Archive for the ‘data’ Category

h1

Når alle skal sende deg SMS

fredag 18. mars 2016

Hva skjer når du får SMS? Lar du telefon være telefon, og sjekker meldingen når det passer deg et par timer senere? Eller avbryter du straks det du holder på med, og sjekker meldingen med det samme? Kanskje er det noe viktig? Men så var det ikke noe viktig, det var bare reklame eller informasjon som du ikke har bedt om fra et firma eller institusjon du bare har et perifert forhold til. Hva tenker du da?

Jeg blir i alle fall lettere irritert. Og Jardar, jeg har fått lov til å sitere ham på det, blir forbanna.

Det virker som det er en ny trend blant alle bedrifter og etater som mener de betyr noe. Nå skal de ikke bare ha e-postadressen din for å kunne sende deg spam og reklame via e-post, nå skal de også ha mobilnummeret ditt sånn at de i tillegg kan sende deg reklame via SMS.

Ifølge markedsføringslovens §15 skal det innhentes samtykke før det sendes markedsføring via elektroniske kanaler, f.eks. SMS. Når du oppgir mobilnummeret ditt til et firma eller en tjeneste, så brukes gjerne det som en uforbeholden «påmelding» til å motta spam, selv om du slett ikke hadde noe annet valg enn å oppgi nummeret for å i det hele tatt å opprette kontoen. Men i følge den samme markedsføringsloven er det slett ikke så enkelt. En bedrift kan ikke hente inn et «en gang for alle»-samtykke bare fordi de får kloa i mobilnummeret ditt.

Forbrukerombudet har en fin veiledning om markedsføring via e‑post, SMS o.l. her (PDF). Anbefalt lesning.

Man kan i utgangspunktet si at samtykke er innhentet når kunden selv har oppgitt sitt mobilnummer eller e-postadresse, men da skal samtidig visse krav være oppfylt. Jeg siterer kort fra side 16 i Forbrukerombudets PDF:

I tillegg til ovennevnte stilles det flere krav i § 15 tredje ledd i forbindelse med kjøpet. I forbindelse med at et kundeforhold opprettes, må følgende krav overholdes:

  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha fått opplyst at den næringsdrivende vil sende ut markedsføring ved hjelp av elektroniske kommunikasjonskanaler (e-post, SMS o.l.). Se punkt 3.3.3.2.
  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha hatt mulighet til å si ”nei takk” til slike henvendelser. Se punkt 3.3.3.3.
  • Mottakeren skal ha en enkel og gebyrfri adgang til å si ”nei takk” ved hver eneste etterfølgende utsendt markedsføringshenvendelse. Se punkt 3.3.3.4.

Det er altså mer som skal til enn å bare sanke inn mobilnummer. Avsender skal gi kunder/brukere mulighet til å si «nei takk» – ved første anledning, og siden ved hver eneste henvendelse.

Et par eksempler til etterfølgelse

Mange firmaer har et greit og ryddig forhold til dette. De sanker inn mobilnummeret ditt, men de har gjort muligheten til å velge å ikke motta reklame på SMS lett tilgjengelig, kanskje til og med på registreringtidspunktet. Et slikt eksempel er bokhandelen Ark. På min profil der kan jeg velge mellom å motta nyheter på e-post eller SMS, begge deler, eller ingen av delene.

innstillingene på ark.no

Dette er sånn det skal være. Ark.no har mobilnummeret mitt slik at jeg kan få SMS-varsel når jeg selv velger å f.eks. bruke «klikk&hent»-metoden i nettbutikken deres. Men jeg mottar ikke SMS-reklame jeg ikke selv har bedt om.

Et annet eksempel er Pondus (jeg er selvfølgelig Pondus-abonnent, og handler en del Pondus-artikler). Der kom det plutselig en SMS en dag med reklame. Men denne gangen, i motsenting til gangen før, inneholdt meldingen også informasjon om hvordan jeg kunne melde meg av. Sånn skal det være.

sms med mulighet til å melde seg av

Slik skal det være: Markedsføring via SMS skal inneholde en mulighet for
mottakeren til å melde seg av, f.eks. type «send STOPP».

Et eksempel ikke til etterfølgelse

Men mitt inntrykk er at det er mange som ikke bryr seg om disse tingene. Et av de verste eksemplene vi har vært borti her i huset, er kabelselskapet Get. Vi bor i borettslag, og er påtvunget Get via den kollektive avtalen som borettslaget har inngått. For å få utbytte av tilbudet til Get (siden vi nå likevel ikke har noe valg), og skaffe oss tilgang til «Min Get», må vi registrere bruker på deres nettside, og her er mobilnummer påkrevd informasjon. På profilinnstillingene på Min Get er det ingen valg som gjelder reservasjon mot spam, verken for e-post eller mobil. Har du først registrert deg, har du altså ingen åpenbar mulighet til å reservere deg mot noe som helst. (I Get sitt tilfelle hadde det selvfølgelig i tillegg til en ja/nei-mulighet vært nyttig å kunne differensiere mellom relevante driftsmeldinger og reklame, men nei.)

Det er Jardar her i husstanden som har tatt seg bryet med å kommunisere med Get i denne saken. Ikke bare én gang, men flere ganger har han kontaktet kundeservice og bedt om å bli reservert, og etter sigende er det faktisk en merknad i systemet deres om at vi er reservert. Men det kommer likevel meldinger med ujevne mellomrom. Get ser ikke ut til å forstå at de stadig vekk bryter markedsføringsloven når de sender ut reklame-SMS til sine kunder uten å gi kundene mulighet til å reservere seg i hver henvendelse (jf. veiledningen over). En av de mer kreative løsningene fra den kanten har vært beskjeden om at vi bare får si opp abonnementet vårt, da, hvis vi ikke vil ha SMS-spam. Ja, du leste riktig.

Kommunalt varslingsfengsel

En viktig årsak til at denne bloggposten ser dagens lys startet tidlig en søndags morgen kl. 7. Da tikket følgende SMS inn fra avsenderen «TRVinfo»:

SMS fra TRV

Klokken 07:01 på en søndag kom det altså varsel fra renovasjonsselskapet om at det blir henting av spesialavfall om to dager. Klokken sju. På en søndag. Tidligere har det pleid å komme lapp i postkassen med varsel om henting av spesialavfall. Det er det nå altså slutt på.

Samme formiddag, altså samme søndag, sendte jeg følgende SMS til den personen som var oppført som kommunikasjonssjef i Trondheim Renholdsverk:

Hei. Jeg fikk sms fra TRVinfo i dag, søndag, kl 07. Siden du står oppført som kommunikasjonssjef, går spørsmålene til deg:
1) Hvor har dere mitt nr. fra?
2) Hvorfor sender dere ut sms klokka SJU? På en SØNDAG?
3) hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden?

Uken etter fikk jeg bl.a. følgende utfyllende svar på mine spørsmål:

1) Hvor har dere mitt telefonnummer fra? Trondheim Renholdsverk benytter varslingstjenester fra UMS. Registeret deres er basert på informasjon fra Folkeregisteret, tele- og mobiloperatører og Matrikkelen, men inneholder også oppføringer som er lagt inn av brukerne av varslingstjenester. Det er ingen nummer vi ser – de hentes ut fra adresse.

2) Hvorfor sender dere ut sms klokka sju på en søndag? Vi beklager så mye at det ble sendt ut sms-varsel kl. 7. Vi har nå endret tidspunkt til kl. 17.

3) Hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden? Oppdateringer du ønsker å gjøre kan du registrere på www.servicevarsling.no Eventuelt direkte lenk: https://secure.ums.no/varsling365/Auth.aspx Her kan du eventuelt melde at du ikke ønsker varsling, men vær oppmerksom på at du da heller ikke vil få varsling om annen viktig informasjon som eventuelt sendes fra Trondheim Renholdsverk, Trondheim kommune og eventuelt andre instanser som benytter varslingstjenesten i Trondheim. Der hvor det er flere i husstanden, er det kanskje flere som velger å motta varsel på kun en telefon.

Det viser seg, etter å ha logget inn med mitt mobilnummer på servicevarsling.no, at jeg trolig fikk den SMS-en fordi UMS/Servicevarsling.no har hentet inn data fra bedriftskatalogene, og mitt forlag er oppført i katalogen. Men det ser ikke ut til å være mulig å reservere seg via servicevarsling.no. Når jeg logger inn får jeg bare lov til å endre oppføringen min og legge til flere mobilnumre. Men ikke reservere eller slette mitt nummer.

Siden henting av spesialavfall ikke har noen langsiktig plan, men visstnok planlegges på ukebasis, så har ikke TRV denne informasjon om denne tømmeplanen på nettsiden sin i øyeblikket. Jeg påpekte dette, og hadde i tillegg følgende respons på beskjeden om at de ikke har noen langsiktig tømmeplan for spesialavfall:

Men dere har en kortsiktig plan, og da bør det jo være mulig å oppdatere nettsidene med informasjon om hvor det hentes spesialavfall neste uke straks de planene er på plass. Og så aktivere RSS for den siden sånn at det er mulig å følge med på oppdateringer.

Det må være mulig å finne gode alternativer til SMS. Som jeg skrev tidligere: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. Hvis alle som ønsker det skal drive å sende SMS til kunder og innbyggere fordi det passer dem best slik, så vil jo mobilen min aldri holde stilt. En e-post eller en RSS eller en nettside velger jeg selv når jeg skal se på. En SMS krever umiddelbar oppmerksomhet som om du inviterer deg hjem i stua mi ubedt. Det er en grunn til at vi har et eget punkt i markedsføringsloven som gjelder elektronisk kommunikasjon.

Og det er et viktig poeng her: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. SMS er kommunikasjon på avsenderens premisser, ikke på mottakerens premisser.

Kommunen og kommunens leverandører ønsker altså å varsle innbyggerne om ymse mer eller mindre viktige ting til alle døgnets tider, og velger å bruke en tjeneste hvor det ikke er mulig å reservere seg.

servicevarling i Klepp kommune

Noen i Klepp kommune som ikke tenker på at meldingen de sender vil vises på forsiden til servicevarsling.no (klikk på bildet for større versjon)

Digresjon

På framsiden til servicevarsling.no ligger det til en hver tid en oversikt over alle dagens meldinger, med informasjon om avsender og tidspunkt i tillegg til hele meldingsteksten. Det er stort sett meldinger om vannlekkasjer o.l., men også noen testmeldinger fra kommuner som tydeligvis er i ferd med å ta i bruk systemet. Den dagen jeg drev og sjekket ut dette med mitt nummer hos denne tjenesten, så var det en person i Klepp kommune som tydeligvis ikke hadde tenkt over at meldingen dukker opp på framsiden, og sendte følgende sms til én mottaker: «din penis».

Statens tvangsdigitalisering

I disse dager har Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) sendt e-post til alle de har e-postadressen til og som ikke allerede valgt digital postkasse, om å velge digital postkasse. Det er en ganske aggressiv markedsføring som drives. Jeg har ventet i det lengste med å velge noe, og har også tenkt å vente enda litt lenger (bl.a. på grunn av manglende ende-til-ende-kryptering, som kanskje ser ut til å nærme seg litt), og fordi informasjon om de to ulike alternativene, og fordeler og ulemper med disse har vært vanskelig å få oversikt over (inntil her for litt siden, hvor Din side hadde en interessant og delvis opplysende gjennomgang).

For noen år siden registrerte jeg meg for å kunne begynne å bruke MinID. Det var et praktisk innloggingsalternativ med mulighet til å få engangskode på SMS før BankID, og i alle fall før BankID på mobil, var særlig brukbare tjenester.

For et par år siden valgte jeg også å motta kommunikasjon digitalt fra Altinn. Og det var lenge før digitale postkasser var et tema. Den gangen handlet det bare om å få skattepapirene digitalt.

Men disse tjenestene har nå sakte men sikkert blitt utvidet til å omfatte flere og flere tjenester, og mer eller mindre alle offentlige etater. Det å ha MinID og digital kommunikasjon i Altinn har dermed plutselig fått langt med vidtrekkende konsekvenser.

Et inntrykk jeg får, både i den seneste kommunikasjonen fra Difi, og fra artikkelen på Din side, er at nå er det enten eller. Enten må jeg velge digital postkasse , ellers så må jeg reservere meg. Jeg kan ikke fortsette å ha valgt å motta digital kommunikasjon, f.eks for å få skattepapirene rett i Altinn, og likevel unnlate å velge en digital postkasse-leverandør. Nei, hvis jeg ikke ønsker å velge postkasseleverandør, så må jeg reservere meg, er inntrykket jeg får. Nærmest så jeg lurer på om jeg snart får post fra det offentlige i det hele tatt, eller om posten min havner i limbus, verken papir eller digital…

Men staten sier altså: Du kan reservere deg mot digital kommunikasjon. Javel. Hvordan? Og hva er konsekvensene?

Gjør som vi sier, ikke som vi gjør

Stat og kommune han visst ture fram som de vil. Det offentlige driver selvølgelig ikke med markedsføring her, men prinsippene som er satt i markedsføringslovens §15 er gode, (for)brukervennlige prinsipper som det offentlige også gjerne kunne tatt inn over seg. Men de prinsippene gjelder vel bare alle andre aktører, ikke dem selv.

Hva innebærer det så å reservere seg mot å motta digital kommunikasjon fra det offentlige? http://www.norge.no/nb/reservasjon sier bl.a. følgende:

Dersom du reserverer deg, vil reservasjonen gjelde

  • enkeltvedtak
  • forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
  • meldinger som har betydning for din rettsstilling eller for behandlingen av saken
  • meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at du mottar

Du vil fremdeles få servicemeldinger, informasjon og liknende på SMS eller e-post, for eksempel påminning om legeavtale og varsel om stenging av vann, eller brev digitalt som ikke faller inn under punktene over.

Så reservasjon er bare delvis reservasjon. Det er ikke mulig å resevere seg fullstendig og heller ikke å reservere seg separat mot SMS. Altså å velge å motta e-post og digital selvangivelse, men ikke SMS. Og selv om du reserverer deg, så gjelder det ikke. For kommunen kan likevel sende deg servicemeldinger akkurat som det passer dem, og du får likevel varslinger fra legekontoret osv. Hva er da poenget med å reservere seg?

Hva skal du så gjøre om du overhodet ikke ønsker å motta SMS? Jo, da må du faktisk slette mobilnummeret ditt fra kontaktinformasjonen din på Difi. Så for å faktisk og i all praktisk henseende reservere deg mot å få SMS, må du slette nummeret. Hvilke konsekvenser får det? Jo, det skal jeg si deg:

  • Når mobilnummeret er borte, kan du ikke lenger motta engangskode til MinID på SMS. MinID slutter da i praksis å fungere, for hvem er det som går rundt med det der kodekortet? Og dermed mister du én av de alternative innloggingsmetodene til det offentlige. Det offentliges egen innloggingsmetode.
  • Mobilnummeret ditt forsvinner fra alle offentlige tjenester som bruker kontaktinformasjonen via Difi, og det er vel i praksis alle etterhvert.
  • Mobilnummeret forsvinner dermed også fra kjernejournalen din som helsepersonell oppsøker når det haster å finne dine opplysninger i en krisesituasjon.

Så hvis du ikke vil ha informasjon på SMS, så må du slette nummeret ditt, og får dermed et redusert tilbud fra det offentlige. Og i verste fall kan det føre til at helsepersonell bruker lenger tid enn nødvendig på å finne din kontaktinformasjon ved en akutt hendelse.

Helseinformasjon og kontaktinformasjon på tvers av offentlige tjenester er altså koblet 100 % til innloggingsinformasjon og reservasjonsmuligheter.

Er dette virkelig gjennomtenkt og greit?

Jardar har vært i direkte kontakt med Difi, og har skrevet mer inngående om den delen av dette, og også generelt om SMS-spam fra sitt ståsted, i sin bloggpost her.

h1

Med fokus på sikkerhet

torsdag 21. februar 2013

Etter at iPad-dingsen hadde mast mange nok ganger uten at jeg hadde gjort noe, fikk jeg ikke lenger noe valg. Ville jeg laste ned den appen fikk jeg værsågod å sette opp svar på tre sikkerhetsspørsmål til min Apple-ID.

Men dette var ikke bare enkelt. Jeg skal altså velge tre spørsmål, og det er kun mulig å velge blant forhåndsdefinerte alternativer. Og for noen spørsmål! Det er kun et par av dem som kanskje kan ha et entydig svar, men de er av en sånn art at «hvem som helst» kan få til å enten gjette seg til eller finne ut svaret ved litt kjapp googling.

På den norske utgaven kan man velge mellom følgende spørsmål:

Hva het bestevennen din da du var tenåring?
Tenåring, ja… Da jeg var 13 eller da jeg var 16? Eller kanskje da jeg var 19? Jeg vet hvilket navn som ramler ned i hodet mitt nå, men vil jeg tenke på den samme personen når jeg trenger å huske dette om et par år?

Eller kanskje jeg burde telle med farmors gamle hund?

Hm… Eller kanskje jeg burde inkludere farmor og farfars gamle hund?

Hva het det første kjæledyret ditt?
Hm. Jeg hadde to. Katter. Skal jeg velge en av dem, eller skrive begge? Hvilken skal jeg så nevne først?

Hva var den første matretten du lærte å lage?
Det aner jeg virkelig ikke!

Hvilken film var den første du så på kino?
Ditto. Det første jeg husker at jeg så på kino var Flåklypa Grand Prix, men det var neppe den første.

Hvor reiste du den første gangen du fløy?
Ja, det husker jeg godt! Vi fløy fra Namsos til Florø for å komme oss begravelsen til min morfar. Midt på vinteren, i Twin Otter i full storm. Ikke noe man glemmer så lett. Men vi byttet fly på Værnes/Trondheim. Så skal jeg svare Værnes, Trondheim eller Florø?

Hva het favorittlæreren din på barneskolen?
Huh…

Hva er drømmejobben din?
Hvordan beskrive det med et ord eller to som lar seg gjengi lenge etter? Og kanskje har jeg skiftet mening om noen år?

Hva er favorittbarneboken din?
Favorittbarnebok? Aner ikke. Men jeg leste mye Jack London da jeg var i 10-årsalderen, og da var det vel Hvor gullfeberen raser som var favoritten. Teller det, tro?

Hva var modellen på ditt første kjøretøy?
Enhver med kjennskap til å søke på Google, eller som har fulgt meg litt på nett skal alltids klare å finne ut at min første bil var en Toyota Corolla. Men uansett: Skal jeg svare «Toyota», «Corolla», «Toyota Corolla», «1986», «1986-modell», «Toyota Corolla 1986», eller hva?

Hva var kallenavnet ditt i barndommen?
Nei, det var ikke noe hyggelig å bli mint på. Fort videre til neste…

Hvem var din favorittskuespiller på skolen?
Nei, si det… Det var ingen skuespillere som gikk på skolen min.

Hvem var ditt favorittband eller din favorittsanger på skolen?
Nei, pass…

I hvilken by møtte foreldrene dine hverandre?
Ja, denne kunne kanskje være et sikkert spørsmål med et enkelt svar, og noe som ikke så mange andre kunne vite. Men for de fleste andre er nok sannsynligheten stor for at foreldrene møttes akkurat i den byen man bor. Så det var den sikkerheten. Eller kanskje de ikke engang var i en by da de møttes, som f.eks. foreldrene til Jardar.

Hva het den første sjefen din?
Jeg hadde utplassering i en bokhandel, men husker ærlig talt ikke hva sjefen het…

Hva het gaten der du vokste opp?
Enkelt spørsmål og enkelt svar, kanskje ikke søkbart på Google, men en som kjenner meg litt skal nok klare å finne ut av det. Mange her i landet har vel ikke engang hatt gateadresse der de vokste opp. Neste…

Hva heter den første stranden du besøkte?
Hæ?

Hva var det første albumet du kjøpte?
Plate eller kassett? Eller CD? «Eller fotoalbum?», spør Jardar. Jeg husker den første kassetten jeg kjøpte, men ikke godt nok til at jeg klarer å skrive det på samme måte om to år. Neste…

Apple avkrever svar på 2 av 3 forhåndsdefinerte spørsmål. Men så var det det å huske hva du svarte, da.

Apple avkrever svar på 2 av 3 spørsmål. Men så var det det å huske hva du svarte, da.

Nei, det var visst alt! Javel, hva gjøre nå?

Det skal innrømmes at jeg valgte blant disse spørsmålene første gang jeg satte opp dette. Bl.a. spørsmålet om min første bilmodell. Men da jeg måtte svare på spørsmålet noen måneder senere, kunne jeg ikke for mitt bare liv få skrevet riktig svar. Så jeg måtte resette hele greia. Noe til sikkerhet.

Og noen måneder senere skulle jeg sette opp jobben sin iPad… Hva het den første sjefen din? Hmnja…

Språklig kluss

Det er ikke bare spørsmålene i seg selv som er litt rare. Dersom du blir nødt til å svare på spørsmålene på et annet språk enn det du satte opp spørsmålene med, kan du også bli overrasket. Det kan se ut som de har ryddet opp en del i dette siden første gang jeg satte det opp, for tidligere kunne det være helt forskjellige spørsmål på de ulike språkene. Fortsatt er det noen ulikheter:

NO: Hva het bestevennen din da du var tenåring?
US: What is the first name of your best friend in high school?

NO: Hva var modellen på ditt første kjøretøy?
US: What was the model of you first car?
UK: What was the model of your first motorised vehicle?

NO: Hvem var ditt favorittband eller din favorittsanger på skolen?
SV: Vilket var ditt favoritband när du gick i skolan?

NO: Hvem var din favorittskuespiller på skolen?
US: Who was your favorite film star or character in school?
DK: Hvem var din yndlingsskuespiller eller -figur, da du gik i skole?

Bil eller motorisert kjøretøy? Altså, bilen eller mopeden? Skuespiller eller «figur»? Akk!

Tanken er god, men…

Sikkerhetsspørsmål er i utgangspunktet en god tanke, men løst på denne måten blir det bare tull. Det minste man burde kunne forlange, er å få formulere egne spørsmål. Da kunne man formulere noen spørsmål som garantert lar seg svare på om noen år, og som ikke hvermannsen kan finne ut av.

Inntil videre har jeg løst det på min helt egne, kanskje litt sære måte. Jeg har i alle fall ikke svart ærlig på spørmålene jeg valgte, for å si det slik. Men nå er det i alle fall bare jeg som ikke vil ha noe problem med å svare på dem.

h1

Slektsforskerens ressurser: Kirkebøker

onsdag 31. august 2011

Takket være Internett er det for tiden er drøm å være slektsforsker. Du har nå enkel tilgang på kilder som du for bare få år siden måtte tilbringe lange dager på et statsarkiv i en av de store byene for å finne. Jeg har tidligere skrevet om «Slektsforskerens 10 bud», og følger omsider opp med en post om kirkebøker.

Men hva er egentlig tilgjengelig hvor?

Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat. På nettsidene www.digitalarkivet.no finnes masse innskannet og indeksert materiale fra både kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller, emigrantprotokoller, militærregistre og annet. Og best av alt: det er gratis!

En av de viktigste kildene til grunnleggende informasjon om forfedrene, er kirkebøkene.

Kirkebøker

Utsnitt fra den første siden av Norges eldste kirkebok (Arkivverket/Lokalhistoriewiki)

Både Wikipedia og Arkivverket selv skriver en del om kirkebokens historie, noe som også er interessant lesning, og viktig for å forstå grunnlaget for det du leter i. I hovedsak er kirkebøkene delt inn i ministerialbøker og klokkerbøker. Ministerialboken ble ført av sognepresten. Klokkerboken ble ført av klokkeren, og er en kopi av ministerialboken.

Det vil si at hvis man innenfor et gitt tidsrom har valget mellom å lete i en ministerialbok og en klokkerbok, så leter man i ministerialboken først, da den bør inneholde minst feil. (Selv om kirkeboken er en viktig kilde, og så nær en primærkilde man kan komme fra denne tiden, kan det selvfølgelig her også dukke opp feil og mangler.)

En kirkebok kan inneholde følgende informasjon:
– døpte
– konfirmerte
– ekteviede
– gravlagde
– innflyttede og utflyttede
– inn- og utmeldte fra statskirken
– vaksinerte
– forlovelser
– lysningsprotokoller
– døpte, vigde, døde dissentere
– dagregistre

Alle kirkebøker inneholder ikke all denne informasjonen. Det varierer veldig både i de forskjellige tidsrommene som kirkebøkene ble ført, hvilke lover som gjaldt på den tiden, og hvor grundig sognepresten førte boka.

Noen kirkebøker ble ført kronologisk, det vil si at hendelsene, uansett art, kommer etter hverandre. Dette gjelder særlig de eldste kirkebøkene. De nyere kirkebøkene er delt opp på type handling, og er dermed litt lettere å lete i.

Mange kirkebøker har blitt indeksert, dvs. avskrevet og lagt inn i søkbare databaser, og gjort tilgjengelig på digitalarkivet.no. Dette kan vi takke svært mange frivillige hoder for.

Indekserte og søkbare

Eksempel på søk i en indeksert kirkebok fra Trondheim.

[03.05.2017: siden denne bloggposten ble skrevet har Arkivverket lansert nye søkesider både for indeksert og skannet materiell. Bilder og beskrivelser under her er derfor uttdatert, men prinsippene gjelder fortsatt. I en senere bloggpost om folketellinger har jeg skrevet litt om de nye søkesidene for indeksert materiell.]

Siden det er lettere å søke for å finne enn å lese igjennom alt, kan det være lurt å starte på digitalarkivet.no og se om den aktuelle kirkeboken du trenger finnes i søkbart format. Øverst til venstre på digitalarkivet.no finner du lenken «Databaseveljar». Her velger du fylke og kommune (etter dagens inndeling), og kjeldekategori «Kyrkjebøker». Dersom det finnes indekserte kirkebøker for det området du søker, vil det nå komme opp en liste over disse i kolonnen i midten.

Klikk på en bok i listen for å søke i denne. Bruk søkefeltene for å finne den du leter etter. Siden navnene ikke alltid ble skrevet på samme måte for samme person før i tiden (John, Jon, Joen, Johan kunne være fire navn for samme person), kan det være lurt å bruke valgene for å søke på «inneholder» (f.eks. «ristia» for å finne både «Kristian» og «Christian») eller «begynner med» («Ol» for å finne både «Ole» og «Ola»). Du kan også rafinere søkene etter hvert søk, som på eksemplet til høyre.

Når du har funnet den/de du leter etter, kan du kopiere URL-en og lime den inn som kildeanvisning for det du registrerer. Da finner du enkelt tilbake hit når du trenger det. Du vil ofte også finne en lenke direkte til den aktuelle siden i den innskannede kirkeboka som ligger til grunn for den søkbare databasen. I eksemplet over klikker du på tallet i kolonnen «side».

Innskannede

Selv om mange kirkebøker er blitt indeksert, er det fortsatt langt igjen til du kan søke i alt. Når den kirkeboken du trenger ikke er indeksert, må du lete blant de innskannede kirkebøkene, og bla på den «gode gamle» måten, bare digitalt i stedet for papir.

Oversiktside for innskannet kirkebok.

Direktelenke til de innskannede kirkebøkene er http://www.arkivverket.no/URN:kb_read. Du kan også klikke «-Skanna kyrkjebøker» i menyen på digitalarkivet.no for å komme hit.

Her er kirkebøkene organisert litt annerledes. Du velger først fylke etter dagens innleding. Da blir alle kirkebøkene for dette fylket listet opp til høyre. Deretter må du finne riktig prestegjeld/sogn, og tidsperiode. Hvis du skal ha tak i en kirkebok for en begrenset tidperiode, kan du skrive f.eks. «1816-1819» i feltet for «Angi periode», for å begrense omganget på listen.

Klikk så på en bok i listen for å lete i denne boka. På siden som nå kommer opp velger du ønsket handling og hvilket år du vil begynne å lete i. Parentesen bak årstallet angir hvilke(t) sidetall i kirkeboken dette årstallet spenner over.

Klikk på et årstall, og den innskannede kirkeboken blir lastet inn. Så er det bare å lese og lete. Øverst finner du noen brukervalg. Jeg bruker å velge forstørret visning (enklere å lese), samt visning av bildeinformasjon øverst. Det siste er veldig viktig.

Over ser du et eksempel på en kirkebokside. Denne viser en side fra dåpsregisteret i Vik sogn i Fosnes, Nord-Trøndelag. Året er 1820. Klikk på bildet for å se større versjon.

Permanent side-/bildelenke: Viktig!

Når du har funnet en side i en kirkebok og ønsker å ta vare på URL-en til senere, kan du ikke bare kopiere adressen fra adresefeltet i nettleseren. Du må bruke bildeinformasjonen. Velg visning av bildeinformasjon i brukervalget øverst på siden. Her vil du finne f.eks. følgende:

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Vik i Fosnes, Ministerialbok nr. 773A03 /2 (1815-1830), Fødte og døpte 1820, side 29.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16854&idx_id=16854&uid=ny&idx_side=-13
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050503031048.jpg

De to siste lenkene er permanente lenker til den siden og bildefilen som du står på nå. Det er veldig viktig at det er denne informasjonen du tar vare på, ikke URL-en fra adressefeltet.

Tips: Hvis du (eller noen du har fått lenken fra) bare har tatt vare på lenken til selve bildet og ikke til  boksiden, kan du gå til bok-visning med mulighet til å bla fram og tilbake ved å legge til «?visbok=ja» til slutt i URL-en.
F.eks.: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050503031048.jpg?visbok=ja

Finne riktig sogn

Både fylkesgrenser, kommunegrenser og sognegrenser har endret seg mye i løpet av de siste 4–5oo årene. Derfor kan det noen ganger være en utfordring å finne fram til riktig sogn, særlig i de store byene. Her er noen nettsider som kan være nyttige i den forbindelse:

Arkivverkets prestegjelds- og sognehistorikk
Kirkesogn i Trondheim
Menighetsinndelingen i Oslo, 1911

Tyde teksten

Et stykke utpå 1800-tallet har de fleste prestene begynt å skrive med latinske bokstaver. Selv om ikke alle har like leselig håndskrift, er i alle fall snirklene noenlunde gjenkjennbare for oss. Eldre kirkebøker ble ført i pennen med gotisk håndskrift. Og for et utrent øye betyr det at de like gjerne kunne skrevet gresk.

Eksempel på ulike utgaver av gotisk «s».

Men med litt trening, og ved å ta sammenhengen i betraktning, går det ganske greit å lese det meste, eller i alle fall kunne luke ut den informasjonen du leter etter. De aller eldste kirkebøkene kan dog fortsatt være en utfordring. Men det finnes hjelp å få:

  1. Du kan ta digitalarkivets online-kurs i gotisk håndskrift. Her finner du også gode eksempler på ulike variasjoner i måten å skrive bokstavene på, slik at du også kan gå til alfabetoversikten og titte hvis du står fast på ett tegn.
  2. Står du bom fast kan du også spørre på Arkivverkets brukerforum. Opprett et nytt tema under «Tyding av skannede kilder», og en vennlig sjel svarer deg fortere enn du aner.

Taushetsbelagte opplysninger og sperrefrister

En del opplysninger som finnes i kirkebøkene inneholder sensitive personopplysninger, og er derfor underlagt taushetsplikt med sperrefrist. Arkivverket skriver:

Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de «nyere» listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak, er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling, da listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935, krever 100 års klausul. Pr. 1. januar 2010 er følgende tilgjengelig:

– Fødte og døpte 1930
– Konfirmerte t.o.m. 1934
– Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning
– Døde, begravede og dødfødte 1929
– Inn- og utflyttede – ingen begrensning 2005
– Inn- og utmeldte av statskirken 1949
– Lister angående dissentere 1949

Innskannede kirkebøker som faller innenfor disse tidsrommene vil, når du navigerer til en side som inneholder opplysninger som fortsatt er sperret, vise deg en melding om at siden ikke kan vises. Det finnes likevel et par unntak hvor innsyn kan gis på tross av sperrefristen. Det gjelder i hovedsak partsinnsyn og forskningsformål.

Letetips

Bare ut fra ett navn og ca. fødselsår og -sted, er det ganske mange flere personer det går an å finne bare ved hjelp av kirkebøkene.

Du vil høyst sannsynlig finne personen i dåpsregisteret i aktuell kirkebok. Ved dåp ble ofte også følgende informasjon registrert (med en del variasjoner, som nevnt tidligere): barnets navn, fødselsdato og dåpsdato, foreldrenes navn (i tidlige kirkebøker kun farens navn), bosted og fødselsår, navn på faddere, om barnet er født i eller uten for ekteskap, samt eventuelle andre opplysninger.

Ut fra disse opplysningene kan du også finne barnets konfirmasjon (15-16 år etter). Hvis foreldrene var gifte, kan du ved å lete litt videre i perioden før barnets dåp, også finne foreldrenes vielse. Har du foreldrenes vielse, har du ca. alder, samt fødested på disse, i tillegg til navnene på bestefedrene. Derfra er ikke veien så lang til foreldrenes dåp/konfirmasjon, hvor du også kan finne bestemødrene.

Så ved hjelp av disse opplysningene, gjerne sammen med sammenfallende folketellinger, kan du finne data for 3–4 generasjoner på forholdsvis kort tid.

h1

Ditt nye BankID passord er sendt til din epost

lørdag 13. november 2010

…stod det på en sms jeg fikk for et par dager siden!

Jeg skal innrømme at jeg utbrøt et ganske høylytt «HÆ?», her jeg sitter i kontorlandskap. «Jeg har jo ikke bestilt noe nytt BankID-passord?» Hva er dette? Og det kom aldri noen e-post heller.

Jeg skyndte meg selvfølgelig å logge inn med BankID-en, og det gikk helt fint. Det var altså ikke satt noe nytt passord på min konto. Heldigvis. Men nå endret jeg passordet for sikkerhets skyld likevel.

Da jeg ringte banken dagen etter, hadde de ikke noen annen forklaring enn at noen andre i BankID-systemet måtte ha registrert feil mobilnummer. Og at jeg dermed fikk en melding som var ment for noen andre.

Ja, det var jo meget betryggende…

Nå sender de ikke sensitiv informasjon på sms, men de sender altså nytt passord på e-post? Enn om noen registrerer feil e-post? Mannen min, Jardar, får ofte feilsendt e-post (les om det her). Kunne han altså risikert å få tilsendt en e-post med nytt BankID-passord som ikke var ment for ham? Nå sender de selvfølgelig ikke fødselsnummer i den e-posten heller, så det skal kanskje godt gjøres å få noe ut av det. Men likevel.

Da jeg registrerte mitt mobilnummer og min e-post på bankkontoen min måtte jeg bekrefte disse med engangskode som ble sendt til de oppgitte adresser. Den BankID-brukeren som har registrert mitt mobilnummer har tydeligvis ikke hatt slike muligheter.

Nå har kreves det dog mer enn å vite fødselsnummer og passord for å «bryte seg inn» via min BankID.

Da jeg googlet etter bankid og passord i går ettermiddag for å se om det kanskje var andre som hadde opplevd noe liknende, kom jeg over en litt morsom sak. Sparebank1 Hedmark sier følgende om hva du skal gjøre dersom du har glemt BankID-passordet ditt:

Har du glemt BankID-passordet?
Har du BankID i Sparebanken Hedmark, men har glemt passordet ditt, må du kontakte oss for å få et nytt. Dette gjør du ved å sende oss en melding fra postkassen, etter at du har logget deg inn i nettbanken. Nytt passord blir sendt til e-postadressen du oppga ved bestilling av BankID.

Så hvis du ikke får logget inn på nettbanken fordi du har glemt BankID-passordet ditt, så må du logge inn og sende en melding fra postkassen…?

Men. Jeg har tenkt litt på hvor sikkert BankID egentlig er. Selv skryter de av sikkerheten. Men noen banker tilbyr BankID som egentlig ikke er mer avansert enn fødselsnummer + passord + engangspassord på sms, noe som i realiteten er nøyaktig samme innloggingsmetode som før BankID. Forskjellen er at denne innloggingen ikke lenger bare gjelder akkurat denne banken, nei du kan logge inn «overalt». Så hvis noen klarer å stjele BankID-en din, så er du rett og slett føkka. Hvorfor er da BankID bedre enn den gamle innloggingsmetoden som bare fungerte på den ene banken?

Og hva da med BankID på mobil? Jeg er i alle fall noe skeptisk.

Vel, det var hvertfall godt at ingen har forsøkt å lure banken til å sende «meg» nytt BankID-passord.

Legg forresten merke til at jeg ikke har nevnt den stygge orddelingen i sms-en med et ord.

Å, der gjorde jeg det visst likevel.

h1

Kvin minutoj

onsdag 3. november 2010

Dum la printempo kaj la aŭtuno, Grupo Esperantista de Trondheim kunvenas ĉiun duan semajnon. En ĉiuj kunvenoj klubanoj respondas pri la temo laŭvice.

Sed kelkfoje la temo en la programo diras: «Ĉiuj parolas po kvin minutoj pri io.»

En la pasinta kunveno, la 2an de novembro, denove tiu estis la temo. En la posttagmezo mi sidis en mia laborejo, kaj ekpensis pri la afero.

Pri kio mi parolos?

Mi subite ekhavis ideon: Mi demandu al la esperantokomunumo ĉe Twitter! Kelkaj tie certe havas bonajn ideojn por mia prelegeto!

Ĉ. je la 16-a horo mi tvitis la jenan:

Ĉe la hodiaŭa #esperanto-kunveno de GET, ĉiuj ĉeestantoj parolos dum 5 minutoj pri io. Kion mi prezentu? Ĉu vi havas proponon? Urĝas! :–)

Veninte hejmen, mi kontrolis ĉu respondis al mi multaj esperantistoj kun bonaj proponoj. Sed ne. Venis nur unu respondo. De norvego, aslakr:

@abjupa Google translate sier «We are not yet able to translate from Esperanto into Norwegian.» #esperanto

(Tradukite: La tradukilo de Google diras: «Ni ankoraŭ ne povas traduki el Esperanto en la Norvegan.» #esperanto)

Mi legis ion ie, iam, pri la temo Esperanto kaj Google tradukilo, sed mi ne memoras ĉu la projekto bone progresas aŭ ĉu entute realiĝos. Samtempe mi ekpensis ke la ideo de Google tradukilo estas iomete malesperantisma, ĉu ne? Ili ja uzas la anglan kiel la pontolingvon 😉

Tra alia norvego – kaj esperantisto – Bergino Dale, mi antaŭ kelkaj tagoj trovis la servilon de traduku.net. Traduku.net havas ilon por traduki inter la angla kaj Esperanto. Do, jen mia respondo al la norvego, aslakr:

@aslakr http://m.traduku.net gir i alle fall et slags resultat, men fjern hash :–)

(Tradukite: @aslakr http://m.traduku.net almenaŭ donas ian rezulton, sed forprenu la dieson :–)  )

Mi unue (trovis kaj) provis la poŝtelefonan version ĉe m.traduku.net. Kaj la servilo donis al mi la jenan anglan tradukon de mia unua mesaĝo:

«At today's Esperanto meeting of all *GET *cxeestantos will have talked for 5 minutes of something. What do I display? Do you have a proposal? It presses!»

La traduko de m.traduku.net

Poste mi trovis la veran frontpaĝon de Traduku.net. Vere terura afero, la aspekto de tiu paĝo. Sed se vi, male al mi, ne havas komputilan klavaranĝon per kiu oni povas skribi preskaŭ iun ajn (latinbazitan) literon, vi certe estas helpata.

La multenhava frontpaĝo de traduku.net

Mi tradukis la saman tekston tie, jen la rezulto:

La rezultoj ne similas!? Kaj ambaŭ iom lamas. Sed kiel la tradukilo de Google, la rezulto iom montras ideon pri la enhavo. Sufiĉas!

Post la kunveno venis ankoraŭ unu respondo. De esperantisto tonyodb (dankon):

@abjupa Mi jam malfruas por proponi, ĉu ne? kio fine okazis?

Mia respondo?

@tonyodb jes vi malfruis. Fine mi prelegis pri la twitter-mesaĝo mem kaj la unu respondo de norvego kiu ne povis uzi Google por kompreni :–)

Efektive, tiu ĉi blogartikolo.

h1

La esperantosezono komenciĝis

tirsdag 21. september 2010

Hodiaŭ la aŭtuna sezono de Grupo Esperantista de Trondheim komenciĝis per klubkunveno hejme ĉe ni. Niaj ĉarmaj katoj, Tigris kaj Nera, bonvenigis ĉiujn ses gastojn.

Paĝo el la prezentaĵo

Mi prelegis pri sociaj medioj. Ne malgranda temo, sed mi montris kelkajn elektitajn tipojn de sociaj medioj, kaj kelkajn retpaĝojn kaj servojn.

La publiko interesiĝis pri la temo. La «junaj» membroj ŝercis pri la «nekompreno» de la «plenkreskaj» membroj. Ĉiuj sentis sin mokitaj 🙂

Ni lernis pri komunikado, kunlaboro, kunhavigado kaj distrado pere de sociaj medioj.

La kunvenantoj fakte kontribuis finfari ĉi tiun artikolon dum la kunveno. Poste ni vizitos Twitter, Klaku.net, Ipernity (kiu estas tre populara inter esperantistoj), kaj finfine ankaŭ la Duan Vivon.

h1

Jo, «Designutgaven» var jo fin den…

fredag 3. september 2010

Den 9. oktober 2008 skrev jeg følgende på «wlogg»-en på min gamle hjemmeside:

Asus har kommet med en ny bærbar PC i Eee-serien. Små, lette maskiner. VG har fått tak i et eksemplar, og presenterer video med denne «utrolig lette og elegante» maskina.

Jeg kunne godt tenke meg en Asus Eee selv. Kanskje ikke denne litt dyrere utgaven, men en av de minste. I motsetning til min MacBook Pro 17″, så er den liten og lett å ha med seg. Jeg ville selvfølgelig ikke hatt en med Windows, men med Linux, bare for å ha nevnt det.

Men altså… til det som virkelig forundrer meg noe så inni… eh… der!

Hvorfor må de ødelegge en ellers ok, og til dels pen, PC med disse gørrstygge klistremerkene? Både for Windows og for Intel. Når man kjøper Windows XP, så følger det til og med med klistremerker som man skal klistre på PC-en for å vise at Windowsen som kjører på denne maskina er «ekte».

Æ trur æ spyr!

Bilde fra VG-videoen som viser den nye (i 2008), lekre designutgaven til Asus, men så var det de klistremerkene, da.

Det er svært skjelden jeg hører noen snakke om disse klistremerkene. De eneste sammenhengene dette noen gang har vært samtaletema der hvor jeg har vært, har vært i samtale med andre Mac-folk.

Jeg var innom Mamoz på Nardo en dag, og kikket på en Asus Eee, en av de minste. Jeg kunne godt tenke meg en slik. Men jeg la straks merke til de små lappene med Intel, Skype, Windows, og jeg vet ikke hva (egentlig blir de «små» lappene ganske store når laptopen er så liten).

Jeg skulle uansett hatt Linux på min (én lapp mindre,  i så fall), men jeg ønsket meg en helt uten klistremerker!

Jeg spurte i kassa:
– Jeg har lyst på en sånn Eee. Kan jeg få en uten klistremerker?
– Nei, det er nok ikke mulig (og et eller annet om at leverandørene krever at det merkes).
– Nei vel, da vil jeg ikke ha.

Vi Mac-ere er godt vant, siden Apple nekter å ødelegge sine lekre maskiner med slikt, og vi forstår ikke hvordan folk som kjøper PC-er bare kan godta denne praksisen uten å protestere. Men PC-folkene har vært tause, i alle fall har ikke jeg sett noe hylekor om dette.

Men nå ser det ut som at noen har oppdaget, eller endelig har begynt å ytre seg om, hvor stygt dette virkelig er. Via denne meldingen på Twitter, fant jeg et innlegg av NY-spaltisten David Pogue med tema «Laptops Look Like Racecars — and Not in a Good Way». Han skriver blant annet:

The bizarre thing is that computer companies are trying to make their laptops beautiful these days. A.M.D. reps showed me, for example, a gorgeous new Hewlett-Packard ultralight laptop. Sleek. Shiny. Elegant. Yet grubbed up with a fruit salad of tasteless, competing stickers.

As A.M.D. points out, it’s like buying a new, luxury car — and discovering that it comes with nonremovable bumper stickers that promote the motor oil, the floor mat maker, the windshield-fluid company and the pine tree air freshener you have no intention of ever using.

Nemlig!

Hvordan kan HP – og ikke minst HP sine designere – leve med at de (innimellom) vakre tingene de lager blir nedsarvet av stygge klistremerker bare fordi en eller annen dusteavtale med underleverandørene krever det?

Den gangen da PC-er bare var grå, stygge bokser som uansett var gjemt under bordet, var kanskje ikke dette noen stor sak, men nå når man bærer maskinene med seg, og liksom lager lekre «designutgaver», så ødelegger disse klistremerkene alt sammen.

Vel har Intel «pyntet» klistremerkene sine med gullfarger den siste tiden, men det hjelper ingenting.

Jeg husker at det første jeg tenkte på den gangen da Apple annonserte at Mac skulle gå over til å bruke Intel-prosessorer, var: «Neeei! Jeg vil ikke ha klistremerke på Mac-en min :(»

Heldigvis har Apple mer vett enn som så! Jeg er glad jeg har Mac!

Til slutt ønsker jeg å gi mitt bifall til David Pogues avslutningsord:

In the meantime, let’s applaud A.M.D. for taking the lead in trying to change this pointless, tacky practice. And let’s boo Microsoft, Intel, Skype and the computer makers for marching on to the same old profit-driven beat — at your expense.

Boo!

%d bloggers like this: