h1

Lernus «uoversettelige»

søndag 22. november 2009

(Esperanta versio)

Jeg driver og oversetter nettstedet Lernu! til norsk. Lernu! er et flerspråklig nettsted for å lære esperanto, og inneholder mange forskjellige typer kurs på forskjellige nivåer, samt andre læremidler og ressurser. Blant annet har nettstedet en integrert ordbok. Ordboken er også avhengig av å bli oversatt av dem som oversetter resten av nettstedet.

Esperanto-norsk-ordboken på Lernu! er foreløpig noe mangelfull, men vi er noen få sjeler som jobber med saken.

En ting som gjør denne jobben ganske omfattende er at det virker som at politikken til Lernu! når det kommer til esperanto-ordlisten, er å liste opp absolutt alle ord, inkludert enhver avledning som noen gang er brukt på nettstedet. Dette i stedet for å følge vanlig ordbokstradisjon og ta med kun grunnordet og kanskje bare noen få, nødvendige avledede ord i tillegg. Denne politikken gjør at esperanto-ordlisten på Lernu! per i dag totalt inneholder mer enn 51000 oppslagsord (i følge Lernu! sin egen statistikkside).

Esperanto er et språk som i stor grad bruker avledninger gjennom for- og etterstavelser der vi på norsk ofte har egne røtter eller mer omfattende konstruksjoner for å uttrykke det samme. Å oversette enkeltord, uten noen som helst sammenheng, fra esperanto til norsk kan dermed gi noen vanskelige utslag. Noen ganger lar det seg rett og slett ikke gjøre uten å bruke en god del ekstra plass.

For eksempel esperantoordene uzante og uzinte, som jeg kom over her om dagen da jeg klikket meg inn på bokstaven u.

Begge ordene bygger på verbet uzi, som betyr å bruke.
Etterstavelsen -ant- setter ordet i aktiv presens partisipp, og etterstavelsen -int- setter det i aktiv preteritum partisipp.
Når ordene på esperanto slutter på -e, betyr det at de tilhører ordklassen adverb, men i vårt tilfelle kan de fremdeles ta objekt (jf. engelsk «I wrote a letter using a pen»).

På esperanto kan dermed uzante brukes i sammenhenger som mi skribis la leteron uzante plumon (jeg skrev brevet ved hjelp av en penn), mi kontaktis lin uzante retpoŝton (jeg kontaktet ham per e-post) eller mi veturis uzante aŭton (jeg reiste ved å bruke bil). Uzante tilsvarer dermed både «ved hjelp av», «ved å bruke», «med», «per» osv.

Uzinte er i prinsippet det samme, men i fortid. F.eks. ŝi dormas uzinte medikamenton (hun sover etter å ha tatt mediekamenter). Hun tok altså noe før hun sovnet, og nå sover hun.

Selve ordene uzante og uzinte kan dermed oversettes til et vell av forskjellige ord på norsk, alt etter sammenhengen de står i. En ordbok full av slike ord tar dermed en god del lenger tid å oversette.

Jeg kan forstå at spesielt nye brukere av Lernu! har stor utbytte av å få tilgang til oversettelser av alle ord som er brukt i systemet, men litt av språklæringen består jo også av å lære seg de enkelte for- og etterstavelser, og å lære seg å kjenne igjen de enkelte delene av et ord og forstå hvordan elementene blir brukt.

ps. Hvis du er en av dem som sliter litt med de seks partisippene på esperanto, finnes det et ganske belysende kapittel om temaet i boken Lingvaj paĝoj.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: