Posts Tagged ‘oversetting’

h1

Å oversette til esperanto

fredag 10. juni 2016

Legu la artikolon en Esperanto: Traduki Esperanten

Siden 2004 har jeg hatt lov til å oversette tegneserien Pondus til esperanto. Til å begynne med oversatte jeg enkeltstriper som fortsatt blir publisert i Inter ni dirite, tidsskriftet til Norsk Esperantoungdom. De publiseres også på deres nettsider. Etterhvert fikk jeg samlet nok striper til å gi ut et helt album. Albumet Pondus: Maltrafoj kom ut i 2013 på eget forlag. Jeg har selv ingen formell utdannelse innen oversetting. Men i dette oversettingsarbeidet har jeg virkelig fått respekt for den utfordrende jobben det faktisk er å være oversetter.

De som kjenner tegneserien Pondus vet at Frode Øverli ikke legger noe imellom når det gjelder det å finne på nye ordtak, uttrykk og kraftsalver. Noen striper er så interne at de lar seg rett og slett ikke oversette direkte, og disse og lignende ting måtte oversettes med tanke på hva som ville være forståelig for en som leser det på esperanto. Esperanto har også sin helt særegne felleskultur som jeg kunne utnytte.

Her fikk jeg god hjelp særlig av Jardar, men også av de øvrige medlemmene i Trondheim Esperantoklubb, som stilte som korrekturlesere og språkkonsulenter. I den mest intensive perioden brukte klubben 15–30 minutter på hvert klubbmøte, «Pondusa kvaronhoro» (Pondus-kvarter), til gjennomgang av oversettelser.

Uttrykk og idiomer

Pondus og bikarakterene i serien bruker mange lokale referanser og norske (og bergenske og øverliske) idiomer i språket sitt.

Generelt når man oversetter fra ett språk til et annet, så må man ha som mål å fange ideen i kildeteksten og oversette denne ideen til målspråket. En direkte ord-for-ord-oversettelse kan fort bli en veldig dårlig tekst, og noe en som har språket som morsmål eller dagligspråk aldri ville sagt eller skrevet. Målet har derfor vært å oversette til idiomatisk esperanto. Altså oversette dialogene så tett opptil slik esperanto brukes i dagligtalen.

Et lite, men konkret eksempel, kan være replikken hvor Jokke svarer på en påstand med uttrykket «fare for det, ja». Stripen er ikke publisert på esperanto ennå, bare oversatt nå nylig. Replikken kunne blitt direkte oversatt til f.eks. «jes, estas risko por tio» (ja, det er fare for det), noe som er en helt korrekt og gangbar setning på esperanto. Men det er ikke det en esperantist ville sagt i denne situasjonen, og det ville oppfattes mye mer konkret (at det faktisk er fare for det) enn det replikken egentlig legger til grunn. I stedet ble uttrykket oversatt til «mi timas ke jes» (direkte: «jeg frykter at ja»). Dette er et uttrykk som mer gjenspeiler slik esperanto bli brukt i det daglige, også i denne situasjonen. Og det finnes massevis av slike eksempler.

Her følger noen andre men mer spesielle eksempler på liknende utfordringer (klikk på bildene for å se større versjoner):

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50. Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s 50.
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

(Å) tilte – et ord som bokstavelig betyr å sette på skrå, men som i overført betydning kan forstås som å bli noe litt mer enn lettere irritert. Påsan har vært til frisør og uttaler at «pappa kommer til å tilte». Å oversette ordet direkte (oblikviĝi) blir helt feil, men meningen overlever ved å oversette ordet til «eksplodi», som ganske riktig betyr å «eksplodere», og som kan brukes overført også på esperanto.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 172
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 39
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Manitu! – et uttrykk jeg for min del bare har sett i Pondus-litteraturen, som i sin tur sannsynligvis har det fra Sølvpilen. Et tegneserieblad som var mye lest av særlig gutter på 70- og 80-tallet. Manitu er en indiansk gud fra den tegneserien. De færreste utenfor Sølvpilens lesergruppe vil dermed ta den referansen. Hva kan så erstatte Manitu! som kraftuttrykk? Det nærmeste esperantosamfunnet kommer en slags superhelt, er språkets opphavsmann, Ludvig Zamenhof. Esperanto har en kjælenavnsendelse, -ĉj-, f.eks. «paĉjo» (pappa) som er kjælenavnvarianten for «patro» (far). Dermed ble uttrykket «Je Luĉjo!» født. På norsk ville det tilsvare noe à la «ved Ludde!».

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 113 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 113
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 60
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Menighetsblad – Pondus er ombord i fly og har følgende å bemerke om maten han får servert: «Dette er tørrere enn et menighetsblad». Jeg vet ikke om menighetsblader finnes i andre land enn Norge, eller om det har tilsvarende innhold og distribusjon. Så «paroĥa revuo», som jo er korrekt oversettelse, vil kanskje ikke gi den samme gjenkjennbare klangbunnen andre steder. Men hva har vi i esperantoverden? Jo, masse esperantoblader! Og de er gjerne også litt interne og «tørre» i formen, slik som menighetsblader er. Dermed ble det til slutt oversatt til «estas pli seka ol esperanto-revuo». (I forbifarten overlevde «seka» som oversettelse for «tørr», men på Esperanto kan det se ut som «seka» har en litt annen overført betydning. I dag ville jeg kanskje oversatt «tørr» med «enuiga» – kjedelig.)

Hottere

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 50
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 12
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

«Hottere enn boblende pizzaost» – Dette er stripen foran den øverste i bloggposten. Påsan (kalt «Juno» – den unge – på esperanto) er hos frisøren og får servert denne lovnaden om resultatet. Men «hot» her har dobbel betydning på norsk (lånt fra engelsk). Det vil «varmega» (kjempevarm) ikke kunne ha på esperanto. En direkte oversettelse vil dermed aldri få samme snerten på esperanto. Dette var kanskje det uttrykket jeg strevde mest med i denne prosessen. Igjen var det å se litt til esperantokulturen. Hva er «hottest» eller mest applaudert der? Da måtte jeg tenke på de kongressene vi har vært på. Utsagnet ble dermed oversatt med «pli ŝika ol konciza landa salutanto», som på norsk blir noe à la «hippere enn en konsis land-hilser»*. En person som har vært på noen esperantoverdenskongresser bør ta den rimelig kjapt.

Denne stripen er også et eksempel på hvordan jeg også har prøvd å ta vare på tekststrukturer i oversettelsene. I siste bilde er dialogen «Du er steinkul!» «Jeg er stein død!». En tilsvarende betydning av ŝtono finnes ikke på esperanto. Men det var likevel viktig for meg å videreføre tekststrukturen som bruker gjentakelse. Resultatet ble dermed «Vi tute regas!» «Mi tute mortas!» (Du regjerer fullstendig! Jeg er fullstendig død!)

Personnavn

Noe verre enn uttrykk, som eksemplene over, er nok tilfellene hvor navn på lokale kjendiser eller politikere blir brukt. Internasjonale artister og kjendiser som AC/DC eller Ryan Giggs er én ting, de har jeg latt stå som de er. Å oversette AC/DC til noe annet ville vært helligbrøde, all den tid det er Pondus’ favorittband (når man oversetter er det selvfølgelig også viktig å ha oversikt over den fiktive verdenen man skal jobbe med). Men en brasilianer som leser Pondus på esperanto vet neppe hvem Valgerd Svarstad Haugland er.

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109 Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 109
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 26
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å finne en esperantopersonlighet som kan tilsvare Valgerd er vanskelig, om hun i det hele tatt finnes. Og å finne et godt ord som beskriver «fenomenet» Valgerd, er heller ikke enkelt (ja, for hva er det, egentlig?). Den aktuelle setningen i serien var «Kjakan får Tyson til å se ut som Valgerd Svarstad Haugland!», ytret av Kjakan selv mens han utgir seg for å være jente, og kødder med Påsan via nett-chat. Siden esperantomiljøet tross alt ikke er så stort, og slike personer både er vanskelige å finne og jeg heller ikke hadde lyst til å «henge ut» denne om hun hadde eksistert, så foretrakk jeg å prøve å fange ideen i utsagnet. Utsagnet ble dermed til slutt oversatt til «Kompare al Krisĉjo Tyson aspektas kiel Cindrulino!» Direkte: Sammenlignet med Kjakan ser Tyson ut som Askepott!

I samme stripen som uttrykket «tilte» dukker opp over, er det også en henvisning til Øystein Hedstrøm i bilderamme 2. Påsan vurderer å «dra en Hedstrøm» ved å kamme de få hårlokkene han har igjen over hele hodet. Om Valgerd Svarstad Haugland er ukjent for omverdenen, kan vel ikke saken stille seg noe bedre for Øystein Hedstrøm. «Heldigvis» er ikke hentesveis et utelukkende norsk fenomen. Det var bare å finne noen som var passe kjent. Valget falt på Donald Trump. Denne stripen ble oversatt i 2010, lenge før Trump bestemte seg for å blir enda mer kjent enn han allerede var…

Ordforråd

Selv om esperanto som språk er straks 130 år gammelt, så finnes det en del områder som har flere etablerte ord og termer enn andre. Språket utvilkes etterhvert som folk bruker det, så enkelte områder har et svært godt utviklet ordforråd på esperanto. Særlig botanikk, zoologi, jernbane og militære uttrykk har funnet god plass i esperantoordbøkene. Men esperantister har ikke vært særlig sportslige av seg, kan det se ut til, for ord og uttrykk på esperanto om f.eks. noe så viktig som fotball, er noe tynt. Og enda verre står det til med andre idretter.

Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59

Øverst: faksimile fra Eliteserien 6, s. 181
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 59
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Hvordan oversetter du f.eks. «tette markeringer», «kjappe overganger», keeperen er på «skogtur», «begerslag» (baggerslag) o.l. til esperanto? Med god hjelp fra Trondheim Esperantoklubb, og kanskje særlig må jeg takke klubbens sportslige alibi Kjell H. Ullestad, fant vi fram til oversettelser som var noenlunde etablerte, eller i det minste ville være forståelige for en esperantoleser. En av de mer omfattende eksemplene på vanskelige sportsuttrykk kan sees i eksemplet til høyre.

Forhåpentligvis er det bedring på vei på fotballfronten i alle fall, etter at esperanto nå har fått sitt eget fotballforbund, TEFA.

Annet

Særlig én karakter i Pondus-universet bød på utfordringer. Günther er tysker, og Øverli har gjort en del grep i hans dialoger for å understreke at han snakker med tysk aksent. Å oversette hans replikker til esperanto uten å videreføre en tilsvarende aksent, ville føre til at en del av Günthers karakter og identitet gikk tapt. Av samme årsak har jeg latt Günther hete «Günther» også på esperanto, og har ikke «esperantifisert» navnet hans.

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 159Faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Øverst: faksimile fra Eliteserien 4, s. 159
Nederst: faksimile fra Pondus: Maltrafoj, s. 34.
(Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Det viktigste grepet Øverli bruker er å la Günther bruke stemte s-er, noe som i stripene er markert ved at noen ordene er stavet med z i stedet for s. Dette måtte selvfølgelig også overføres til esperanto selv om rettskrivingen da ikke ville bli korrekt. Det er den jo selvfølgelig ikke på norsk heller, med dog. Heldigvis uttales «z» på esperanto som stemt s, dermed var det også mulig å gjøre det på den måten. Det var også viktig å plassere de stemte s-ene på steder hvor det faktisk ville være naturlig for en med tysk som morsmål å bruke stemt s. Her var det godt å ha tyskkyndige folk tilgjengelig. I tillegg har Günhter en del tyske småord i replikkene sine (f.eks. «ich» og «nein!»). Disse har også til en viss grad fått overleve.

Uoversettelig

I starten nevnte jeg at noe rett og slett ikke lot seg oversette. Her er et par eksempler også på dette. Den første stripen er uoversettelig av to årsaker: uttrykk og kultur:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 18 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

Å «gå ut» kan på norsk bety flere ting. Melka går ut på dato, det samme kan mynter gjøre. Og et menneske kan «gå ut» av huset eller «gå ut» på byen. Esperanto har ikke tilsvarende sammenfallende uttrykk med samme mening. I Norge har vi også den noe særegne regelen om at dagligvarebutikker ikke får lov til å selge alkohol etter kl. 20 på hverdager. Å oversette dette blir dermed noe meningsløst når det leses av personer som ikke kjenner norsk alkoholpolitikk.

Den andre stripen jeg vil trekke fram kommer inn under kategorien «kjente personer». I dette tilfellet ikke et navn, men et portrett, noe som gjør det bortimot umulig å finne erstatningsnavn eller -uttrykk – om det i det hele tatt er mulig i dette tilfellet:

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201

Faksimile fra Eliteserien 4, s. 201 (Pondus ©Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com)

I stripa snakker Pondus og Jokke om fotball og om ulike lag og spillere. Øverli har gjerne en salig blanding av virkelige og oppdiktede navn både på lag og spillere i sine tegninger, og her blir det diskusjon rundt én bestemt spiller. Begge står på sitt, og Jokke ringer til slutt daværende NRK-profil Arne Scheie. Pondus var tydeligvis den som tok feil. Arne har kommentert de fleste viktige fotballkampene på NRK siden 70-tallet. Han er også godt kjent blant fotballinteresserte for sin fotballhistoriske hukommelse. «Arne» dukker ofte opp i Øverlis Pondus-univers. Men å oversette «Arne» til noe mer universelt forståelig, det går jo bare ikke.

Morsomt og utfordrende

Alt i alt er det utrolig morsomt å få lov til å oversette Pondus til esperanto. Jeg har lært mye om oversetting i denne prosessen, og også lært mye esperanto. Denne prosessen har vært med på at jeg også har gjort meg en del andre tanker om oversetting generelt og esperantos rolle spesielt. Det skal jeg skrive mer om i neste bloggpost.

––
* Under åpningen på de årlige internasjonale esperantokongressene pleier det å være et fast innslag hvor én representant fra hvert land som er representert på kongressen, hilser til kongressen på vegne av sitt land (også omtalt av Jardar under avsnittet «Opninga» her). Her har mange representanter (landaj salutantoj) det for vane å hilse med mange ord, selvfølgeligheter og høytideligheter. Men de som høster mest applaus er de som hilser kort og konsist, kanskje bare med et kort «saluton el Norvegio» (hei fra Norge).

Advertisements
h1

Lernus «uoversettelige»

søndag 22. november 2009

(Esperanta versio)

Jeg driver og oversetter nettstedet Lernu! til norsk. Lernu! er et flerspråklig nettsted for å lære esperanto, og inneholder mange forskjellige typer kurs på forskjellige nivåer, samt andre læremidler og ressurser. Blant annet har nettstedet en integrert ordbok. Ordboken er også avhengig av å bli oversatt av dem som oversetter resten av nettstedet.

Esperanto-norsk-ordboken på Lernu! er foreløpig noe mangelfull, men vi er noen få sjeler som jobber med saken.

En ting som gjør denne jobben ganske omfattende er at det virker som at politikken til Lernu! når det kommer til esperanto-ordlisten, er å liste opp absolutt alle ord, inkludert enhver avledning som noen gang er brukt på nettstedet. Dette i stedet for å følge vanlig ordbokstradisjon og ta med kun grunnordet og kanskje bare noen få, nødvendige avledede ord i tillegg. Denne politikken gjør at esperanto-ordlisten på Lernu! per i dag totalt inneholder mer enn 51000 oppslagsord (i følge Lernu! sin egen statistikkside).

Esperanto er et språk som i stor grad bruker avledninger gjennom for- og etterstavelser der vi på norsk ofte har egne røtter eller mer omfattende konstruksjoner for å uttrykke det samme. Å oversette enkeltord, uten noen som helst sammenheng, fra esperanto til norsk kan dermed gi noen vanskelige utslag. Noen ganger lar det seg rett og slett ikke gjøre uten å bruke en god del ekstra plass.

For eksempel esperantoordene uzante og uzinte, som jeg kom over her om dagen da jeg klikket meg inn på bokstaven u.

Begge ordene bygger på verbet uzi, som betyr å bruke.
Etterstavelsen -ant- setter ordet i aktiv presens partisipp, og etterstavelsen -int- setter det i aktiv preteritum partisipp.
Når ordene på esperanto slutter på -e, betyr det at de tilhører ordklassen adverb, men i vårt tilfelle kan de fremdeles ta objekt (jf. engelsk «I wrote a letter using a pen»).

På esperanto kan dermed uzante brukes i sammenhenger som mi skribis la leteron uzante plumon (jeg skrev brevet ved hjelp av en penn), mi kontaktis lin uzante retpoŝton (jeg kontaktet ham per e-post) eller mi veturis uzante aŭton (jeg reiste ved å bruke bil). Uzante tilsvarer dermed både «ved hjelp av», «ved å bruke», «med», «per» osv.

Uzinte er i prinsippet det samme, men i fortid. F.eks. ŝi dormas uzinte medikamenton (hun sover etter å ha tatt mediekamenter). Hun tok altså noe før hun sovnet, og nå sover hun.

Selve ordene uzante og uzinte kan dermed oversettes til et vell av forskjellige ord på norsk, alt etter sammenhengen de står i. En ordbok full av slike ord tar dermed en god del lenger tid å oversette.

Jeg kan forstå at spesielt nye brukere av Lernu! har stor utbytte av å få tilgang til oversettelser av alle ord som er brukt i systemet, men litt av språklæringen består jo også av å lære seg de enkelte for- og etterstavelser, og å lære seg å kjenne igjen de enkelte delene av et ord og forstå hvordan elementene blir brukt.

ps. Hvis du er en av dem som sliter litt med de seks partisippene på esperanto, finnes det et ganske belysende kapittel om temaet i boken Lingvaj paĝoj.

h1

En pilegrimsvandring (3): De første dagene

fredag 21. august 2009

Programmet på årets kongress var noe av det mest omfattende jeg har vært med på. Særlig var det enormt mange kulturelle og musikalske arrangementer.

Nacia vespero

Allerede søndag kveld (26. juli) var det dags for en av de svært tradisjonelle innslagene, nemlig nacia vespero (nasjonal aften). Dette er vertslandets kveld, hvor de har mulighet til å vise de tilreisende smakebiter fra sin kultur og historie, og det kan være veldig mye flott og spektakulært å se. Forestillingen varer vanligvis 2,5–3 timer, og det er en kveld som veldig mange ser fram til med store forventninger.

Barokkdans og -musikk innledet forestillingen

Barokkdans og -musikk innledet forestillingen

For jeg har inntrykk av at veldig mange av dem som besøker verdenskongressene år etter år, er svært interessert i kulturen i det landet de besøker. Det er ikke bare esperanto som opptar dem.

Av en eller annen grunn er det veldig mye folkedans, folkedrakter og barokkdans (hvorfor akkurat barokk?) på disse forestillingene. Det har det vært på begge de tidligere UK-ene jeg har vært, og Polen ble definitivt ikke noe unntak i så henseende. Det er klart at dette er en viktig del av historien til de fleste, i alle fall nord-europeiske land, så det er kanskje ikke så rart, men det blir kanskje litt ensformig i lengden.

Det fortsatte med folkedans

Det fortsatte med folkedans

Ikke det at jeg har noe i mot folkedans/musikk (som for meg egentlig oppleves temmelig lik fra land til land), eller annen type dans. Neida. Det er mengden jeg får litt problemer med. I løpet av forestillingen i Białystok vartet de opp med fem forskjellige dansegrupper, som hver for seg hadde ca. 8-14 sang-/musikk-/dansenummer. Og til slutt fikk vi reprise på hele reportoaret til sangruppen som sang under åpningen tidligere på dagen.

En jazzballettgruppe bestående av unge jenter lot pingvinen slippe ut av egget

En jazzballettgruppe bestående av unge jenter lot pingvinen slippe ut av egget

Først var det barokkdans, så en veldig lang sekvens med folkedans, før det kom en enda lenger sekvens med mer moderne dans. Først etter en god stund – nesten to timer, kanskje – fikk vi svaret på hvorfor det var så mye dansing her. Det viser seg at Białystok blir omtalt som Polens dansehovedstad. Aha! Det forklarer jo alt.

Jeg skulle gjerne visst det litt tidligere sånn at jeg var forberedt, for nå ble vi egentlig bare sittende og lure på hva dette var for noe. «Å nei, enda et dansenummer?»

Mer eksperimentell dans og musikk ble også vist fram

Mer eksperimentell dans og musikk ble også vist fram

Men det skal de ha: artistene var fantastisk flinke. Fra de yngste (en jazzbalettende jentetrupp) til de eldste folkedanserne. Noen av dem som opptrådte var jo også profesjonelle dansere, og det de viste var skikkelig imponerende.

Men så var det dette med mengde, da. Hver av artistgruppene hadde et program som i seg selv kunne fungert som en hel forestilling. Hadde de nøyd seg med tre eler fire nummer hver, og sluttet der, så hadde vi følt oss sulten på mer, og hatt en mye mer positiv opplevelse. Men når hver av dem skulle fremføre 8–14 nummer så ble vi rett og slett stappmette, og leie.

Ja, for første gang snakket jeg faktisk med folk som hadde gått før kvelden var omme. Det var egentlig ganske trist å høre, men jeg forstod det godt. Dessverre var det ikke første gang jeg fikk overdose på en nacia vespero, og sikkert ikke siste gangen heller 🙂

Det positive her var likevel variasjonen, tross alt, selv om hver variant kom i store doser. Her var det noe for enhver smak. Her var det ikke bare gammeldans og folkedrakter, men også moderne og eksperimentell dans. De mest moderne numrene ble nok i meste laget for mange, dessverre. Det er jo ikke alle som er så glad i «dunk-dunk-musikk». De kunne nok holdt ut 3-4 numre, men ikke 20 🙂

Oppklarende mandag

Mandagen begynte kongressen på ordentlig. Da begynte det «faglige» programmet med en rekke, kall det gjerne gruppesesjoner med forskjellige temaer av ymse slag.

Her kunne man velge mellom å lære mer om hvordan man kan bruke tiden sin bedre, hvordan vi ville organisert kongressen i dag hvis vi nå skulle arrangere den første og ikke den 94. Hvordan forstå hverandre på tvers av kulturer, å lære ved hjelp av lek, og mye mer.

Jardar og jeg dro på sesjonen som handlet om oversetting i EU. Ikke fordi vi er spesielt opptatt verken av oversetting eller av EU, men fordi temaet i seg selv er veldig interessant. Det finnes nemlig en del grupper innenfor esperantobevegelsen som arbeider for å få inn esperanto som fellesspråk i EU. Altså at all kommunikasjon mellom land i EU som ikke har et felles språk, skal foregå på esperanto. I dag foregår dette i stor grad på engelsk og delvis tysk og fransk, noe som da selvfølgelig gir disse store språkene en slags høyere status og bedre stilling innenfor EU, selv om EU-lovgivningen selv likestiller alle medlemslandenes språk. Mange mener at esperanto ville nøytralisert dette problemet, og det var jo liknende ting esperanto i sin tid også ble laget for. Men esperanto ble også laget for å være nøytralt, ved å ikke være eid av noen, så om det plutselig skulle bli «EU sitt språk», hva skjer da? Interessante spørsmål, men det var et lite sidespor.

Den andre tingen det arbeides for er nemlig at alle dokumenter som oversettes skal bruke esperanto som såkalt «brospråk». Alle EU-dokumenter oversettes i dag fra originalspråk til alle offisielle EU-språk, for at alle skal kunne lese alle dokumenter på sitt morsmål. Ved å bruke esperanto i mellom disse hevdes det at man sparer enorme, særlig økonomiske, ressurser på tolking. Man slipper da unna med at f.eks. tolkene i Spania, Italia, Tyskland, Danmark osv. kan oversette fra sine språk til esperanto og tolkene i Frankrike kan nøye seg med å oversette alle disse dokumentene fra esperanto til fransk i stedet for å ha tolker for hvert av originalspråkene). Jeg har alltid funnet den ideen noe naiv. Og derfor var jeg veldig nysgjerrig på denne programposten.

Gruppearbeidet, som ble ledet av István Ertl og Brian Moon – som begge jobber som offisielle EU-oversettere – ble lagt opp slik at alle fikk en ekte EU-pressemelding utdelt på sitt morsmål. Denne skulle nå alle sammen oversette til esperanto. Siden Norge ikke er en del av EU, plukket vi med oss det danske eksemplaret, og siden det ikke var noen (andre) dansker til stede, slo vi oss sammen med tre svensker. Det ble en veldig interessant økt.

Oversetting og EU. På tavla står alle de offisieller språkene i EU listet opp.

Oversetting og EU. På tavla står alle de offisieller språkene i EU listet opp.

Resultatet var i alle fall svært interessant. Ut fra ca. 10 språk fikk vi minst like mange forskjellige esperantotekster (i alle fall så langt vi rakk å gå igjennom det før tiden løp fra oss). De var jo ikke fundamentalt forskjellige, men siden teksten jo i de fleste tilfellene allerede var oversatt fra et språk vi ikke kjente til de ti språkene, var det mange nyanser som var ganske anderledes da tekstene igjen ble oversatt til et språk alle de som var tilstede forstod, nemlig esperanto. Og alt i alt kan mange små nyanser gjøre mye med meningsinnholdet i en tekst.

Om man skulle konkludere, så kan man vel si at selv én oversettelse strengt tatt er en for mye. Å oversette oversettelsen igjen, blir en ganske så risikabel øvelse. Så dermed sitter jeg fortsatt med en følelse av at «brospråk»-ideen er en smule naiv.

Ĵomart, Nataŝa og Carina

Ĵomart, Nataŝa og Carina

Kjendiser

I min forrige bloggpost i rekken nevnte jeg esperantokjendiser. Klokken 17 mandag var det duket for flere. Da var det nemlig konsert med Ĵomart og Nataŝa. Ĵomart og Nataŝa har lenge vært blant de mest populære artistene i esperantoverden. De spiller visemusikk, og har vakre melodier og gode tekster. I de siste årene har de også fått følge av sin datter Carina, som selv har gitt ut CD.

Etter konserten sikret jeg oss signerte eksemplarer av de siste CD-ene mens Jardar tok bilde av den første dansen på kveldens ball, som også er en tradisjonell post på kongressprogrammet. Vi orker ikke å danse, men får gjerne med oss litt av musikken og dansen fra sidelinjen.

Den mest kjente satsen fra Beethovens 9. symfoni ble fremført på esperanto på bytorget.

Den mest kjente satsen fra Beethovens 9. symfoni ble fremført på esperanto på bytorget.

Ode til gleden

Selv om vi kjempet med myggen i starten, ble kveldens konsert på bytorget en stor opplevelse. Podlaskie-operaen (Podlaskie er en region, eller et voivodskap, i Polen hvor Białystok er regionshovedstad) og Filharmonien i Białystok vartet opp med blant annet Beethovens symfoni nr. 9, 4. sats – på esperanto. Med fullt kor og fire solister. En fantastisk forestilling. Jardar filmet litt med mobilkameraet, og han har lagt opp en lite snutt på sin post her.

Anderledes tirsdag

Tirsdagen begynte litt anderledes enn vi hadde tenkt. Vi møtte opp på del 2 av et foredrag i sosiolingvistikk (vi hadde vært på del 1 dagen før), og det skulle vise seg å handle om noe helt annet. Det egentlige temaet var nemlig diaspora-språk sett i lys av jiddisch og esperanto (Jeg kan ikke så mye om det, men Jardar har utdypet litt mer i posten sin her). Foreleseren (Tsvi Sadan) er opprinnelig japaner, men har konvertert til jødedommen, og er nå 100% jøde (det han manglet av gener tok han igjen så det holdt på liv og lære).

Og dermed, som nærmest «nyfrelst» jøde, virket han også mye mer interessert i å snakke om jødedom og jøder enn han var i å snakke om sosiolingvistikk. Vi lærte ganske mye om jøder og jødedom denne formiddagen, noe som i og for seg var veldig interessant. Det var en del etniske jøder til stede også, som villig vekk – og fantastisk selvironisk – øste av sin kunnskap om jøder og jødedom. Herlig!

Blant annet ble det fortalt en god del jødevitser. For eksempel:
– Vet du hva man kaller en samtale mellom to jøder? – To samtidige monologer.

Og det fikk vi i alle fall sett i praksis. Du store verden! Alle jødene som var til stede snakket i munnen på hverandre hele tiden, uten å være det minste flau over det, selv om de i aller høyeste grad var oppmerksom på «problemet». Det var ganske fasinerende å sitte og følge med på, men også ganske slitsomt i lengden. Var jo ikke mulig å høre hva noen sa til slutt. På grunn av navnet mitt, så trodde kanskje mange at jeg var jøde (Judith Abrahamsen, liksom), men jeg var i så fall en unormalt stille en 🙂

Men fordi vi egentlig var kommet for å lære mer om diaspora-språk, så ble det litt slitsomt og useriøst når det hele bare ble å handle om det å være jøde. Derfor ble det ikke så vi gikk på del tre i foredragsserien.

Da var det lingivistikk-foredraget vi var på på søndag, med oppfølging tirsdag og torsdag, langt bedre. Til og med Jardars fagfelt, noe som ikke vi ikke opplever alt for ofte. Det var Nicolau Dols Salas som snakket om fonologi i esperanto, og brukte optimalitetsteori for å forsøke å vise hva det er som kanskje skjer når vi uttaler ting «feil». Jardar uttalte at det var veldig bra, selv om det var noe forenklet av pedagogiske grunner. Vet ikke om alle var like enige i at det var forenklet. Som sofalingvist her hjemme hadde jeg i alle fall lært nok OT til at jeg forstod hva det ble snakket om, så jeg fikk i alle fall godt utbytte av foredraget.

Flere konserter og show

Kvelden ble innledet med at vi fikk med oss den forsinkede avslutningen på teater-/musikkforestillingen «Historio de Bjalistoko en piloloj» (Białystoks historie i pilleform). Et lite orkester spilte kjente og mindre kjente klassiske stykker innimellom lysbilder og fremførte tekster.

Det vi egentlig var kommet for var konsterten til bandet Chanajki Klezmer. Klezmer er en form for gammel, jødisk musikk, som har fått sin renessanse igjen. Det var en sprell levende musikkform med feiente gode rytmer, og også en og annen hjerteskjærende ballade.

En flott konsert. Men siden de kom sent i gang (ca. 30 minutter) på grunn av at forestillingen foran var forsinket, fikk vi et lite dilemma. Det skulle nemlig etter planen starte et «fajro-teatro» (ild-teater) utenfor teltet som klezmer-konserten holdt hus 15 minutter etter at vår konsert var ferdig, men siden den kom sent i gang, så nærmet jo klokka seg.

Så vi bestemte oss for å stikke fra konserten for å finne oss en god plass før flammene skulle tennes. Det var kanskje ikke så lurt.

Det vi nemlig ikke tenkte på var at noen hadde bestemt at flammene måtte vente til konserten i teltet var ferdig, noe vi fant ut etterhvert. Og som om ikke det var nok, så varte også konserten mye lenger enn opprinnelig planlagt, så det som var 30 minutter forsinkelse ble 40 minutter, 50, ja, 60 minutter!

Å vente en time var forsåvidt ikke det største problemet. Det sørget nemlig all myggen for. Den polske myggen var grusomt innpåsliten. Det var det ikke bare vi som fikk kjenne på kroppen. Mens vi stod der og slo om oss og ventet på showet som skulle begynne, var det særlig en tysker som virkelig fikk opp humøret vårt. Han drev også og slo om seg og på beina og armene, mens han utbrøt: «Ho ve, tiuj polaj kuloj! Fikuloj!» Den første setningen betyr «Fysj og fy, disse polske myggene!». Men det var den siste som fikk oss til å knekke sammen.

«Fikuloj» kan nemlig bety to ting. Den som tyskeren siktet til, er den uskyldige, og er satt sammen av forstavelsen «fi» før «kuloj», som er mygg i flertall, og blir noe sånt som «hersens mygg». Men den andre betydningen er sammensatt av de to ordene «fik» og «ulo» pluss flertallsendingen «j» (klikk på linkene for nærmere forklaring på de to ordene).

Jaja, latteren fikk oss i alle fall til å glemme de hersens myggene et par sekunder. Men det ble bedre etterhvert, og det vi ventet på var verd å vente på. Heldigvis.

Fajro-teatro

Ja, det var som det høres ut. Ildteater. Seks unge mennesker, tre jenter og tre gutter, lekte med ilden på forskjellig vis. Flott å se på, og forestillingen varte akkurat passe lenge. Ungdommne vartet opp med imponerende sjonglering, ildsluking og ildspruting, bare avbrutt av at strømmen gikk et par ganger og drepte musikken de danset til. Men en meget positiv opplevelse på tross av myggen. Når flammene kom nærmere, virket det dessuten som myggen flyktet. Men den hadde allerede satt dype spor.

Fajro-teatro

Fajro-teatro

Neste dag tok vi opp pilegrimsvandringen igjen, denne gangen i Zamehofs fotspor. Mer om det i neste post.

Jardar har skrevet om de første kongressdagene her.

[Første post fra vandringen: Warszawa]
[Andre post fra vandringen: Ankomst Białystok]
[Tredje post fra vandringen: De første dagene]
[Fjerde post fra vandringen: I Zamenhofs fotspor]
[Femte post fra vandringen: Avslutning]
[Sjette post fra vandringen: Hjemreise]

h1

«Spouse» på bokmål…

mandag 1. desember 2008

WordPress finnes på norsk, og jeg har satt både admin- og blogg-språk til norsk, bokmål.

Det går stort sett greit, og det er kjempebra at det er oversatt!
Men da jeg skulle legge inn lenker ble det litt verre. I alle fall da jeg skulle legge inn lenke til Jardars blogg.

Når man legger inn en lenke, finnes det noe som heter «linkrelasjon» (XFN forklares visst nærmere her). Men her tror jeg at det er ganske tydelig å se hvilket kjønn personen som har oversatt dette, har hatt.

På engelsk har man disse alternativene under relasjonen «family»:
child, kin, parent, sibling, spouse, none.

På bokmål ser det slik ut:
rel1

Så hvilken relasjon er Jardar for meg? Hustru? Njæ… 😐

%d bloggers like this: