h1

Slektsforskerens ressurser: Kirkebøker

onsdag 31. august 2011

Takket være Internett er det for tiden er drøm å være slektsforsker. Du har nå enkel tilgang på kilder som du for bare få år siden måtte tilbringe lange dager på et statsarkiv i en av de store byene for å finne. Jeg har tidligere skrevet om «Slektsforskerens 10 bud», og følger omsider opp med en post om kirkebøker.

Men hva er egentlig tilgjengelig hvor?

Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat. På nettsidene www.digitalarkivet.no finnes masse innskannet og indeksert materiale fra både kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller, emigrantprotokoller, militærregistre og annet. Og best av alt: det er gratis!

En av de viktigste kildene til grunnleggende informasjon om forfedrene, er kirkebøkene.

Kirkebøker

Utsnitt fra den første siden av Norges eldste kirkebok (Arkivverket/Lokalhistoriewiki)

Både Wikipedia og Arkivverket selv skriver en del om kirkebokens historie, noe som også er interessant lesning, og viktig for å forstå grunnlaget for det du leter i. I hovedsak er kirkebøkene delt inn i ministerialbøker og klokkerbøker. Ministerialboken ble ført av sognepresten. Klokkerboken ble ført av klokkeren, og er en kopi av ministerialboken.

Det vil si at hvis man innenfor et gitt tidsrom har valget mellom å lete i en ministerialbok og en klokkerbok, så leter man i ministerialboken først, da den bør inneholde minst feil. (Selv om kirkeboken er en viktig kilde, og så nær en primærkilde man kan komme fra denne tiden, kan det selvfølgelig her også dukke opp feil og mangler.)

En kirkebok kan inneholde følgende informasjon:
– døpte
– konfirmerte
– ekteviede
– gravlagde
– innflyttede og utflyttede
– inn- og utmeldte fra statskirken
– vaksinerte
– forlovelser
– lysningsprotokoller
– døpte, vigde, døde dissentere
– dagregistre

Alle kirkebøker inneholder ikke all denne informasjonen. Det varierer veldig både i de forskjellige tidsrommene som kirkebøkene ble ført, hvilke lover som gjaldt på den tiden, og hvor grundig sognepresten førte boka.

Noen kirkebøker ble ført kronologisk, det vil si at hendelsene, uansett art, kommer etter hverandre. Dette gjelder særlig de eldste kirkebøkene. De nyere kirkebøkene er delt opp på type handling, og er dermed litt lettere å lete i.

Mange kirkebøker har blitt indeksert, dvs. avskrevet og lagt inn i søkbare databaser, og gjort tilgjengelig på digitalarkivet.no. Dette kan vi takke svært mange frivillige hoder for.

Indekserte og søkbare

Eksempel på søk i en indeksert kirkebok fra Trondheim.

Siden det er lettere å søke for å finne enn å lese igjennom alt, kan det være lurt å starte på digitalarkivet.no og se om den aktuelle kirkeboken du trenger finnes i søkbart format. Øverst til venstre på digitalarkivet.no finner du lenken «Databaseveljar». Her velger du fylke og kommune (etter dagens inndeling), og kjeldekategori «Kyrkjebøker». Dersom det finnes indekserte kirkebøker for det området du søker, vil det nå komme opp en liste over disse i kolonnen i midten.

Klikk på en bok i listen for å søke i denne. Bruk søkefeltene for å finne den du leter etter. Siden navnene ikke alltid ble skrevet på samme måte for samme person før i tiden (John, Jon, Joen, Johan kunne være fire navn for samme person), kan det være lurt å bruke valgene for å søke på «inneholder» (f.eks. «ristia» for å finne både «Kristian» og «Christian») eller «begynner med» («Ol» for å finne både «Ole» og «Ola»). Du kan også rafinere søkene etter hvert søk, som på eksemplet til høyre.

Når du har funnet den/de du leter etter, kan du kopiere URL-en og lime den inn som kildeanvisning for det du registrerer. Da finner du enkelt tilbake hit når du trenger det. Du vil ofte også finne en lenke direkte til den aktuelle siden i den innskannede kirkeboka som ligger til grunn for den søkbare databasen. I eksemplet over klikker du på tallet i kolonnen «side».

Innskannede

Selv om mange kirkebøker er blitt indeksert, er det fortsatt langt igjen til du kan søke i alt. Når den kirkeboken du trenger ikke er indeksert, må du lete blant de innskannede kirkebøkene, og bla på den «gode gamle» måten, bare digitalt i stedet for papir.

Oversiktside for innskannet kirkebok.

Direktelenke til de innskannede kirkebøkene er http://www.arkivverket.no/URN:kb_read. Du kan også klikke «-Skanna kyrkjebøker» i menyen på digitalarkivet.no for å komme hit.

Her er kirkebøkene organisert litt annerledes. Du velger først fylke etter dagens innleding. Da blir alle kirkebøkene for dette fylket listet opp til høyre. Deretter må du finne riktig prestegjeld/sogn, og tidsperiode. Hvis du skal ha tak i en kirkebok for en begrenset tidperiode, kan du skrive f.eks. «1816-1819» i feltet for «Angi periode», for å begrense omganget på listen.

Klikk så på en bok i listen for å lete i denne boka. På siden som nå kommer opp velger du ønsket handling og hvilket år du vil begynne å lete i. Parentesen bak årstallet angir hvilke(t) sidetall i kirkeboken dette årstallet spenner over.

Klikk på et årstall, og den innskannede kirkeboken blir lastet inn. Så er det bare å lese og lete. Øverst finner du noen brukervalg. Jeg bruker å velge forstørret visning (enklere å lese), samt visning av bildeinformasjon øverst. Det siste er veldig viktig.

Over ser du et eksempel på en kirkebokside. Denne viser en side fra dåpsregisteret i Vik sogn i Fosnes, Nord-Trøndelag. Året er 1820. Klikk på bildet for å se større versjon.

Permanent side-/bildelenke: Viktig!

Når du har funnet en side i en kirkebok og ønsker å ta vare på URL-en til senere, kan du ikke bare kopiere adressen fra adresefeltet i nettleseren. Du må bruke bildeinformasjonen. Velg visning av bildeinformasjon i brukervalget øverst på siden. Her vil du finne f.eks. følgende:

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Vik i Fosnes, Ministerialbok nr. 773A03 /2 (1815-1830), Fødte og døpte 1820, side 29.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16854&idx_id=16854&uid=ny&idx_side=-13
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050503031048.jpg

De to siste lenkene er permanente lenker til den siden og bildefilen som du står på nå. Det er veldig viktig at det er denne informasjonen du tar vare på, ikke URL-en fra adressefeltet.

Tips: Hvis du (eller noen du har fått lenken fra) bare har tatt vare på lenken til selve bildet og ikke til  boksiden, kan du gå til bok-visning med mulighet til å bla fram og tilbake ved å legge til «?visbok=ja» til slutt i URL-en.
F.eks.: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050503031048.jpg?visbok=ja

Finne riktig sogn

Både fylkesgrenser, kommunegrenser og sognegrenser har endret seg mye i løpet av de siste 4–5oo årene. Derfor kan det noen ganger være en utfordring å finne fram til riktig sogn, særlig i de store byene. Her er noen nettsider som kan være nyttige i den forbindelse:

Arkivverkets prestegjelds- og sognehistorikk
Kirkesogn i Trondheim
Menighetsinndelingen i Oslo, 1911

Tyde teksten

Et stykke utpå 1800-tallet har de fleste prestene begynt å skrive med latinske bokstaver. Selv om ikke alle har like leselig håndskrift, er i alle fall snirklene noenlunde gjenkjennbare for oss. Eldre kirkebøker ble ført i pennen med gotisk håndskrift. Og for et utrent øye betyr det at de like gjerne kunne skrevet gresk.

Eksempel på ulike utgaver av gotisk «s».

Men med litt trening, og ved å ta sammenhengen i betraktning, går det ganske greit å lese det meste, eller i alle fall kunne luke ut den informasjonen du leter etter. De aller eldste kirkebøkene kan dog fortsatt være en utfordring. Men det finnes hjelp å få:

  1. Du kan ta digitalarkivets online-kurs i gotisk håndskrift. Her finner du også gode eksempler på ulike variasjoner i måten å skrive bokstavene på, slik at du også kan gå til alfabetoversikten og titte hvis du står fast på ett tegn.
  2. Står du bom fast kan du også spørre på Arkivverkets brukerforum. Opprett et nytt tema under «Tyding av skannede kilder», og en vennlig sjel svarer deg fortere enn du aner.

Taushetsbelagte opplysninger og sperrefrister

En del opplysninger som finnes i kirkebøkene inneholder sensitive personopplysninger, og er derfor underlagt taushetsplikt med sperrefrist. Arkivverket skriver:

Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de «nyere» listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak, er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling, da listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935, krever 100 års klausul. Pr. 1. januar 2010 er følgende tilgjengelig:

– Fødte og døpte 1930
– Konfirmerte t.o.m. 1934
– Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning
– Døde, begravede og dødfødte 1929
– Inn- og utflyttede – ingen begrensning 2005
– Inn- og utmeldte av statskirken 1949
– Lister angående dissentere 1949

Innskannede kirkebøker som faller innenfor disse tidsrommene vil, når du navigerer til en side som inneholder opplysninger som fortsatt er sperret, vise deg en melding om at siden ikke kan vises. Det finnes likevel et par unntak hvor innsyn kan gis på tross av sperrefristen. Det gjelder i hovedsak partsinnsyn og forskningsformål.

Letetips

Bare ut fra ett navn og ca. fødselsår og -sted, er det ganske mange flere personer det går an å finne bare ved hjelp av kirkebøkene.

Du vil høyst sannsynlig finne personen i dåpsregisteret i aktuell kirkebok. Ved dåp ble ofte også følgende informasjon registrert (med en del variasjoner, som nevnt tidligere): barnets navn, fødselsdato og dåpsdato, foreldrenes navn (i tidlige kirkebøker kun farens navn), bosted og fødselsår, navn på faddere, om barnet er født i eller uten for ekteskap, samt eventuelle andre opplysninger.

Ut fra disse opplysningene kan du også finne barnets konfirmasjon (15-16 år etter). Hvis foreldrene var gifte, kan du ved å lete litt videre i perioden før barnets dåp, også finne foreldrenes vielse. Har du foreldrenes vielse, har du ca. alder, samt fødested på disse, i tillegg til navnene på bestefedrene. Derfra er ikke veien så lang til foreldrenes dåp/konfirmasjon, hvor du også kan finne bestemødrene.

Så ved hjelp av disse opplysningene, gjerne sammen med sammenfallende folketellinger, kan du finne data for 3–4 generasjoner på forholdsvis kort tid.

One comment

  1. […] har jeg skrevet om Slektsforskerens 10 bud og Slektsforskerens ressurser: kirkebøker. Nå har turen kommet til […]



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: