h1

Slektsforskerens ressurser: Folketellinger

tirsdag 2. februar 2016

30. januar 2010 postet jeg følgende forventningsfulle bloggpost:

Folketellingen 1910
Digitalarkivet har begynt nedtellingen til at folketellingen som ble foretatt i 1910 kan publiseres.

Landsomfattende folketellinger av denne typen har en sperregrense på 100 år. Siden folketellingen i 1910 ble gjennomført 1. desember, må vi vente til 1. desember 2010 før den kan publiseres på nett.

I den forbindelse har Digitalarkivet laget en nedtellingsflash: http://da4.uib.no/counter.swf

I skrivende stund er det

igjen til man kan begynne å søke i folketellingen fra 1910.

Jeg glemte å oppdatere bloggen da 1. desember var et faktum. Jeg var alt for opptatt med å lete etter kjente navn i den nypubliserte folketellinga. Og jeg ble ikke skuffet. Jeg fant min bestefar ganske raskt, og også resten av familien som levde på den tiden.

Tidligere har jeg skrevet om Slektsforskerens 10 bud og Slektsforskerens ressurser: kirkebøker. Nå har turen kommet til folketellinger.

Men hva er folketellinger, hvordan søker man i dem, og hvordan bruker man dem i slektsforskningen?

Folketellinger

Folketellinger initieres med jevne mellomrom av en eller annen myndighet. Dette skjer av skattemessige, militære eller bare rent statistiske hensyn. I Norge begynte man å telle, først stridsdyktige menn («manntall»), på 1600-tallet. Den første fullstendige folketellingen, som tok med både menn og kvinner i både bygd og by, ble foretatt i 1769. Deretter har folket blitt telt med jevne mellomrom helt fram til vår tid. Den siste landsomfattende folketellingen skjedde i 2000. Da måtte alle husstander fylle ut et skjema og sende til folkeregisteret. Etter den tid har folkeregisteret ment at de har så god oversikt over alle som bor her og alt som rører seg, at at de ikke trenger flere slike omfattende registreringsprosjekter, men utfører såkalte «registerbaserte tellinger» (kilde: Wikipedia). Den siste var i 2011. Neste status tas i 2021.

digitalarkivet.no kan du i dag bla eller søke i følgende folketellinger: 1664-1666, 1701, 1769-1855, 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. I tillegg finnes det kommunale tellinger innimellom disse.

Du kan lese mer om noen av de ulike folketellingene, og andre kilder, på Arkivverkets side Om kjeldene.

Ikke alle folketellinger inneholder like mye informasjon. De mest innholdsrike, som f.eks. 1865 og 1910, kan inneholde informasjon både om fødested, sivilstand, etnisitet, yrke og størrelsen på gårdens buskap. Mens de med minst data knapt har med fullt navn på personene engang.

Pålitelighet

Kvaliteten på de ulike folketellingene er svært ujevn. Registreringene foregikk ved at offentlige tjenestemenn reiste rundt fra gård til gård og registrerte det folk der måtte melde – muntlig – om seg og sine. Det betyr at både navn, fødselsdatoer og andre detaljer kan inneholde feil eller unøyaktigheter, noe som selvfølgelig kan gjøre det til en utfordring å finne den du leter etter. Særlig 1910-tellingen er «beryktet» for feilførte fødselsdatoer.

Som et eksempel på utfordringene dette kan medføre, kan vi for eksempel se på min tippoldefars bror, døpt med navnet Iver Mikael Olsen, i følge kirkeboka. Han ble født 22. oktober 1841 på Finangerbakken, som den gang lå i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. I grunnen et ganske perfekt årstall å bli født i, for da er sjansene store for å bli med i opptil flere folketellinger. Og Iver Mikael har jeg så langt funnet i fire folketellinger: 1865, 1891, 1900 og 1910. Og det var sannelig ikke bare enkelt. Slik er hans primære persondata registrert i de ulike tellingene:

Folketelling Navn Alder/Født Fødested Bosted
1865 Mikael Olsen 25 Namdalen Klæbo, ST
1891 Iver Mikael Olsen 1841 Fosnæs Prestegjeld Nannestad, Ak
1900 I. M. Olsen 1841 Fosnæs Herred NT Nannestad, Ak
1910 S. M. Olsen 22.10.1841 Namsos Nannestad, Ak

Du ser utfordringen? Både navn og fødested er ført forskjellig på alle tellingene. Og dette er ikke blant de verste eksemplene jeg har kommet over. Det er selvfølgelig mulig at s-en «S. M. Olsen» i 1910 er en feiltolkning den som har skrevet av tellingen har gjort. Det er også en feilkilde man må ta i betraktning.

Dette betyr selvfølgelig at du ikke uten videre bør registrere personopplysningene fra folketellinger som sannhet før du har fått dem bekreftet fra et par andre kilder. Det betyr også at du ofte må utvide søkebegrepene ganske kraftig for å finne den du leter etter.

Likevel kan et funn i folketellinger hjelpe en videre på veien f.eks. etter kilder på andre personer i husstanden. Selv om fødselsdato kan være feil, så gir den et lite pekepinn på ca. årstall, om ikke annet. Eller kanskje tellingen viser at det fantes et barn til i familien, som du ikke visste om.

Hvordan søke?

Det enkleste er selvfølgelig å søke i de folketellingene som har blitt indeksert og er søkbare. Altså der noen har sittet og tastet ned og kategorisert alle dataene fra de innskannede filene. Du finner disse på Digitalarkivet. På førstesiden er det snarvei til alle tilgjengelige folketellinger. Alle årstallene som ikke har «(skannet)» etter seg, er søkbare.

Siden alle folketellingene har registrert ulike ting, er søkeskjemaene også ulike. Men i prinsippet gjelder det samme for alle, du fyller ut søkeord i tilgjengelige felter, f.eks. «Fornavn» og «Fødested». Her er skjemaet for å søke i 1865-tellingen (klikk for større versjon):

Søkeskjema for folketellingen 1865

Her er det ofte en fordel å skrive inn så få søkeord som mulig, og så heller spisse søket etterhvert. Ofte må det litt spissing til. Hvis du leter etter Ole, og kun søker på fornavn «Ole» i hele landet. Da får du 91 869 treff, og kun de 1000 mest «relevante» vil vises i søkeresultatet. Du vil uansett ikke bla deg gjennom 1000 treff, så Ole trenger litt flere søkedetaljer. Men dersom du derimot prøver å finne «Petronella» i 1865-tellingen, holder det lenge å skrive «Petronella» i feltet for fornavn, og det er oversiktlig å bla gjennom de 39 treffene som dukker opp. Men dette hører til unntakene.

Én ting er at mange kan ha samme navn, men navnene kan også ha vært stavet på svært mange forskjellige måter. Derfor finnes det avanserte søkemetoder, hvor du ved hjelp av ulike tegn, bl.a. * og |, kan øke muligheten for treff. Søkealternativene er godt beskrevet på hjelpesiden til Digitalarkivet (naviger i kolonnen til venstre for å lese om de ulike metodene).

For eksempel pleier jeg, når jeg leter etter noen som f.eks. heter «Christoffer Olsen», å søke etter følgende i fornavnfeltet: «christo*|kristo*» (søk etter fornavn som begynner på «christo» eller «kristo»). Dette vil finne både Christoffer, Christopher, Kristoffer, Kristofer, Kristøfer og andre varianter som faller innenfor. I etternavnfeltet skriver jeg gjerne «ols*» (etternavn som begynner på «Ols»). Siden Olsen også kan også staves både «Ols.» og «Olssen», er det greit å bruke jokertegn også her. Du kan bruke de andre feltene på samme måte, f.eks. søke på fødselsår «185*», om du vet at vedkommende ble født en gang på 1850-tallet, men ikke er helt sikker på årstallet eller ikke kan være sikker på at korrekt årstall er registrert. Da kan resultatet bli som følger:

Bildet viser de første søketreffene etter et søke i folketellingene etter «christ*|krist*» «ols*» født «185*»

Bildet viser de første treffene etter et søk i folketellingene etter «christo*|kristo*» «ols*» med fødselsår «185*».

Hvis du vet at den du leter etter bodde i et bestemt fylke eller kommune, kan du i lista til venstre sette kryss ved den eller de fylkene/kommunene du ønsker å søke i. Den lista gir også en indikasjon på hvilke fylker og kommuner som er med i tellingen. Ikke alle folketellinger var landsomfattende. Når du har foretatt et søk, og ønsker å revidere søket ved å fylle ut flere/færre søkekriterier, kan du klikke «Åpne søkeskjema» oppe til høyre for å revidere søkeskjemaet uten å måtte skrive inn alt på nytt.

Her er et treff fra 1865-tellingen fra husmannsplassen Oterviken på Elvalandet i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag (klikk for større og videre versjon):

FT 1865, Oterviken, Fosnes

Hvordan lete?

Men alle folketellinger er ikke søkbare, eller de er bare delvis søkbare. Et eksempel på dette er 1891-tellingen. Her er det jobbet iherdig for å gjøre mange tellekretser søkbare, men fortsatt gjenstår det en del før hele landet er søkbart. Hvis din krets ikke er søkbar, så må du bla i den innskanna folketellingen. Her kan du bruke Ny løsning for skannede folketellinger. Mine eksempler under vil i hovedsak hentes fra den nye løsningen. Selv om den i skrivende stund er i «beta», så er den framtiden og den fungerer bra.

I Digitalarkivets nye løsning for innskanna materiale kan du navigere mellom sidene ved hjelp av hurtigkommandoene ⇧ + → og ⇧ + ← (pil høyre og venstre). Trykk «h» for å se en oversikt over alle hurtigkommandoene. Over bildet kan du også navigere fortere til et annet sted i boka ved å enten skrive inn et sidetall i side-feiltet til venstre over bildet, eller klikke og dra «slideren» midt over bildet.

Navigering i skanna sider

Skriv inn sidetall eller bildetall oppe til venstre eller dra slideren til høyre eller venstre for å navigere hurtig framover eller bakover i boka.

Også for de innskannede folketellingene er det litt ulike måter å lete. 1865-tellingen er rimelig enkel å bla i. Under ser du den samme husmannsplassen fra 1865-tellingen over i skannet versjon (klikk på bildet for større versjon):

1865, Oterviken, Fosnes, skannet

Å lete i 1865-tellingen er dermed litt som å lete i kirkebøker. Det er noenlunde oversiktlig, og mye informasjon per side.

1891-tellingen er litt mer kronglete, om jeg kan bruke et slikt uttrykk. 1891-tellingen er delt i 3 viktige deler: hovedlister, med oversikt over tellekretser med gårdsnavn eller gateadresser; huslister, med oversikt over hver husstand (én per side) og navn på husstandens hovedpersoner (ofte mannen), og personsedler med oversikt over hver person (én per side) i husstanden.

For å lete etter en person i 1891-tellingen må du derfor ofte innom både hovedlistene og huslistene for å finne en bestemt person.

Hovedlistene i 1891-tellingen viser oversikt over tellingskretsene og hvilke gårder eller gateadresser (hvis tellingskretsen er i en by) som tilhører denne. Hvis du vet hvilken gård vedkommende bodde på, så er dette et greit sted å begynne. Her er et eksempel på en tellingskrets fra Fosnes kommune med oversikt over huslistenumrene nedover i kolonnen til venstre (klikk på bildet for å se hele sida):

1891, tellingskrets med oversikt over huslister

Når du finner «din» gård, så merker du deg hvilket huslistenummer du skal bla deg fram til. På innholdssiden vil du for hver tellingskrets finne en lenke både til huslistene og personsedlene. Siden alle personsedlene for hver tellingskrets ligger samlet, så kan det være lurt å bla gjennom huslistene først for å finne riktig huslistenummer. Selv om du har et huslistenummer fra hovedlisten, så kan det være flere huslister per gårdsnavn. Dessuten er det også interessant informasjon på huslisten som du selvfølgelig ønsker å ta vare på. Her er eksempel på hvordan hodeinformasjonen på en husliste ser ut (klikk på bildet for å se hele sida):

1891, Hodet på en husliste

Når riktig husliste er funnet, er det enklere å finne fram til den riktige personseddelen. Personsedlene ligger som nevnt i én stor bolk sortert på huslistenummeret. Så hvis du leter etter et høyt huslistenummer, er det bare å «spole» bakover i boka. Her er eksempel på hvordan hodeinformasjonen på en personseddel ser ut:

1891, personliste

Hva så hvis du leter etter en person, men ikke aner hvilken tellingskrets eller gård vedkommende bodde i 1891? Da må du enten bla tålmodig gjennom alle personsedler eller helst: vente til området er indeksert og gjort søkbart.

Viktig om kildeinformasjon og lenker

Både i den nye og i den gamle løsningen for å bla i skanna materiale er det viktig å notere seg all informasjon om funnet. Både detaljinformasjon om område og arkivreferanse (tilgjengelig under i-ikonet) er nyttig informasjon. Men kanskje aller viktigst er det å ta vare på lenken til sida for å finne den igjen senere. For å ta vare på lenken til bildet er det viktig å ikke kopiere URL-en fra nettleserens adressefelt. Under lenke-ikonet finner du «Brukslenke for sidevisning» og «Permanent bildelenke». Det er disse lenkene du må ta vare på!

Referanselenker

Klikk på lenke-ikon (rød ring) for å hente permanente lenker

 

I slektsforskningen

Så hva er så nytten med folketellinger? Folketellingen gir et øyeblikksbilde av familie og husstand. Den kan gi et innblikk i den økonomiske situasjonen til familien. Hvilket yrke hadde de? Var de gårdseiere eller husmenn? Hadde de jord og husdyr? Var de tjenestefolk eller fattiglemmer? Kirkebøkene gir sjelden slik informasjon, kanskje med unntak av ved dødsfall, hvor det f.eks. kan stå «fattiglem».

Folketellinger gir også et innblikk i familiens relasjoner. Her er alle familiens medlemmer opplistet med deres innbyrdes slektsskapsforhold. Ofte er det via folketellinger jeg har klart å finne alle barna i en familie. I alle fall dem som var i live og hjemmeboende på tidspunktet for folketellingen.

Jeg vil ellers anbefale den nyoppstartede bloggen til Digitalarkivet. Her publiseres det både nyheter og tips. Blant annet vil jeg anbefale bloggposten Et praktisk eksempel på søk i Digitalarkivet som gir en detaljert gjennomgang med praktiske eksempler på søk i hele Digitalarkivet.

Oppdatering 12.02.2016:

Noen svært nyttige sider å følge med på er Arkivverkets oversikt over de «Siste 100» publiserte søkbare dataene i Digitalarkivet. Samt oversikt over nye innskannede kirkebøker siste måned. Da kan du følge med når det legges ut nye ting i «dine» områder.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: