h1

«Hei J», og den komplette forvirring

søndag 22. august 2010

Rett som det er får jeg e-poster som begynner med «Hei J», eller svar som begynner «Supert J».

Svært lenge trodde jeg at dette var en slags überkul greie hvor de som sender mail til meg forkortet navnet mitt og skrev «J» i stedet for «Judith».

Men rett som det var opplevde jeg at denne J-en kom i kontekster hvor «Judith» var helt malplassert, f.eks. «Hilsen Ola J». Men likevel (i annen kontekst enn nevnte eksempel) leste jeg gjerne «Judith» der hvor denne J-en dukket opp. Eventuelt tolket det slik at senderen hadde redigert det han hadde skrevet og dermed ble konteksten og syntaksen litt feil, eller at han hadde kommet borti J-tasten ved en feil.

Men etterhvert som denne J-en begynte å dukke opp veldig ofte – og det var alltid en enslig J, aldri en enslig K eller en M. Og den også dukket opp i e-poster fra folk, og i sammenhenger hvor det virkelig ikke stemte at de skulle skrive forbokstaven i navnet mitt i stedet for hele navnet mitt, så måtte jeg google litt.

Og jeg fant svaret – og jeg var visst ikke alene om å være forvirret.

What does J mean?
That mysterious J

In e-mail from Microsoft employees, you may find a stray J like this one at the end of a message from Rico Mariani. Some of you might see it; others might not. What’s the deal with the J?
The J started out its life as a smiley-face. The WingDings font puts a smiley face where the letter J goes. Here, let me try: <FONT FACE=WingDings>J</FONT> results in J. As the message travels from machine to machine, the font formatting may get lost or mangled, resulting in the letter J appearing when a smiley face was intended.

Synderen er altså Microsoft Outlook, eller tilsvarende, som setter inn et smilefjes fra en Wingdings-font når brukeren skriver inn smilefjes. For de av oss som enten kun leser e-post som ren tekst, ikke HTML, eller ikke har denne fonten installert på maskina, eller av andre grunner bruker e-postprogrammer som ikke støtter denne måten å gjøre det på, så vil e-postleseren erstatte Wingdings-fonten med fonten som e-postleseren selv bestemmer. Og siden smilefjeset i Wingdings ligger på samme plass som J-en i standardfonter, oppstår dette problemet.

Dersom Microsoft hadde vært litt mer intelligent, hadde de brukt unicode i stedet for en slik spesialfontløsning. Her er et eksempel på et unicode-smiletegn: ☺ (U+263A). Dette vil være et smiletegn samme hvilken font mottakeren bruker i sin e-postleser. Hvis mottakeren ikke har en eneste font som støtter dette unicode-tegnet, vil det i alle fall ikke endre seg til noe helt annet.

Løsningen å bruke en 8-bits-font i stedet for unicode for å skrive spesialtegn, blir belyst i all sin gru i Jardars bloggpost om «Word, fontar og ugreier».

Så for å unngå misforståelser er det nok fortsatt tryggest å skrive inn smiletegnene på den plattformuavhengige måten:

:–)

Bruker du Outlook?

Det er fullt mulig å konfigurere det slik at det er unicode-tegnet ☺ som blir brukt i stedet for J, som helt tydelig ikke fungerer. Les hvordan her!

4 kommentarer

  1. […] har forresten skrive ein eigen bloggpost om fenomenet «Hei J» i e-postar frå […]


  2. Takk for dette! Dette har plaget meg lenge.

    Nå kommer jeg til å smile hver gang jeg ser en J på slutten av en setning istedenfor å bli litt irritert:)

    JacquelineJ


    • Hei J (som i Jacqueline)😉
      Selv om det ikke plager meg lenger, synes jeg fortsatt at det er litt irriterende🙂


  3. Magisk- litt nerdete og meget oppklarende🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: