h1

Ecco-posen

søndag 15. mars 2015

Hoi! Denne uka var det nære på at dere satte ettermiddagskaffen i halsen til følgende overskrift fra København: «Norske turister utløste terroralarm i København!» Heh…

Ja, jo, vi hadde altså vært litt rundt den dagen og blant annet handla litt sko på Ecco. De har nemlig egne Ecco-butikker i København med litt bedre utvalg enn her hjemme. Den store Ecco-posen ble med på turen videre til Det Kongelige Bibliotek hvor vi slo oss til noen timer for å lete i gamle arkiver.

Utpå ettermiddagen forlot vi biblioteket for å sette kursen mot hotellet. Det var rimelig bra vær, så vi satte oss ned på en benk langs Frederiksholms kanal. Dette var like ved transportministeriet. Vi prata litt og la en slagplan for kvelden. Så reiste vi oss og begynte å gå mot hotellet som ligger i Vesterbro bydel, vest for Hovedbanegården. Det var vel ca. 1,5 km å gå. Vi passerte blant annet Ny Carlsbergs Glyptotek og Tivoli. I det store krysset ved Glyptoteket/Tivoli observerte vi en brannutrykning med tre store brannbiler som lirket seg gjennom rushtrafikken. Det var med nød og neppe at de kom seg gjennom. Vi gikk vel ca. 400 meter til, og var nesten framme ved Hovedbanegården da jeg kom på det: Ecco-posen! Ingen av oss bærer på Ecco-posen! Jeg glemte den igjen! «Hvor?», spør Jardar, «på biblioteket?» «Nei! På den benken vi satt!»

Vi heiv oss rundt og løp det vi klarte tilbake samme vei. Underveis kom vi til å tenke på de brannbilene som hadde rykket ut. Kanskje det var posen vår de rykket ut til? Ai, Ai…

posens innhold

Tenk at noe så enkelt som en pose med sko kunne skapt så mye dramatikk… (JPA©2015)

Da vi løp over brua over kanalen kunne vi ikke se noe oppstuss i den retningen, så vi pustet litt lettet ut, men det var fortsatt ikke mulig å se om posen fortsatt var der. Så vi løp videre. Jeg løp nå foran, og så etterhvert at posen faktisk stod der jeg hadde satt den fra meg. Jeg jogga siste biten og sank lettet sammen på benken. Da ble jeg oppmerksom på en hundeluftende person som snakket i telefon, og som henvendte seg til meg og spurte om det var min pose. Jeg måtte jo bekrefte det, og bekreftet at alt så ut til å være på plass. Ingenting var savnet. Og jeg takket ham for at han hadde passet på. I følge GPS-loggen på telefonen hadde vi brukt ca. 16 minutter på å gå til Hovedbanegården, og ca. 7 minutter på å løpe tilbake. Denne personen hadde tydeligvis kommet til stedet et lite stykke tid etter at vi hadde gått, og hadde blitt stående og lure på hva han skulle gjøre med dette. Han ringte også noen, men vi vet ikke hvem (eller snakket allerede i telefonen, det vet vi ikke), men Jardar hørte i alle fall at han kommenterte i telefonen at «eieren dukket opp», så posen var i alle fall tema.

Her hadde vi da altså, bare uker etter at terroren rammet København sist, prestert å glemme igjen en passe stor pose på en benk like utenfor et departement. Personen som oppdaget posen kunne jo fort slått full terroralarm. Jeg var i utgangspunktet kanskje mest bekymret for de vaktene som stod i porten inn til transportministeriet ca. 100 meter unna.

Mens jeg løp så jeg for meg senarioet hvor det var full utrykning rundt posen og jeg måtte luske bort til et politimenneske, prikke ham forsiktig på skulderen og si så dansk jeg bare kunne: «undskyld, den er min…»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: