h1

Bilvaskemaskinkomplikasjoner I

mandag 11. mars 2013

Jeg har i mange år hatt et anstrengt forhold til bilvaskemaskiner, noe som i sin tur har ført til at bilene jeg har hatt har rullet rundt på veiene mer skitten enn ren. Når jeg skal vaske bilen nå for tiden, er det kun selvvask som gjelder. Men før jeg oppdaget den muligheten, var det bare automatiske maskiner som gjaldt.

For at det ikke skal forsvinne ut i glemselen, vil jeg her på bloggen gjengi de to historiene som jeg i sin tid postet på usenet. Den første kan leses under, den andre kan leses her:

Kinderbilvask – 3 ønsker på en gang!

Postet første gang på no.alt.frustrasjoner, 8. mars 2002 (inntil videre tilgjengelig også via Google groups)

Det er fredag. Skikkelig drittvær hele uken. Utrolig travel uke på jobben. Jeg er gørrsliten. Men på vei hjem (45km) finner jeg ut at det er på tide å vaske bilen før den gror helt igjen.

Foto: patrizio martorana

Illustrasjonsfoto: patrizio martorana

Jeg svinger inn på nærmeste Statoil og kjøper en bilvask – med børster. Betaler med Statoilkort, slår feil kode – bankkortkoden *dah*. Slår så riktig kode.

Her er det også masse snø, så jeg må UT av bilen for å putte inn det kortet som åpner porten og starter vasken.

Jeg kjører inn, slår av motoren og setter meg godt til rette.

Det spyles et par runder, og så kommer børstene. Da de er halvveis over panseret ser jeg det.
SHIT! ANTENNA! Hva gjør jeg nå? *hyler inni meg* STOPP!

Jeg sveiver fort ned ruta og begynner å skru av antenna. Børstene har nå stoppet der, rett foran antenna, akkurat som om den værer noe. Og børstene pisker mot hånda mi. Og jeg skrur som en GAL!

Og jeg sier bare det: Den antenna har aldri hatt så mange gjenger før!
Jeg ble aldri ferdig! Skrur og skrur!

Så bestemmer børstene seg for å fortsette likevel og bretter seg over antenna. Og jeg skrur som f…!
Så endelig! Men nå var børstene på høyde med det åpne vinduet. Jeg river til meg armen – med antenna. Hiver antenna i baksetet og begynner å sveive opp ruta. Feil vei selvfølgelig!

Vannspruten står inn vinduet før jeg endelig får sveiva igjen. Klissvåt!
Og ganske sjelven. Det var bare å begynne å tørke.
Av med genseren. Tørke dashbord, sete, tak, ratt, you name it.

Så idag fikk jeg dusja bil utvendig, dusja bil innvendig – og dusja meg selv.

*aatsjooo*

Ekstrafrust: Da jeg kom hjem var det så mye snø at jeg ikke kom inn i innkjørselen så jeg måtte måke snø og hakke is.
Snør det mer nå så setter jeg meg ned og griner!

Minibonusglede: Helg!

judith
dryppende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: