h1

En pilegrimsvandring (6): Hjemreise

mandag 31. august 2009

Ja, i forrige post nevnte jeg vel noe om at vi satset på et tidlig tog denne lørdagen, nærmere bestemt kl. 10, for å unngå det verste rushet med folk?

Full korridor på toget

Full korridor på toget

Vel. Da vi kom fram til stasjonen et kvarter før toget skulle gå, så var alle vognene stappfulle, og det var ikke mulig å få kjøpt plassbillett på dette toget. Vi hadde kjøpt oss førsteklasse-billett, men det var ikke noe bedre i den vogna, så akkurat der og da føltes de pengene litt bortkastet. Men vi kom oss nå i alle fall inn, og ble stående i gangen utenfor en tom kupé som var låst. Ved hjelp av ordboken fant vi ut at det stod noe om «mødre med barn» på lappen som hang der. Vel, så stod vi nå der da, helt sammenpresset, og så aldeles ikke fram til den to og en halv timer lange togturen inn til hovedstaden. Som jeg nevnte på vandringens andre post, så har vi dårlige erfaringer med dette før. Men nå hadde vi nå bestemt oss for å ta dette toget, og nå var vi ombord, så det var heller ingen vei tilbake.

Etter ca. tre kvarter kom det en myndig dame som begynte å presse seg forbi. Å, skal hun forbi? var min første tanke. Men heldigvis var det fordi hun hadde funnet tak i en nøkkel, og var på vei for å åpne døra til den låste kupeen. Vi sørget for å stille oss sånn at når damens følge (to menn som hadde stått ved siden av oss) hadde kommet seg på plass, så kunne også vi smette inn. Puh! Det var godt å sitte! Kofferten måtte bli igjen på gangen, men det gikk også fint. Så kunne vi nyte turen likevel og et par timer senere kunne vi hoppe i land på sentralstasjonen i Warszawa.

Plast

En av grunnene til at vi bestemte oss for å ta dette tidlige toget var at vi hadde sett plakater ved kulturpalasset om at det var mumieutstilling der. Og en dinosaurutstilling. Vi fikk ikke med oss dette da vi var i Warszawa uken før, men nå tenkte vi at dette kunne bli spennende. Dessverre viste det seg at mumien var av plast, og at utstillingen var for barn, så da dro vi til gamlebyen i stedet. Vi kjøpte en dagsbillett på trikk/buss/metro, tok en trikk i riktig retning, og gikk det siste stykket til gamlebyen. Her var det mange folk, og mange gikk og bar på polske flagg med et rart symbol på. Vi merket oss egentlig ikke spesielt med det i starten.

Warszawas havfrue. Legg merke til ungen som presterer å falle akkurat når jeg tar bilde.

Warszawas havfrue. Legg merke til ungen som presterer å falle akkurat når jeg tar bilde.

En merkelig opplevelse

Da vi hadde vandret rundt litt kom vi til et torg. Midt på torget her var det en statue, Warszawas havfrue. Den er litt anderledes enn København sin «lille havfrue». Jeg var på dette tidspunktet begynt å bli desperat tørst. Det var veldig varmt og vi hadde gått langt og lenge. Men det var jo ikke en kiosk å se. Bare restauranter hvor du kunne få kjøpt en munnfull vann for tilsvarende 40 kroner. Glem det!

Mens Jardar filmet litt, gikk jeg en runde for å se om jeg kunne finne noen som solgte litt større flasker. Det fant jeg ikke. På vei inn på torvet igjen ble jeg oppmerksom på at de jeg passerte stod stille, og de så litt rart på meg. Så så jeg plutselig at alle stod stille! Og nå hørte jeg at kirkeklokkene ringte og flyalarmen ulte. Folk på restaurantene hadde reist seg, og alle stod rett opp og ned med hendene foran seg og så veldig andektige ut. Jeg bråstoppet og rørte ikke en finger på 2-3 minutter. Da var det hele over, og folk satte seg igjen, og begynte å prate som normalt. Da var klokka 17:03. Datoen var 1. august.

Hva var det der?

flaggJardar hadde opplevd det på samme måte som meg. Vi spurte en som solgte bøker og kort ved torget, og han kunne fortelle at det denne dagen var 65 år siden Warszavaoppstanden, 1. august 1944. Det ble markert på denne måten. Da fikk vi også svar på hvorfor alle gikk rundt med polske flagg denne dagen, og hva det symbolet som var på flagget var for noe. Det var symbolet til hjemmearmeen, Armia Krajowa, en polsk motstandsgruppe som tok del i denne oppstanden, og symbolet har siden blitt et symbol for selve Warszawaoppstanden.

Hjemvei

Vi hadde lagt oss inn på flyplasshotellet denne natten, Marriot Courtyard Warsaw Airport. Her også opplevde vi å bli oppgradert til et bedre rom. Jeg hadde lagt inn et par ønsker da jeg bestilte rommet, «king size bed» og en ting til jeg ikke husker i farten, og det kunne virke som om alle «king size»-rommene var opptatt i den priskategorien jeg hadde bestilt. Men i stedet for å nedgradere senga (noe de i følge bestillingsvilkårene var i sin fulle rett til å gjøre), så oppgraderte de rommet. Kanskje var det «dr. Jardar» sin skyld…?

Senga var i alle fall god, og dagen etter var det bare å spasere over veien til terminalen. Praktisk. Vi brukte opp litt złoty i taxfreen, og gikk ombord i flyet i 14-tida. Vel hjemme i Trondheim var vi i 21-tida samme kveld.

Etter en uke på pilegrimsvandring i Esperantoland, var det godt å være hjemme igjen.

Jardars post om hjemreisen kan leses her.

[Første post fra vandringen: Warszawa]
[Andre post fra vandringen: Ankomst Białystok]
[Tredje post fra vandringen: De første dagene]
[Fjerde post fra vandringen: I Zamenhofs fotspor]
[Femte post fra vandringen: Avslutning]
[Sjette post fra vandringen: Hjemreise]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: