Archive for the ‘diverse’ Category

h1

Når alle skal sende deg SMS

fredag 18. mars 2016

Hva skjer når du får SMS? Lar du telefon være telefon, og sjekker meldingen når det passer deg et par timer senere? Eller avbryter du straks det du holder på med, og sjekker meldingen med det samme? Kanskje er det noe viktig? Men så var det ikke noe viktig, det var bare reklame eller informasjon som du ikke har bedt om fra et firma eller institusjon du bare har et perifert forhold til. Hva tenker du da?

Jeg blir i alle fall lettere irritert. Og Jardar, jeg har fått lov til å sitere ham på det, blir forbanna.

Det virker som det er en ny trend blant alle bedrifter og etater som mener de betyr noe. Nå skal de ikke bare ha e-postadressen din for å kunne sende deg spam og reklame via e-post, nå skal de også ha mobilnummeret ditt sånn at de i tillegg kan sende deg reklame via SMS.

Ifølge markedsføringslovens §15 skal det innhentes samtykke før det sendes markedsføring via elektroniske kanaler, f.eks. SMS. Når du oppgir mobilnummeret ditt til et firma eller en tjeneste, så brukes gjerne det som en uforbeholden «påmelding» til å motta spam, selv om du slett ikke hadde noe annet valg enn å oppgi nummeret for å i det hele tatt å opprette kontoen. Men i følge den samme markedsføringsloven er det slett ikke så enkelt. En bedrift kan ikke hente inn et «en gang for alle»-samtykke bare fordi de får kloa i mobilnummeret ditt.

Forbrukerombudet har en fin veiledning om markedsføring via e‑post, SMS o.l. her (PDF). Anbefalt lesning.

Man kan i utgangspunktet si at samtykke er innhentet når kunden selv har oppgitt sitt mobilnummer eller e-postadresse, men da skal samtidig visse krav være oppfylt. Jeg siterer kort fra side 16 i Forbrukerombudets PDF:

I tillegg til ovennevnte stilles det flere krav i § 15 tredje ledd i forbindelse med kjøpet. I forbindelse med at et kundeforhold opprettes, må følgende krav overholdes:

  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha fått opplyst at den næringsdrivende vil sende ut markedsføring ved hjelp av elektroniske kommunikasjonskanaler (e-post, SMS o.l.). Se punkt 3.3.3.2.
  • Før markedsføringshenvendelsen sendes ut skal mottakeren ha hatt mulighet til å si ”nei takk” til slike henvendelser. Se punkt 3.3.3.3.
  • Mottakeren skal ha en enkel og gebyrfri adgang til å si ”nei takk” ved hver eneste etterfølgende utsendt markedsføringshenvendelse. Se punkt 3.3.3.4.

Det er altså mer som skal til enn å bare sanke inn mobilnummer. Avsender skal gi kunder/brukere mulighet til å si «nei takk» – ved første anledning, og siden ved hver eneste henvendelse.

Et par eksempler til etterfølgelse

Mange firmaer har et greit og ryddig forhold til dette. De sanker inn mobilnummeret ditt, men de har gjort muligheten til å velge å ikke motta reklame på SMS lett tilgjengelig, kanskje til og med på registreringtidspunktet. Et slikt eksempel er bokhandelen Ark. På min profil der kan jeg velge mellom å motta nyheter på e-post eller SMS, begge deler, eller ingen av delene.

innstillingene på ark.no

Dette er sånn det skal være. Ark.no har mobilnummeret mitt slik at jeg kan få SMS-varsel når jeg selv velger å f.eks. bruke «klikk&hent»-metoden i nettbutikken deres. Men jeg mottar ikke SMS-reklame jeg ikke selv har bedt om.

Et annet eksempel er Pondus (jeg er selvfølgelig Pondus-abonnent, og handler en del Pondus-artikler). Der kom det plutselig en SMS en dag med reklame. Men denne gangen, i motsenting til gangen før, inneholdt meldingen også informasjon om hvordan jeg kunne melde meg av. Sånn skal det være.

sms med mulighet til å melde seg av

Slik skal det være: Markedsføring via SMS skal inneholde en mulighet for
mottakeren til å melde seg av, f.eks. type «send STOPP».

Et eksempel ikke til etterfølgelse

Men mitt inntrykk er at det er mange som ikke bryr seg om disse tingene. Et av de verste eksemplene vi har vært borti her i huset, er kabelselskapet Get. Vi bor i borettslag, og er påtvunget Get via den kollektive avtalen som borettslaget har inngått. For å få utbytte av tilbudet til Get (siden vi nå likevel ikke har noe valg), og skaffe oss tilgang til «Min Get», må vi registrere bruker på deres nettside, og her er mobilnummer påkrevd informasjon. På profilinnstillingene på Min Get er det ingen valg som gjelder reservasjon mot spam, verken for e-post eller mobil. Har du først registrert deg, har du altså ingen åpenbar mulighet til å reservere deg mot noe som helst. (I Get sitt tilfelle hadde det selvfølgelig i tillegg til en ja/nei-mulighet vært nyttig å kunne differensiere mellom relevante driftsmeldinger og reklame, men nei.)

Det er Jardar her i husstanden som har tatt seg bryet med å kommunisere med Get i denne saken. Ikke bare én gang, men flere ganger har han kontaktet kundeservice og bedt om å bli reservert, og etter sigende er det faktisk en merknad i systemet deres om at vi er reservert. Men det kommer likevel meldinger med ujevne mellomrom. Get ser ikke ut til å forstå at de stadig vekk bryter markedsføringsloven når de sender ut reklame-SMS til sine kunder uten å gi kundene mulighet til å reservere seg i hver henvendelse (jf. veiledningen over). En av de mer kreative løsningene fra den kanten har vært beskjeden om at vi bare får si opp abonnementet vårt, da, hvis vi ikke vil ha SMS-spam. Ja, du leste riktig.

Kommunalt varslingsfengsel

En viktig årsak til at denne bloggposten ser dagens lys startet tidlig en søndags morgen kl. 7. Da tikket følgende SMS inn fra avsenderen «TRVinfo»:

SMS fra TRV

Klokken 07:01 på en søndag kom det altså varsel fra renovasjonsselskapet om at det blir henting av spesialavfall om to dager. Klokken sju. På en søndag. Tidligere har det pleid å komme lapp i postkassen med varsel om henting av spesialavfall. Det er det nå altså slutt på.

Samme formiddag, altså samme søndag, sendte jeg følgende SMS til den personen som var oppført som kommunikasjonssjef i Trondheim Renholdsverk:

Hei. Jeg fikk sms fra TRVinfo i dag, søndag, kl 07. Siden du står oppført som kommunikasjonssjef, går spørsmålene til deg:
1) Hvor har dere mitt nr. fra?
2) Hvorfor sender dere ut sms klokka SJU? På en SØNDAG?
3) hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden?

Uken etter fikk jeg bl.a. følgende utfyllende svar på mine spørsmål:

1) Hvor har dere mitt telefonnummer fra? Trondheim Renholdsverk benytter varslingstjenester fra UMS. Registeret deres er basert på informasjon fra Folkeregisteret, tele- og mobiloperatører og Matrikkelen, men inneholder også oppføringer som er lagt inn av brukerne av varslingstjenester. Det er ingen nummer vi ser – de hentes ut fra adresse.

2) Hvorfor sender dere ut sms klokka sju på en søndag? Vi beklager så mye at det ble sendt ut sms-varsel kl. 7. Vi har nå endret tidspunkt til kl. 17.

3) Hvor kan jeg reservere meg mot sms fra dere i fremtiden? Oppdateringer du ønsker å gjøre kan du registrere på www.servicevarsling.no Eventuelt direkte lenk: https://secure.ums.no/varsling365/Auth.aspx Her kan du eventuelt melde at du ikke ønsker varsling, men vær oppmerksom på at du da heller ikke vil få varsling om annen viktig informasjon som eventuelt sendes fra Trondheim Renholdsverk, Trondheim kommune og eventuelt andre instanser som benytter varslingstjenesten i Trondheim. Der hvor det er flere i husstanden, er det kanskje flere som velger å motta varsel på kun en telefon.

Det viser seg, etter å ha logget inn med mitt mobilnummer på servicevarsling.no, at jeg trolig fikk den SMS-en fordi UMS/Servicevarsling.no har hentet inn data fra bedriftskatalogene, og mitt forlag er oppført i katalogen. Men det ser ikke ut til å være mulig å reservere seg via servicevarsling.no. Når jeg logger inn får jeg bare lov til å endre oppføringen min og legge til flere mobilnumre. Men ikke reservere eller slette mitt nummer.

Siden henting av spesialavfall ikke har noen langsiktig plan, men visstnok planlegges på ukebasis, så har ikke TRV denne informasjon om denne tømmeplanen på nettsiden sin i øyeblikket. Jeg påpekte dette, og hadde i tillegg følgende respons på beskjeden om at de ikke har noen langsiktig tømmeplan for spesialavfall:

Men dere har en kortsiktig plan, og da bør det jo være mulig å oppdatere nettsidene med informasjon om hvor det hentes spesialavfall neste uke straks de planene er på plass. Og så aktivere RSS for den siden sånn at det er mulig å følge med på oppdateringer.

Det må være mulig å finne gode alternativer til SMS. Som jeg skrev tidligere: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. Hvis alle som ønsker det skal drive å sende SMS til kunder og innbyggere fordi det passer dem best slik, så vil jo mobilen min aldri holde stilt. En e-post eller en RSS eller en nettside velger jeg selv når jeg skal se på. En SMS krever umiddelbar oppmerksomhet som om du inviterer deg hjem i stua mi ubedt. Det er en grunn til at vi har et eget punkt i markedsføringsloven som gjelder elektronisk kommunikasjon.

Og det er et viktig poeng her: SMS er en svært invaderende kommunikasjonsform. SMS er kommunikasjon på avsenderens premisser, ikke på mottakerens premisser.

Kommunen og kommunens leverandører ønsker altså å varsle innbyggerne om ymse mer eller mindre viktige ting til alle døgnets tider, og velger å bruke en tjeneste hvor det ikke er mulig å reservere seg.

servicevarling i Klepp kommune

Noen i Klepp kommune som ikke tenker på at meldingen de sender vil vises på forsiden til servicevarsling.no (klikk på bildet for større versjon)

Digresjon

På framsiden til servicevarsling.no ligger det til en hver tid en oversikt over alle dagens meldinger, med informasjon om avsender og tidspunkt i tillegg til hele meldingsteksten. Det er stort sett meldinger om vannlekkasjer o.l., men også noen testmeldinger fra kommuner som tydeligvis er i ferd med å ta i bruk systemet. Den dagen jeg drev og sjekket ut dette med mitt nummer hos denne tjenesten, så var det en person i Klepp kommune som tydeligvis ikke hadde tenkt over at meldingen dukker opp på framsiden, og sendte følgende sms til én mottaker: «din penis».

Statens tvangsdigitalisering

I disse dager har Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) sendt e-post til alle de har e-postadressen til og som ikke allerede valgt digital postkasse, om å velge digital postkasse. Det er en ganske aggressiv markedsføring som drives. Jeg har ventet i det lengste med å velge noe, og har også tenkt å vente enda litt lenger (bl.a. på grunn av manglende ende-til-ende-kryptering, som kanskje ser ut til å nærme seg litt), og fordi informasjon om de to ulike alternativene, og fordeler og ulemper med disse har vært vanskelig å få oversikt over (inntil her for litt siden, hvor Din side hadde en interessant og delvis opplysende gjennomgang).

For noen år siden registrerte jeg meg for å kunne begynne å bruke MinID. Det var et praktisk innloggingsalternativ med mulighet til å få engangskode på SMS før BankID, og i alle fall før BankID på mobil, var særlig brukbare tjenester.

For et par år siden valgte jeg også å motta kommunikasjon digitalt fra Altinn. Og det var lenge før digitale postkasser var et tema. Den gangen handlet det bare om å få skattepapirene digitalt.

Men disse tjenestene har nå sakte men sikkert blitt utvidet til å omfatte flere og flere tjenester, og mer eller mindre alle offentlige etater. Det å ha MinID og digital kommunikasjon i Altinn har dermed plutselig fått langt med vidtrekkende konsekvenser.

Et inntrykk jeg får, både i den seneste kommunikasjonen fra Difi, og fra artikkelen på Din side, er at nå er det enten eller. Enten må jeg velge digital postkasse , ellers så må jeg reservere meg. Jeg kan ikke fortsette å ha valgt å motta digital kommunikasjon, f.eks for å få skattepapirene rett i Altinn, og likevel unnlate å velge en digital postkasse-leverandør. Nei, hvis jeg ikke ønsker å velge postkasseleverandør, så må jeg reservere meg, er inntrykket jeg får. Nærmest så jeg lurer på om jeg snart får post fra det offentlige i det hele tatt, eller om posten min havner i limbus, verken papir eller digital…

Men staten sier altså: Du kan reservere deg mot digital kommunikasjon. Javel. Hvordan? Og hva er konsekvensene?

Gjør som vi sier, ikke som vi gjør

Stat og kommune han visst ture fram som de vil. Det offentlige driver selvølgelig ikke med markedsføring her, men prinsippene som er satt i markedsføringslovens §15 er gode, (for)brukervennlige prinsipper som det offentlige også gjerne kunne tatt inn over seg. Men de prinsippene gjelder vel bare alle andre aktører, ikke dem selv.

Hva innebærer det så å reservere seg mot å motta digital kommunikasjon fra det offentlige? http://www.norge.no/nb/reservasjon sier bl.a. følgende:

Dersom du reserverer deg, vil reservasjonen gjelde

  • enkeltvedtak
  • forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
  • meldinger som har betydning for din rettsstilling eller for behandlingen av saken
  • meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at du mottar

Du vil fremdeles få servicemeldinger, informasjon og liknende på SMS eller e-post, for eksempel påminning om legeavtale og varsel om stenging av vann, eller brev digitalt som ikke faller inn under punktene over.

Så reservasjon er bare delvis reservasjon. Det er ikke mulig å resevere seg fullstendig og heller ikke å reservere seg separat mot SMS. Altså å velge å motta e-post og digital selvangivelse, men ikke SMS. Og selv om du reserverer deg, så gjelder det ikke. For kommunen kan likevel sende deg servicemeldinger akkurat som det passer dem, og du får likevel varslinger fra legekontoret osv. Hva er da poenget med å reservere seg?

Hva skal du så gjøre om du overhodet ikke ønsker å motta SMS? Jo, da må du faktisk slette mobilnummeret ditt fra kontaktinformasjonen din på Difi. Så for å faktisk og i all praktisk henseende reservere deg mot å få SMS, må du slette nummeret. Hvilke konsekvenser får det? Jo, det skal jeg si deg:

  • Når mobilnummeret er borte, kan du ikke lenger motta engangskode til MinID på SMS. MinID slutter da i praksis å fungere, for hvem er det som går rundt med det der kodekortet? Og dermed mister du én av de alternative innloggingsmetodene til det offentlige. Det offentliges egen innloggingsmetode.
  • Mobilnummeret ditt forsvinner fra alle offentlige tjenester som bruker kontaktinformasjonen via Difi, og det er vel i praksis alle etterhvert.
  • Mobilnummeret forsvinner dermed også fra kjernejournalen din som helsepersonell oppsøker når det haster å finne dine opplysninger i en krisesituasjon.

Så hvis du ikke vil ha informasjon på SMS, så må du slette nummeret ditt, og får dermed et redusert tilbud fra det offentlige. Og i verste fall kan det føre til at helsepersonell bruker lenger tid enn nødvendig på å finne din kontaktinformasjon ved en akutt hendelse.

Helseinformasjon og kontaktinformasjon på tvers av offentlige tjenester er altså koblet 100 % til innloggingsinformasjon og reservasjonsmuligheter.

Er dette virkelig gjennomtenkt og greit?

Jardar har vært i direkte kontakt med Difi, og har skrevet mer inngående om den delen av dette, og også generelt om SMS-spam fra sitt ståsted, i sin bloggpost her.

Reklamer
h1

Naturens fyrverkeri

fredag 1. januar 2016

Vi var akkurat i ferd med å pakke oss inn igjen etter å ha sett på fyrverkeriet i overgangen til 2016 da vi tok en litt nærmere på himmelen. – Det er stjerneklart, kommenterer svigermor. Og… hm, fortsetter Jardar, er ikke det antydning til nordlys også?

Og der, noen minutter over midnatt startet naturens eget show:

20160101-nordlys2

ISO400, f/8, 20s (JPA©2016)

20160101-nordlys1

ISO500, f/5, 8s (JPA©2016)

h1

Nordlysaktivitet

onsdag 7. oktober 2015

I kveld, rundt 20:30-tida, var det mye aktivitet på himmelen i Trondheim. Jeg rev med meg kameraet ut på den nye balkongen vår, og tok noen spontane bilder uten stativ. Bildene er tatt mot vest.

Nordlys Nordlys Nordlys Nordlys

(alle bilder: Judith P. Abrahamsen©2015)

h1

Nød lærer kjøkkenvegrende kvinne å lage middag med lite utstyr

søndag 12. april 2015

Det skulle jo bare være for en kort stund. Dessuten er så godt som alle kjøkkenredskaper nedpakket etter brannen, med unntak av en kasserolle som vi fikk lurt med oss noe senere. Resultatet er at vi nå straks bor på 5. måneden i en liten leilighet med et knøttlite kjøkken og minimalt med utstyr.

Den første tida hadde vi kun stekeovnen. Ikke noe annet. Da ble det mye frossenpizza og ostesmørbrød. Men man går veldig lei av det etterhvert. Så noe måtte jeg finne på for å få mer variasjon på middagene. Det var ingen løsning å kjøpe en masse nytt utstyr. En del av utstyret overlevde muligens brannen, men er altså nedpakket. Vi har ennå ikke oversikt over hva som overlevde og hva som må erstattes. Dessuten er det ikke plass til så mye her. Lite skapplass, og lite benkplass. Mikrobølgeovn var det bare å glemme å ta med.

Likevel har vi sett oss nødt til å kjøpe noen småting etterhvert som behovet har vært overhengende. Kokkekniv, osthøvel, potetskreller, vannkoker, en liten rasp, et par plastboller, et par små skjærefjøler, visp. Og aluminiumsfolie. Masse aluminiumsfolie.

Så er det selvfølgelig det at jeg (som tidligere nevnt) ikke er spesielt glad i å lage mat. Ikke liker jeg å kokkelere, og ikke liker jeg å vaske opp. Og på dette lille kjøkkenet uten oppvaskmaskin så må det vaskes opp hele tiden. Så det har vært behov for å finne middager som ikke krever spesielt mye forarbeid, og som kan stekes i stekeovn og/eller i maks én kasserolle. Det bør dessuten trenge så lite diskplass som mulig og også helst generere så lite oppvask som mulig.

Ved hjelp av litt kreativitet, litt googling og litt tilpassing, har jeg kommet opp med noen middagssretter som har egnet seg ganske godt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne på å skrive om mat her på bloggen, men her er noen eksempler:

Baconsurret kyllingfilét

Baconsnurret kyllingfilétDette smakte vi første gang på besøk hos svigermor. I alle fall en variant av denne, og så har jeg tilpasset litt etter hukommelse, evne og tilgjengelig utstyr/råvarer. Du trenger (til 2 personer):

2 kyllingfiléter (à ca. 150 g)
4–6 baconstrimler (alt etter hvor store filétene er og hvor glad du er i bacon)
2–4 ts pesto (f.eks. à la Genovese)
Olivenolje
Pepper etter smak
Ris
Salat etter ønske

Sett stekeovnen på 180–200°, og finn fram et fat eller ei fjøl som du kan behandle rått kyllingkjøtt på.

Bruk en ildfast form, eller lag en form av aluminiumsfolie (se bildet). Pensle (hvis du har pensel) bunnen med litt olivenolje. Skjær filétene nesten i to på langs, og legg inn passe med pesto. Dryss gjerne litt pepper over, men ikke så mye.

Gjør klar ildfast «form» og fyll kyllingen med pesto.

Brett sammen filétene igjen og surr baconstrimlene så tett rundt filétene som mulig. Begynn under, og avslutt med en liten overlapp. Legg den ferdigsurrede filéten i den ildfaste formen og pensle over med litt olivenolje.

Legg de ferdigsnurrede filétene i «formen» og pensle med litt olivenolje

Legg de ferdigsnurrede filétene i «formen» og «pensle» med litt olivenolje

Sett formen på en rist midt i ovnen i 25–30 minutter. Den skal ikke stå for lenge, men det er viktig at kyllingen blir helt gjennomstekt. Mens kyllingen steker, kok ris, og lag en salat som kan serveres til.

Ferdig

Ferdig stekt. Ta gjerne en stikkprøve på om kyllingen er gjennomstekt.

Dersom du i motsetning til oss har en ekstra kasserolle, kan du sikkert også servere en saus til, for eksempel en lys fløtesaus, foreslår svigermor. Eventuelt en béarnaise.

Pitapizza

pitapizzaDet tar ikke så veldig langt tid før man er gørrlei av ferdigpizza, særlig også når alternativene begrenses fordi deler av husstanden ikke tåler en ellers vanlig ingrediens i ferdigmat. Med begrenset med plass og ressurser er det ikke så enkelt å få laget pizza helt fra grunnen av heller. Da er pitapizza veldig enkelt. Du trenger (til 2 personer):

2–4 pitabrød
Peppes pizzasaus el.l.
¼ pakke med kokt skinke
2 sjampinjonger
1 liten paprika
revet ost

Sett ovnen på ca. 220° og legg frosne eller halvtinte pitabrød på en rist. Egentlig er det fritt fram her. Fyll på med hva du vil! Hjemme hender det at jeg baker pizzabunner, lager egen pizzasaus, og steker pizzafyll med kabonadedeig og egenkomponert krydderplanding, men her i eksilet så fungerer Peppes sin pizzasaus ganske greit, i alle fall helt til vi blir lei av smaken, som er litt særegen. Peppes pizzasaus er å få kjøpt, sammen med en del andre Peppes-produkter, i vanlig dagligvare.

Ta et pitabrød og sleng oppå det du måtte ønske og like

Ta et pitabrød og sleng oppå det du måtte ønske og like

Dryss over revet ost etter din smak.

Dryss over revet ost etter din smak.

Som fyll her har jeg valgt ingredienser som kan brukes direkte, og som ikke krever koking eller steking. Så foreløpig går det i vanlig kokt påleggsskinke som skjæres i små strimler. Deretter sjampinjong i skiver og paprika i strimler.

Dryss revet ost over, og stek i ovnen i ca. 10 minutter. Enklere kan det nesten ikke bli!

Laks i folie

laks3Her har jeg hentet inspirirasjon hos bl.a. godfisk.no, og har gjort noen små tilpasninger, særlig på ingredienssida. Du trenger (til 2 personer):

2 ark med aluminiumsfolie
2 laksefiléter
2 dl Crème Fraîche
1–2 poteter
1 stor paprika
½ rødløk
Hvitløk, salt og pepper etter smak
1–2 gulrøtter

Sett stekeovnen på 180–200°. Lag ark av aluminiumsfolie, ca. kvadratisk.

Smør 1-2 ss med Crème Fraîche utover midt på arket. Skrell potet og skjær løvtynne skiver. Her kan ostehøvel være et nyttig verktøy. Jeg legger potetskivene i ett lag ut over den utsmurte Crème Fraĉhen. Ikke legg tjukt lag med potet, for da vil den bruke lenger tid på å bli ferdig kokt/stekt.

Skjær paprika i strimler, og rødløk i små biter, og legg dette i en stripe oppå laget med potet. Krydre med litt salt og godt med pepper og hvitløk (etter smak). Her bruker jeg gjerne hvitløkspulver av merket Rajah, kjøpt på asiabutikk, men pressede hvitløksbåter fungerer selvfølgelig også.

Legg laksefiléten på toppen, og topp det hele med ca. 1 ss Crème Fraîche.

Dander ingrediensene midt på foliearket

Dander ingrediensene midt på foliearket

Brett sammen foliearket slik at det blir en tett pakke, og sett midt i ovnen. La stå i ca. 15–20 minutter. (Godfisk.no skriver 15 minutter, men erfaringen her er at det blir litt for lite.)

Før sammen hjørnene og pakk sammen endene i toppen slik at pakken blir tett

Før sammen hjørnene og pakk sammen endene i toppen slik at pakken blir tett

Mot slutten av steketida, rasp 1-2 gulrøtter som serveres til. Pakken med folie serveres som den er. Åpne opp, legg på litt gulrot, og nyt.

Risengrynsgrøt

Med én kasserolle kan man lage risengrynsgrøt. Men det tar litt tid å lage, for her i gården skal det ikke lages på hurtigris. Jeg pleier å gi grøten et oppkok, og så la den stå i stekeovnen med lokk over på ca. 50° i 1–4 timer, alt etter hvor lenge det er til middag. Her må det altså planlegges litt. Når gryta har fått godgjort seg en stund, koker jeg opp grøten igjen, og lar den koke mens jeg sper i med melk til risen er mettet. På denne måten blir risen så myk at den nærmest smelter på tungen. Risengrynsgrøt som må tygges er ikke noe godt.

Grøten serveres med kanel og sukker, samt smørøye for den som liker det.

Pannekaker

pannekake2Ja, du leste riktig. Men det må sies at dette er juks de luxe. Men det funker. Flere butikker selger for tiden ferdigstekte pannekaker i 8-10-pakninger som bare skal varmes i stekeovnen i noen minutter. Kjapt og enkelt. Det er ikke like godt som hjemmelaget, men det fungerer i eksil.

Sett stekeovnen på i underkant av 180°, og fordel pannekakene litt utover rista. Hvis de ligger i én bunke, så bruker den midterste så lang tid på å bli varm at de ytterste blir tørre. La de stå i ca. 5–8 minutter. (Du kan også pakke dem inn i folie og varme dem slik, men da tar det en del lenger tid å få dem gjennomvarme.)

Fordel de ferdigstekte pannekakene litt utover rista

Fordel de ferdigstekte pannekakene litt utover rista

Server med det du måtte like å ha på: blåbær, sukker, rømme osv. Jeg har ikke tatt meg bryet med å prøve å steke bacon i stekeovnen her, men det burde gå an hvis man gjerne vil ha bacon til pannekakene.

Noen tips?

Er du en mer kreativ kokk enn meg? Har du noen tips til gode, enkle og lite ressurskrevende middagsretter? Hvorfor ikke dele din oppskrift i kommentarfeltet under? Vi har som nevnt over noen begresninger her i eksilet som vi ev. må ta hensyn til.

h1

Posten midlertidig borte

lørdag 4. april 2015

Selv om eksil-leiligheten ikke er så veldig langt unna vårt egentlige hjem, valgte vi å bestille midlertidig ettersending av posten sånn at vi skulle slippe å dra opp på Risvollan hele tiden for å hente post.

Vi bestilte tjenesten via nettsidene til Posten, og bestilte ettersending til 30. april (i første omgang). Dette kostet den nette sum av 595 kroner. Ja, du leste riktig. Og hvis vi må forlenge ettersendinga, noe det kanskje ser ut som vi må, så skal Posten ha enda mer betalt i tillegg til et gebyr for endringen.

I beskrivelsen av tjenesten sier Posten at «Det vil ta minimum 2 dager ekstra før posten er fremme på din midlertidige adresse», og vi tenkte at det kan da umulig ta evigheter å videresende posten fra 7036 til 7037…

…så feil kan man ta.

Det som uansett ikke blir videresendt

Det første problemet vi oppdaget var alt det som ikke videresendes. Én ting er at vi ved bestillingen måtte oppgi våre navn og fødselsnumre, sånn at det kun er post som er adressert til en av oss – med navn – som blir videresendt. Det vil si at post til sånt som kommer adressert til f.eks. Norsk Esperanto-Forbund eller Trondheim esperantoklubb el.l. fordi vi har verv, og ikke er adressert med navn, ikke blir videresendt.

Det gjelder også post til forlaget mitt, som er registrert som foretak. Selv om det er et enkeltpersonforetak, kreves det en separat – og enda dyrere – ettersendingsavtale via bring.no. I ren trass droppa jeg det, selv om innboforsikringen nok hadde dekket det også. Det kommer ikke så mye post, tross alt. Det sendes mest post ut.

Det andre, noe jeg oppdaget her om dagen, er at det slett ikke er bare Posten som leverer post for tida. Det finnes f.eks. et firma som heter Norpost AS, som distribuerer reklame og informasjon for kundene sine. På grunn av div. medlemsskap havner det med jevne mellomrom et blad i posten av den sorten. Dette omfattes selvfølgelig ikke av Postens ettersendingsavtale. Det må gjøres separat hos Norpost, men de tilbyr for tiden ikke denne tjenesten. De tilbyr kun å stoppe posten midlertidig, men det er til gjengjeld gratis, da, det skal de ha.

Det tredje er selvfølgelig den type post som leveres av lokale små «postbud» som leverer lokale gratisaviser, samt papirer fra borettslaget.

Når vi likevel er innom leiligheten på Risvollan med ujevne mellomrom, så stikker vi derfor samtidig bortom postkassen, og det hører til unntakene at den er tom. Og det er ikke bare på grunn av unntakene over.

Dagens fangst (2. april)

Det som skulle vært videresendt

For en del av det som absolutt skulle være videresendt havner likevel i postkassen vår hjemme. Særlig ser det ut til å ramme Jardars lokalavis, Vestlandsnytt, som rett som det er ikke blir videresendt til eksilet, men som havner i postkassen på Risvollan. Dette skjer også en gang i blant med andre sendinger, men det virker som om Vestlandsnytt er spesielt hardt rammet. Vi har ikke ført statistikk, men dette skjer relativt ofte, i alle fall ukentlig.

Men det skulle bli verre…

Den 27. mars kom det en lapp i postkassen på Nidarvoll om at det var kommet en sending som var for stor for postkassen. Denne lappen var påklistret en ettersendingslapp. Det var altså lappen med varsling som var videresendt. Dermed ble spørsmålet: hvor skal jeg hente denne? Post i butikk på Risvollan eller Post i butikk på Nidarvoll?

Sporingsinfo på appen

Sporingsinfo på app

Dagen etter skanna jeg strekkoden på varsellappen med sporingsappen til Posten, og siste melding der, datert samme dag, sier at «Mottaker har fått ny adresse. Sendingen er omadressert og videresendt til mottaker.» Da er den sikkert kommet til Nidarvoll, tenkte jeg. Det jeg også da la merke til var at forrige oppføring i sporingsappen, som sa «ankommet Risvollan» var datert 17. mars. Hva? 17. mars? De har altså brukt 11 dager på å finne ut at denne pakken skulle videresendes?

Jeg stakk innom Post i butikk på Nidarvoll, men der var det ikke kommet noen sending ennå. Jenta som stod bak disken slo opp sendinga på terminalen sin og sa at den var merket som «avvik». «Håper ikke det betyr at de har sendt den tilbake til avsender!» Men etterhvert kom hun til at den sikkert var på vei til Nidarvoll, for det stod jo også at den var videresendt fra Risvollan til mottaker. Så det var bare å følge med på appen, sa hun, så kom den nok snart. Så jeg holdt et lite øye med sporinga de neste dagene.

1. april var det fortsatt ikke skjedd noen bevegelse på sporingsappen.

Videresendt duplikatmelding

Kopi av omadressert duplikatmelding

Men da jeg kom fra jobb den dagen lå det plutselig en duplikatmelding i postkassen. Eller det vil si: det var en A4-kopi av en duplikatmelding, medregnet kopi av omadresseringslappen som var påklistra den originale duplikatmeldinga som jeg ikke hadde fått. Og på duplikatmeldingslappen stod det «Hentes på Rimi Risvollan». Jaha? Ligger den på Risvollan likevel? A4-arket var påklistret en lapp med et nytt sendingsnummer. Da jeg skannet den med mobilen fikk jeg ikke noe treff. Men sendinga har altså fått nytt sendingsnummer på veien? Da er det ikke så rart at ingenting hadde skjedd på det sporingsnummeret jeg hadde fulgt med på…

Så litt utpå kvelden, fortsatt den 1. april, kjørte jeg meg en tur til Risvollan, for jeg hadde også oppdaget at det stod hentefrist 31.03 på duplikatmeldinga. Det skulle tatt seg ut som den var sendt i retur. Mannen på Risvollan skannet lappen min, og kunne fortelle at sendingen var ankommet Prix på Nidarvoll. «Javel?» spurte jeg, «Når kom den dit?» «Den kom dit i formiddag». Javel? Men det er fortsatt ingen beskjed om det på sporingsappen. «Nei, det må du nesten ta opp med Posten», sa mannen bak postskranken i butikken. Jeg var på nippet til å spørre om ikke han også strengt tatt representerte Posten, men lot være.

Nå var det blitt så sent på kvelden at Prixen på Nidarvoll var stengt,  og neste dag er skjærtorsdag, noe som betyr at neste mulighet er lørdag, påskeaften. Da jeg kom hjem igjen tastet jeg inn det nye sporingsnummeret på posten.no via en god gammeldags nettleser, og da fikk jeg treff. Der var det én melding, nemlig at sendinga var ankommet Nidarvoll.

Endelig framme

Da lørdagen kom tok vi turen innom Post i butikk på Nidarvoll, og der fikk jeg endelig utlevert sendingen. Med håndskrevet omadressering på hovedpakken og påteipet duplikatmelding, og akkurat i rett tid til å få betalt den medfølgende fakturaen før fristen.

Det hele er veldig underlig. Hva er det egentlig som har skjedd her? Pakken ble sendt fra avsender 11. mars og kom fram til Risvollan den 17. mars. Risvollan har tydeligvis både rukket å sende varsel den 17. mars (med 10 dagers videresendingstid) og duplikatmelding den 24. mars før det ble oppdaget, kanskje den 28. mars, at selve sendinga kanskje også burde bli videresendt.

I første omgang var det altså bare varsellappen som ble omadressert. Det ble også duplikatmeldingen, men før den nådde fram til meg ble den tydeligvis fanget opp av et lyst hode. Men hvorfor havnet pakken på Risvollan i utgangspunktet?

Vi er jammen glade for at vi ikke bor midlertidig et helt annet sted. Enn om vi f.eks. hadde hatt midlertidig adresse på Sunnmøre? Da hadde det ikke bare vært å stikke en kjapp tur hjemmom for å sjekke postkassen!

h1

Stille natt…

tirsdag 18. november 2014

Mandag 17. november ble det (igjen) annonsert med tidenes himmelfyrverkeri hos diverse nettaviser. Det var dags for meteorstormen «leonidene» igjen. Det mest magiske tidspunktet skulle visst være i 22.30-tida den kvelden.

Nå har jeg generelt dårlig erfaring med disse «stormene», og har til gode å få sett en skikkelig stor en. Vi var ute en kveld for noen år siden, og da var det veldig, veldig stille. Men så plutselig kom det ett eneste gedigent, helt fantastisk, stjerneskudd, noe som gjorde at den kalde turen ut ikke føltes helt som en bomtur. Men det var også alt som skjedde den gangen.

Leonidene 2014 skulle ikke vise seg å være noe unntak i så måte. Vi fant oss et noenlunde mørkt sted litt utenfor byen rundt nevnte tidspunkt. Men dessverre var det veldig disig i nord-øst, og fortsatt litt for mye lys i horisonten, noe som gjorde at det var vanskelig å se noe som helst i retning Løven, som i tillegg lå veldig lavt på himmelen.

Leonidene 2014

Stjernebildet Løven kan skimtes like over låvetaket nede til høyre. (Foto: Judith P. Abrahamsen, klikk for større versjon)

Vi så faktisk to eller tre bittesmå stjerneskudd. Men de dukket opp i en helt annen retning. Så da snudde vi fokus og kamera mer mot øst og i retning Orions belte. Ikke bare var det der det lille som skjedde skjedde, der var horisonten også mye mørkere, så det var faktisk mulig å se noe – om det i det hele tatt skulle skje noe.

Jeg kjørte kameraet på en del 20-sekundseksponeringer i håp om at noe skulle bli fanget opp. Men, nei. Det eneste jeg fikk ut av dette var en noenlunde ok timelapse av stjernenes bevegelse. Ikke dumt det heller, da.

leonidene 2014, 22 bilder i sekvens

22 bilder i sekvens tatt ca. hvert 20.-30. sekund. (Foto: Judith P. Abrahamsen)

Kanskje hadde vi sett mer om vi hadde stått lenger ut over natten når Løven hadde kommet litt lenger øst og litt lenger opp på himmelen, men det var tross alt arbeidsdag dagen etter.

Men i desember kommer Geminidene, og da satser vi på bedre forhold. Men da kommer sikkert månen i veien…

 

h1

Bilvaskemaskinkomplikasjoner II

tirsdag 12. mars 2013

Som tidligere nevnt har jeg at anstrengt forhold til bilvaskemaskiner.

For at det ikke skal forsvinne ut i glemselen, gjengir jeg her på bloggen de to historiene som jeg i sin tid postet på usenet. Under kan du lese som den andre hendelsen (den første er her).

Bilvask med komplikasjoner

Postet første gang på no.alt.frustrasjoner, 10. november 2002 (inntil videre tilgjengelig også via Google groups)

Jeg har hatt et par traumatiske opplevelser i bilvaskemaskiner. Se bl.a hva jeg opplevde med gamlebilen (Toyotaen): [URL]

Foto: David Hewitt

Illustrasjonsfoto: David Hewitt

I går måtte jeg vaske bilen, pent nødt. Den så ikke ut. Og på grunn av soltaket har jeg dårlig erfaring med børstefri vask da det harde trykket gjør at det kommer inn vann.

Jeg dro til Statoil på Nidarvoll, Trondheim, da jeg har Statoilkort (kjekk sak).

Først var det fem biler i kø. Lang ventetid. Jeg hadde aldri vasket bilen der før, så jeg ble litt forundret over opplegget. Det er to biler inne i maskina. Første avdeling er forvask og underspyling eller noe og andre avdeling er vaskeavdelig med børster og tørking.

Underspylinga gikk greit, men så kom børstevasken.

Børstene rullet avgårde bakover, men de fortsatte liksom, og holdt på lenge der bak før de bestemte seg for å komme framover igjen. Så kom de på høyde med forhjulene. Der ble de stående og spole. Rundt og rundt på samme sted. Så stoppet de. Leeenge. Begge de grønne pilene lyste, men porten åpnet seg ikke. Så startet de igjen, men fortsatt på samme sted. Så stoppet de.

Da kom betjeningen, og ville til å rygge ut hele køen og begynne helt på nytt igjen! (Å nei, tenkte jeg. hvorfor skjer det alltid meg?).

Grunnen var nemlig at bilen min var for kort for børstene! Sensorene fikk problemer! Hæ?

Men jeg bare sa at det gikk greit, den var jo forsåvidt ferdigvasket, og fikk kjøre ut.

Jeg ser for meg scenarioet der statoilmannen får hele den frustrerte køen til å rygge bakover, og hvem kommer ut av vaskehallen sist? Ja, ei jente, til overmål blond. Nei, da fikk heller bilen lufttørke.

Men, hva er egengtlig minimumslengde i en børstevask? Det står jo plakater om makslengde, men minimumslengde var noe nytt. Er den den samme overalt?

Noen som kjenner til dette? Evt. hvor jeg kan dra neste gang?

Krysspostet, FUT satt.

judith

VW Polo ’96

%d bloggere like this: