandringen: De første dagene]
[Fjerde post fra vandringen: I Zamenhofs fotspor]
[Femte post fra vandringen: Avslutning]
[Sjette post fra vandringen: Hjemreise]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: