h1

Fredspris til esperanto?

søndag 17. januar 2010

(Esperanta versio)

Så er vi i gang igjen. Nominasjonene til Nobels fredspris for 2010 begynner å strømme inn til nobelkomiteen. Blant disse nominasjonene vil det nok sikkert, i år som i fjor og året før der, ligge et forslag om at Universala Esperanto-Asocio (UEA, Esperantoverdensforbundet) fortjener å motta fredsprisen i år.

Hvem som helst kan ikke nominere kandidater. Du må enten være medlem av en nasjonalforsamling, være universitetsprofessor i noen utvalgte fag, ha fått prisen før eller falle inn under noen få andre kriterier (i følge nobelpeaceprize.org).

Hvem som helst kan altså ikke nominere, men hvem som helst kan bli nominert. Ja, til og med Adolf Hitler (i 1939) og Josef Stalin (1945, 1948) har blitt nominert, men fikk den selvfølgelig ikke.

Så langt alt vel, men det er nå problemene begynner.

Noen i esperantomiljøet har fått det for seg at en fredspris til UEA vil være veldig god reklame for esperanto. Esperanto er jo et «rettferdig og nøytralt fredsspåk», og esperantos idé handler om fred og forbrødring ved hjelp av et felles språk. Ergo vil UEA være en verdig kandidat. (Hvordan et språk kan være fredsskapende, og det mer enn et annet språk er et annet spørsmål, men det blir en litt for lang diskusjon å ta her.)

Nå passer det seg stort sett ganske dårlig å nominere seg selv. I fjor var det vel en polsk politiker som nominerte UEA, og muligens også tidligere. Dersom politikeren var medlem av UEA eller det Polske esperantoforbundet, så beveger vi oss fortsatt i en slags gråsone, men det er kanskje ikke til å unngå noen form for bindinger samme hvem som nominerer hvem.

Nobelkomiteen går aldri selv ut med opplysninger som hvem som er blitt nominert. De kan gi innsyn til disse opplysningene, skriver de på sine nettsider, men da etter minimum 50 år. I dag kan man søke blant nominerte fra 1901–1956 her. Et søk viser f.eks. at Zamenhof, esperantos far, ble nominert til Nobels fredspris 14 ganger.

Men de som nominerer kan fritt offentliggjøre hvem de har nominert. Og det gjør de også. Derfor kunne vi lese i norske medier i 2008 at «Esperanto» var nomintert. Bl.a. på NRK.

I 2008 var det som kjent finnen Martti Ahtisaari som fikk prisen «for den store innsatsen han har lagt ned på fleire kontinent og gjennom meir enn tre tiår for å løyse internasjonale konfliktar». Hva konkret gjorde UEA i 2007-2008 som kunne overgå dette? Nobels fredspris går nemlig, i følge Nobels testamente, til den som «under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta. […] som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser».

Det nytter altså ikke å flyte på en over hundre år gammel god idé. Man må gjøre noe aktivt nå. I år.

Esperanto = Forbrødring, men er det bra nok til å fortjene fredspris?

Det var den siden av saken. Den verste, slik jeg ser det, er at den delen av esperantomiljøet som fortsatt mener at UEA bør få fredsprisen, iverksetter kampanjer for å få dette til. Ja, et år var det til og med UEA selv som organiserte denne kampanjen fra et eget kontor i hovedkvarteret i Nederland. UEA feiret 100-årsjubileum i 2008, og mange så på det som en gyllen anledning til å få fredsprisen. Som en jubileumsgave fra Den norske nobelkomité, liksom?

I 2007 kom det en henveldelse fra UEA til styret i Norsk Esperanto-Forbund (NEL) om å hjelpe til i denne kampanjen. Dersom et norsk forbund gikk god for, og lobbet for UEA sitt kandidatur, så mente de vel at mulighetene for å faktisk vinne den økte betraktelig. Hva NEL svarte på henvendelsen kan leses her (på esperanto). Kort fortalt ønsket de ikke å være med på noen slik kampanje, både fordi de mente UEA ikke hadde gjort seg fortjent til noen fredspris, men også fordi slike kampanjer heller svekker kandidaturet enn å styrke det.

Dette var i 2007. Nå er vi i 2010. Har det skjedd noe?

Vel. I går kom jeg over en blogg som heter Esperantolobby. Siste post er fra 29. desember 2009 og heter «Nobel Peace Prize for Esperanto». Dette er da en oppfordring til personer som har mulighet til det, om å nominere Esperanto/UEA til årets fredspris med tekstforslag og hvor det skal sendes.

Ser du for deg at Røde kors (som organisasjon har de fått prisen tre ganger) har et eget kontor for å lobbe for fredsprisen? Eller at de kontakter politikere/professorer for å få dem til å nominere seg i år også? Eller tror du at de bruker ressursene på det de kan best, nemlig å hjelpe mennesker?

Nei, det blir nok ingen nobelpris på UEA/Esperanto i år heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: