h1

Flyplasskontroll til besvær

tirsdag 16. august 2011

Jardar skrev for et par uker siden om sikkerhetskontrollen på Kastrup hvor han pent måtte legge lommetørkleet på båndet. Jeg kan nevne i den sammenhengen at jeg noen sekunder tidligere hadde blitt stanset av den samme mannen idet jeg skulle til å ta av meg skoene, for jeg har erfart at de piper noen ganger. – Nei, det behøver du ikke, sa mannen, og smilte. Forstå det den som kan…

Foto: Jarle Nyttingnes / osl.no

For en ukes tid siden var vi ute og fløy igjen. Denne gangen var vi innom Gardermoen. Det gikk greit på Værnes. Grytidlig på morgenen. Lite kø. Null stress. Men på Gardermoen måtte de plutselig sende igjennom sekken til hun foran meg både to og tre ganger. Sånt kan selvfølgelig skje den beste, men resultatet var at jeg ble skysset igjennom piperen før tingene mine kom seg gjennom lyseren.

Det er en situasjon jeg ikke liker.

I alle fall ikke når det der ligger en iPad lett synlig for seg selv (for den skal jo tas ut av vesken, selvfølgelig), og en del andre verdisaker. Jeg gikk dermed ikke helt til enden med det samme, men ble stående rett innenfor for å kunne følge med litt. Så gikk veska og jakken min gjennom, men før de sendte gjennom boksen med iPad-en måtte den nevnte sekken til dama foran meg sendes igjennom enda en gang! Dilemma! Passe på veska eller iPad-en?!?

Jeg kunne ikke se at jeg stod i veien for noen der jeg stod, men likevel ble jeg bryskt tilsnakket av en vakt, og bedt om å gå videre. Jeg svarte, med litt bekymret, og muligens litt frustrert, stemme: – Men jeg følger med tingene mine.

Men dette er ikke stedet for empati og forståelse. – Ja, da får du gå ut igjen!

Da ble jeg litt hissig, må jeg innrømme. Heldigvis ble de siste tingene mine sluppet igjennom akkurat da, ellers vet jeg ikke hva jeg kunne funnet på å lire ut av meg.

Som Jardar skrev:

Tryggingskontrollen på flyplassane er alltid spanande. Til dømes når det står oppslag om at datamaskiner skal pakkast ut og liggje synlege, og i neste augneblink at verdisaker ikkje skal liggje synlege.

Det er så mye som skjer, og det er så fort gjort å miste tingene av syne. For eksempel hvis jeg uheldigvis piper på vei igjennom, og må visiteres manuelt. Da blir tingene mine liggende helt uten oppsyn (for det er selvfølgelig jeg som må snu meg når vakta skal visitere den andre siden, og dermed blir stående med ryggen til). Tingene ligger dermed tilgjengelig for hvem som helst, og jeg opplever at vaktene jevnt over ikke har forståelse for denne bekymringen. De bare lemper uavhentede bokser til enden av båndet, og følger ikke med i det hele tatt.

Dette skjedde med Jardar sin boks denne gangen (noe han skriver mer om her). Han pep på vei igjennom, og måtte stoppe. Tingene hans havnet helt i enden uten at noen fulgte med. Heldigvis var jeg der og kunne ta vare på dem til han kom, men det var ingen som reagerte på at jeg tok boksen med tingene som ikke tilhørte meg.

I lufta kan man slappe av. Det er noe annet med alt strevet i forkant.

Jeg føler stort sett at sikkerhetskontrollen fungerer greit på Værnes, der jeg passerer oftest. Meg jeg gruer meg alltid til Gardermoen. De er alltid så alvorlige der. Ikke en smilerynke å se. Ikke et «hei» eller «god dag» eller noe. Jeg merker at jeg rett som det er er potte sur etter at jeg har kommet igjennom kontrollen på Gardermoen. Det er jeg svært sjelden etter kontrollen på Værnes.

Litt på spissen: På Værnes føler jeg meg behandlet som et menneske. På Gardermoen er jeg en pest og en plage. Selv hun som sjekket billetten før kontrollen på Værnes smilte og sa god morgen selv om klokka var 6 på morgenen. Han på Gardermoen, et par timer senere, så ut som han kjedet vettet av seg og heller ville vært et helt annet sted enn på jobb. Jeg skjønner at den jobben kan være kjedelig, men når man først har den jobben kunne man kanskje kostet på seg et lite smil.

(En liten modifisering i etterkant: «Alltid» er selvfølgelig er drastisk begrep. På vei hjem igjen var det faktisk en svært så smilende og hyggelig vakt som stod på Gardermoen, og veien igjennom kontrollen ble en frisk bris. Så de finnes, og det er mulig å være blid til sinns også etter at man har gått igjennom sikkerhetskontrollen. Enten er jeg veldig uheldig, ellers så er de blide i mindretall. Jeg vet ikke.  Og det kan jo hende at vaktene har mer kontroll på hvem som eier hva, og hvem som reiser sammen med hvem, enn det jeg får inntrykk av. Men man blir jo også oppfordret til å holde et øye med verdisakene sine… Så hva skal man gjøre da?)

Send i alle fall hele gjengen på smilekurs! Så får dere ihvertfall litt blidere kunder i retur🙂

Jardar har skrevet om den samme opplevelsen her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: