h1

Å oversette til esperanto

fredag 10. juni 2016

Legu la artikolon en Esperanto: Traduki Esperanten

Siden 2004 har jeg hatt lov til å oversette tegneserien Pondus til esperanto. Til å begynne med oversatte jeg enkeltstriper som fortsatt blir publisert i Inter ni dirite, tidsskriftet til Norsk Esperantoungdom. De publiseres også på deres nettsider. Etterhvert fikk jeg samlet nok striper til å gi ut et helt album. Albumet Pondus: Maltrafoj kom ut i 2013 på eget forlag. Jeg har selv ingen formell utdannelse innen oversetting. Men i dette oversettingsarbeidet har jeg virkelig fått respekt for den utfordrende jobben det faktisk er å være oversetter.

De som kjenner tegneserien Pondus vet at Frode Øverli ikke legger noe imellom når det gjelder det å finne på nye ordtak, uttrykk og kraftsalver. Noen striper er så interne at de lar seg rett og slett ikke oversette direkte, og disse og lignende ting måtte oversettes med tanke på hva som ville være forståelig for en som leser det på esperanto. Esperanto har også sin helt særegne felleskultur som jeg kunne utnytte.

Her fikk jeg god hjelp særlig av Jardar, men også av de øvrige medlemmene i Trondheim Esperantoklubb, som stilte som korrekturlesere og språkkonsulenter. I den mest intensive perioden brukte klubben 15–30 minutter på hvert klubbmøte, «Pondusa kvaronhoro» (Pondus-kvarter), til gjennomgang av oversettelser.

Uttrykk og idiomer

Pondus og bikarakterene i serien bruker mange lokale referanser og norske (og bergenske og øverliske) idiomer i språket sitt.

Generelt når man oversetter fra ett språk til et annet, så må man ha som mål å fange ideen i kildeteksten og oversette denne ideen til målspråket. En direkte ord-for-ord-oversettelse kan fort bli en veldig dårlig tekst, og noe en som har språket som morsmål eller dagligspråk aldri ville sagt eller skrevet. Målet har derfor vært å oversette til idiomatisk esperanto. Altså oversette dialogene så tett opptil slik esperanto brukes i dagligtalen.

Et lite, men konkret eksempel, kan være replikken hvor Jokke svarer på en påstand med uttrykket «fare for det, ja». Stripen er ikke publisert på esperanto ennå, bare oversatt nå nylig. Replikken kunne blitt direkte oversatt til f.eks. «jes, estas risko por tio» (ja, det er fare for det), noe som er en helt korrekt og gangbar setning på esperanto. Men det er ikke det en esperantist ville sagt i denne situasjonen, og det ville oppfattes mye mer konkret (at det faktisk er fare for det) enn det replikken egentlig legger til grunn. I stedet ble uttrykket oversatt til «mi timas ke jes» (direkte: «jeg frykter at ja»). Dette er et uttrykk som mer gjenspeiler slik esperanto bli brukt i det daglige, også i denne situasjonen. Og det finnes massevis av slike eksempler.

Her følger noen andre men mer spesielle eksempler på liknende utfordringer (klikk på bildene for å se større versjoner):

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50. Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50.
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

(Å) tilte – et ord som bokstavelig betyr å sette på skrå, men som i overført betydning kan forstås som å bli noe litt mer enn lettere irritert. Påsan har vært til frisør og uttaler at «pappa kommer til å tilte». Å oversette ordet direkte (oblikviĝi) blir helt feil, men meningen overlever ved å oversette ordet til «eksplodi», som ganske riktig betyr å «eksplodere», og som kan brukes overført også på esperanto.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Manitu! – et uttrykk jeg for min del bare har sett i Pondus-litteraturen, som i sin tur sannsynligvis har det fra Sølvpilen. Et tegneserieblad som var mye lest av særlig gutter på 70- og 80-tallet. Manitu er en indiansk gud fra den tegneserien. De færreste utenfor Sølvpilens lesergruppe vil dermed ta den referansen. Hva kan så erstatte Manitu! som kraftuttrykk? Det nærmeste esperantosamfunnet kommer en slags superhelt, er språkets opphavsmann, Ludvig Zamenhof. Esperanto har en kjælenavnsendelse, -ĉj-, f.eks. «paĉjo» (pappa) som er kjælenavnvarianten for «patro» (far). Dermed ble uttrykket «Je Luĉjo!» født. På norsk ville det tilsvare noe à la «ved Ludde!».

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 113 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 113
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Menighetsblad – Pondus er ombord i fly og har følgende å bemerke om maten han får servert: «Dette er tørrere enn et menighetsblad». Jeg vet ikke om menighetsblader finnes i andre land enn Norge, eller om det har tilsvarende innhold og distribusjon. Så «paroĥa revuo», som jo er korrekt oversettelse, vil kanskje ikke gi den samme gjenkjennbare klangbunnen andre steder. Men hva har vi i esperantoverden? Jo, masse esperantoblader! Og de er gjerne også litt interne og «tørre» i formen, slik som menighetsblader er. Dermed ble det til slutt oversatt til «estas pli seka ol esperanto-revuo». (I forbifarten overlevde «seka» som oversettelse for «tørr», men på Esperanto kan det se ut som «seka» har en litt annen overført betydning. I dag ville jeg kanskje oversatt «tørr» med «enuiga» – kjedelig.)

Hottere

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 50
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

«Hottere enn boblende pizzaost» – Dette er stripen foran den øverste i bloggposten. Påsan (kalt «Juno» – den unge – på esperanto) er hos frisøren og får servert denne lovnaden om resultatet. Men «hot» her har dobbel betydning på norsk (lånt fra engelsk). Det vil «varmega» (kjempevarm) ikke kunne ha på esperanto. En direkte oversettelse vil dermed aldri få samme snerten på esperanto. Dette var kanskje det uttrykket jeg strevde mest med i denne prosessen. Igjen var det å se litt til esperantokulturen. Hva er «hottest» eller mest applaudert der? Da måtte jeg tenke på de kongressene vi har vært på. Utsagnet ble dermed oversatt med «pli ŝika ol konciza landa salutanto», som på norsk blir noe à la «hippere enn en konsis land-hilser»*. En person som har vært på noen esperantoverdenskongresser bør ta den rimelig kjapt.

Denne stripen er også et eksempel på hvordan jeg også har prøvd å ta vare på tekststrukturer i oversettelsene. I siste bilde er dialogen «Du er steinkul!» «Jeg er stein død!». En tilsvarende betydning av ŝtono finnes ikke på esperanto. Men det var likevel viktig for meg å videreføre tekststrukturen som bruker gjentakelse. Resultatet ble dermed «Vi tute regas!» «Mi tute mortas!» (Du regjerer fullstendig! Jeg er fullstendig død!)

Personnavn

Noe verre enn uttrykk, som eksemplene over, er nok tilfellene hvor navn på lokale kjendiser eller politikere blir brukt. Internasjonale artister og kjendiser som AC/DC eller Ryan Giggs er én ting, de har jeg latt stå som de er. Å oversette AC/DC til noe annet ville vært helligbrøde, all den tid det er Pondus’ favorittband (når man oversetter er det selvfølgelig også viktig å ha oversikt over den fiktive verdenen man skal jobbe med). Men en brasilianer som leser Pondus på esperanto vet neppe hvem Valgerd Svarstad Haugland er.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å finne en esperantopersonlighet som kan tilsvare Valgerd er vanskelig, om hun i det hele tatt finnes. Og å finne et godt ord som beskriver «fenomenet» Valgerd, er heller ikke enkelt (ja, for hva er det, egentlig?). Den aktuelle setningen i serien var «Kjakan får Tyson til å se ut som Valgerd Svarstad Haugland!», ytret av Kjakan selv mens han utgir seg for å være jente, og kødder med Påsan via nett-chat. Siden esperantomiljøet tross alt ikke er så stort, og slike personer både er vanskelige å finne og jeg heller ikke hadde lyst til å «henge ut» denne om hun hadde eksistert, så foretrakk jeg å prøve å fange ideen i utsagnet. Utsagnet ble dermed til slutt oversatt til «Kompare al Krisĉjo Tyson aspektas kiel Cindrulino!» Direkte: Sammenlignet med Kjakan ser Tyson ut som Askepott!

I samme stripen som uttrykket «tilte» dukker opp over, er det også en henvisning til Øystein Hedstrøm i bilderamme 2. Påsan vurderer å «dra en Hedstrøm» ved å kamme de få hårlokkene han har igjen over hele hodet. Om Valgerd Svarstad Haugland er ukjent for omverdenen, kan vel ikke saken stille seg noe bedre for Øystein Hedstrøm. «Heldigvis» er ikke hentesveis et utelukkende norsk fenomen. Det var bare å finne noen som var passe kjent. Valget falt på Donald Trump. Denne stripen ble oversatt i 2010, lenge før Trump bestemte seg for å blir enda mer kjent enn han allerede var…

Ordforråd

Selv om esperanto som språk er straks 130 år gammelt, så finnes det en del områder som har flere etablerte ord og termer enn andre. Språket utvilkes etterhvert som folk bruker det, så enkelte områder har et svært godt utviklet ordforråd på esperanto. Særlig botanikk, zoologi, jernbane og militære uttrykk har funnet god plass i esperantoordbøkene. Men esperantister har ikke vært særlig sportslige av seg, kan det se ut til, for ord og uttrykk på esperanto om f.eks. noe så viktig som fotball, er noe tynt. Og enda verre står det til med andre idretter.

Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 181
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Hvordan oversetter du f.eks. «tette markeringer», «kjappe overganger», keeperen er på «skogtur», «begerslag» (baggerslag) o.l. til esperanto? Med god hjelp fra Trondheim Esperantoklubb, og kanskje særlig må jeg takke klubbens sportslige alibi Kjell H. Ullestad, fant vi fram til oversettelser som var noenlunde etablerte, eller i det minste ville være forståelige for en esperantoleser. En av de mer omfattende eksemplene på vanskelige sportsuttrykk kan sees i eksemplet til høyre.

Forhåpentligvis er det bedring på vei på fotballfronten i alle fall, etter at esperanto nå har fått sitt eget fotballforbund, TEFA.

Annet

Særlig én karakter i Pondus-universet bød på utfordringer. Günther er tysker, og Øverli har gjort en del grep i hans dialoger for å understreke at han snakker med tysk aksent. Å oversette hans replikker til esperanto uten å videreføre en tilsvarende aksent, ville føre til at en del av Günthers karakter og identitet gikk tapt. Av samme årsak har jeg latt Günther hete «Günther» også på esperanto, og har ikke «esperantifisert» navnet hans.

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 159Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 159
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Det viktigste grepet Øverli bruker er å la Günther bruke stemte s-er, noe som i stripene er markert ved at noen ordene er stavet med z i stedet for s. Dette måtte selvfølgelig også overføres til esperanto selv om rettskrivingen da ikke ville bli korrekt. Det er den jo selvfølgelig ikke på norsk heller, med dog. Heldigvis uttales «z» på esperanto som stemt s, dermed var det også mulig å gjøre det på den måten. Det var også viktig å plassere de stemte s-ene på steder hvor det faktisk ville være naturlig for en med tysk som morsmål å bruke stemt s. Her var det godt å ha tyskkyndige folk tilgjengelig. I tillegg har Günhter en del tyske småord i replikkene sine (f.eks. «ich» og «nein!»). Disse har også til en viss grad fått overleve.

Uoversettelig

I starten nevnte jeg at noe rett og slett ikke lot seg oversette. Her er et par eksempler også på dette. Den første stripen er uoversettelig av to årsaker: uttrykk og kultur:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å «gå ut» kan på norsk bety flere ting. Melka går ut på dato, det samme kan mynter gjøre. Og et menneske kan «gå ut» av huset eller «gå ut» på byen. Esperanto har ikke tilsvarende sammenfallende uttrykk med samme mening. I Norge har vi også den noe særegne regelen om at dagligvarebutikker ikke får lov til å selge alkohol etter kl. 20 på hverdager. Å oversette dette blir dermed noe meningsløst når det leses av personer som ikke kjenner norsk alkoholpolitikk.

Den andre stripen jeg vil trekke fram kommer inn under kategorien «kjente personer». I dette tilfellet ikke et navn, men et portrett, noe som gjør det bortimot umulig å finne erstatningsnavn eller -uttrykk – om det i det hele tatt er mulig i dette tilfellet:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

I stripa snakker Pondus og Jokke om fotball og om ulike lag og spillere. Øverli har gjerne en salig blanding av virkelige og oppdiktede navn både på lag og spillere i sine tegninger, og her blir det diskusjon rundt én bestemt spiller. Begge står på sitt, og Jokke ringer til slutt daværende NRK-profil Arne Scheie. Pondus var tydeligvis den som tok feil. Arne har kommentert de fleste viktige fotballkampene på NRK siden 70-tallet. Han er også godt kjent blant fotballinteresserte for sin fotballhistoriske hukommelse. «Arne» dukker ofte opp i Øverlis Pondus-univers. Men å oversette «Arne» til noe mer universelt forståelig, det går jo bare ikke.

Morsomt og utfordrende

Alt i alt er det utrolig morsomt å få lov til å oversette Pondus til esperanto. Jeg har lært mye om oversetting i denne prosessen, og også lært mye esperanto. Denne prosessen har vært med på at jeg også har gjort meg en del andre tanker om oversetting generelt og esperantos rolle spesielt. Det skal jeg skrive mer om i neste bloggpost.

––
* Under åpningen på de årlige internasjonale esperantokongressene pleier det å være et fast innslag hvor én representant fra hvert land som er representert på kongressen, hilser til kongressen på vegne av sitt land (også omtalt av Jardar under avsnittet «Opninga» her). Her har mange representanter (landaj salutantoj) det for vane å hilse med mange ord, selvfølgeligheter og høytideligheter. Men de som høster mest applaus er de som hilser kort og konsist, kanskje bare med et kort «saluton el Norvegio» (hei fra Norge).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: