h1

Kvinnekroppens siste tabu?

torsdag 8. mars 2012

Det var veldig tilfeldig at det var i dag jeg kom til å skrive denne bloggposten, men når det nå ble slik så var ikke timinga den aller verste siden vi i dag skriver 8. mars. Kvinnedagen.

Butikkjeden Kiwi har nemlig starta ny kampanje. Tidligere har vi hatt rene bleiekriger i butikkbransjen med kjedenes bleieavtaler, men nå har Kiwi starta bind- og tampongavtale. Hver fjerde pakke gratis. Og det hjelper jo litt på, all den tid man nå er påtvunget dette månedlige styret.

Så da jeg la en pakke truseinnlegg på båndet i dag, fikk jeg slengt etter meg et avtalekort. Det var på størrelse med et kredittkort og hadde strekkode.

– Jaha, sa jeg, må jeg nå huske å vise fram dette kortet?
– Jah… sa jenta i kassa, i en smule oppgitt tone. – Æ veit itj ka æ ska spør ætter, æ. Har du tampongkort, liksom?
– Hehe, ja spør etter det, lo jeg. – Høyt!

Vel hjemme, etter å ha fortalt denne litte opplevelsen til Jardar, kom jeg til å tenke på dette med tabuet rundt kvinners menstruasjon (også omtalt i mindre tabubelagte ordelag som «tante rød», «tanta», «den månedlige», «den røde uka» osv.). Jenta i kassa hadde sikkert ingen problemer med å skulle spørre om en kunde har bleieavtale (med mindre de finner på å starte avtale med voksenbleier, da…). Men bind- eller tampongavtale ble litt flaut.

Hvorfor er det egentlig fortsatt sånn?

Jeg husker at min mor fortalte fra den tiden hun var ung og måtte begynne å kjøpe bind i butikk. Da stod de ikke en gang framme, men hun måtte nærmest hviske til ekspeditøren hva hun skulle ha, og så var det inn på bakrommet å hente noe i en grå papirpose. Det var skikkelig flaue greier. Og man snakket i alle fall ikke høyt om dette.

Så ble det min tur å komme i den alderen. Og jeg husker hvor ulidelig flaut det var å skulle kjøpe bind på butikken. I mange år syntes jeg det var flaut. Å dra på butikken for kun å kjøpe bind var utelukket. Måtte gjemme denne varen sammen med minst to-tre andre ting.

Men så ble jeg eldre, og har kommet til at, herlighet, dette er jo den naturligste ting i verden. Hvorfor i all verden skal ikke jeg kunne kjøpe en pakke bind med hevet hode?

Jeg har en følelse av at det generelt de siste årene har blitt litt enklere å snakke om temaet. Kanskje har bindreklame på TV vært en medvirkende årsak? I det hele tatt snakker man vel mer åpent om ting for tiden.

Men det er altså fortsatt litt flaut å skulle spørre etter tampongkort på butikken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: